Storokrysset i Oslo. Kontoret er ryddig og lyst, går i hvitt, grått og sort. En bok med rødt cover fanger blikket. Det er Good to Great. Lenge “bibelen” i næringslivet med oppskriften på hvordan et utvalg selskaper i USA gjorde det betydelig bedre enn andre i sine bransjer. På begynnelsen av 2000-tallet tok boken markedet med storm, også i Norge.
– Good to Great har vært helt sentral i utviklingen av Sector Alarm, sier Jørgen Dahl.
– Det viktigste er at vi har fått på plass de riktige menneskene, og at vi holder oss på “motorveien”. Det tok vi fra boken. Vi passerte en halv million kunder og har blitt nest størst i Europa. Forfatteren Jim Collins har forresten skrevet en personlig hilsen til meg. Det var stort for meg, som å få autografen til Bruce Springsteen eller noe, sier Dahl.
Det viktigste er at Sector Alarm har fått på plass de riktige menneskene, og at vi holder oss på ‘motorveien’.
– Måtte selge det jeg eide
Men det hjelper fint lite å ha lest bøker når man trenger penger og investorene ikke tror på deg, som Dahl opplevde på midten av nittitallet. Det endte med at han måtte selge alt han eide for å komme i gang med salg av alarmer.
– Vi hadde gjort alt etter læreboken, gjennomført spørreundersøkelser og testsalg av alarmer. Det så bra ut. Før det solgte vi sikkerhetslåser. Vi skulle rulle ut alarmene i Trondheim hvor vi hadde de beste selgerne. Men vi var tynt kapitalisert. Jeg hadde en notis i DN, og hadde noen investorpresentasjoner, men ingen trodde på oss. Vi trengte arbeidskapital. Jeg måtte selge det jeg eide, leiligheten, en utleieleilighet og bilen, den fine, røde Toyota Celica’en, forteller Dahl, som denne dagen har kjørt en Smart fortwo til jobb.
Erobre Europa
26 år senere kan Dahl skue utover Oslo fra niende etasje ved Storokrysset og sitt alarm-rike som strekker seg helt til sydspissen av Italia og består av mer enn 2.700 ansatte. I 2020 omsatte Sector Alarm for 2,7 milliarder kroner og hadde et driftsresultat på 735 millioner kroner. På reisen som startet tøft i 1995, har Dahl blitt styrtrik.
– Sector Alarm er til stede i syv land i Europa. Vi skal etablere oss i alle. Alarmpenetrasjonen, altså hvor mange som har alarm, er bare tre–fire prosent i Europa. Det kommer til å vokse enormt. Den veksten skal vi være med på og ta vår andel av, sier gründeren, som sitter på 64 prosent av aksjene i selskapet.
I 2019 fikk Sector Alarm inn en medinvestor i det amerikanske private equity-selskapet Kohlberg, Kravis Roberts & Co, bedre kjent som KKR. De kjøpte 30 prosent av aksjene for et ukjent beløp. Før det hadde Dahl aldri solgt eller tatt ut penger av betydning fra selskapet.
– KKR er verdens tredje største investeringsselskap. Det var veldig, veldig stor interesse for Sector Alarm. Det var uvirkelig. Vi var fornøyd med prisen, men det viktigste var å finne en riktig partner, sier han, som nå ikke vil kommentere beløpet han selv cashet inn.
Det var veldig, veldig stor interesse for Sector Alarm. Det var uvirkelig.
I pressen har det tidligere stått at overskuddet før skatt i hans private holdingselskap Isanor Invest økte fra 231 millioner i 2018 til 8,17 milliarder kroner i 2019.
Finansdirektør i Sector Alarm, Bjørnar Bukholm, forklarte gevinsten slik til DN:
“Dette er regnskapsmessige gevinster knyttet til interne transaksjoner i Sector Alarm-strukturen i forkant av salget, og kan ikke knyttes direkte til 30 prosent av aksjene solgt til KKR.”
Profil
Navn: Jørgen Dahl (52).
Aktuell fordi: Alarmgründeren kan vise til nok et år med særdeles sterke resultater.
Viktigste milepæl: Det er på privaten. Å få mine barn, to døtre som nå er 22 og 29 år.
Beste investering: Hytte på Hafjell, i Lunnstaden. Jeg elsker å være der. Jeg kjøpte hytta for 18–19 år siden. Det var en visningshytte. Bjørn Rune Gjelsten var så ivrig på å få noen inn at han hjalp meg med finansieringen. Det blir ikke jul uten å være der. Jeg prøver å dra til Hafjell hver helg om vinteren. Må innom Bolleland på Espa på veien.
Dårligste investering: Et oljeselskap jeg hadde fått anbefalt, Canargo. Tapte et par millioner.
Best på: Jeg hater å snakke om meg selv. Det får andre svare på.
Dårligst til: Rose andre. Gjør det lite fordi jeg synes det er ubehagelig å få ros selv. Jeg tenker andre er som meg, men jeg har skjønt at det ikke er sånn. Må minne meg selv på å skryte av andre, og særlig når de gjør det bra.
Min hverdag: Mye på reise med jobb. Fort nesten halve året. Når jeg er hjemme, tar jeg en halv time på mølla eller går en tur. Prøver å være på jobb til ni om morgenen. Som regel ut av døren klokken fire. Jeg trener litt vekter. Er sliten. Lager mat, får med nyheter og slapper av. Viktig med åtte timers søvn. Husker jeg leste i Kapital om næringslivsledere og hvor mye de jobbet og hvor lite de så barna. De var forbildene i næringslivet. Det har alltid føltes feil for meg. Når jeg er hjemme, vil jeg være til stede. Jeg har vært flink til å levere og hente i barnehage og kjøre til treninger. En balanse mellom jobb og privatliv og litt helse fungerer best for min del.
Hobby: Trening og reising. Elsker å reise. Barcelona er favorittstedet, lett tilgjengelig og ved sjøen. Fantastisk mat.
Norges dyreste enebolig
Allerede nå har Dahl omtrent røpet mer enn det som er offentlig kjent om ham. Gründeren er et ubeskrevet blad i norsk presse, selv om det har vært drypp og stor interesse rundt enkeltsaker, som at Dahl var kjøperen av hedgefondforvalter Thor Johan Furuholmens kjempevilla med strandlinje på Bygdøy til 225 millioner kroner i fjor, regnet som Norges dyreste enebolig.
Gigaboten fra Konkurransetilsynet på 424 millioner kroner for ulovlig samarbeid med konkurrenten Verisure, og som Sector Alarm godtok for å kunne gå videre og gjenopprette tilliten til kundene, gikk heller ikke helt upåaktet hen i 2019. Pressen har også skrevet om et varslet gruppesøksmål i etterkant av boten fra Konkurransetilsynet, og Sector Alarms resultater som selvfølgelig er offentlig tilgjengelige, og blir bedre for hvert år.
Hvert år på denne tiden har Dahl lenge fått en snutt i Kapital i forbindelse med vår årlige liste over Norges 400 rikeste. Fra i fjor til i år har formuen hans vokst med nesten 25 prosent. Anslaget endte på 9,5 milliarder kroner og gir Dahl en 25. plass på årets liste, opp to plasser fra i fjor. Listen kan du lese mer om i bladet.
“Mer seriøst med dress”
Etter en taktfull dialog fikk vi innpass hos gründeren som mange i Norge indirekte har et forhold til via nettopp Sector Alarm. Konsernsjefen kommer selv og henter oss i resepsjonen i Vitaminveien. Han er slank og har en gutteaktig, men noe forsiktig, fremtoning. Han er pent kledd i mørk dress og kritthvit skjorte. De brune, smale skinnskoene skinner. En smal stripe av en delikat blåfarge på sokkene er så vidt synlig.
– Vi innførte dress året etter at vi hadde startet opp i 1996 for å bli mer seriøse. Da var vi bare unggutter. Vi har holdt på det, sier han og geleider oss galant inn i heisen.
– Hvilket forhold har du til de enorme verdiene du sitter på?
Min fordel er at jeg har et ganske avslappet forhold til penger.
– Min fordel er at jeg har et ganske avslappet forhold til penger. Jeg kunne ha solgt for lenge siden hvis jeg ville. Men det er givende å drive Sector Alarm videre og ta ut potensialet, skape noe. Jeg har vært i dette siden jeg var 19 år. Det er ikke noe som har skjedd over natten. Mine barn sier: “Pappa, du kommer aldri til å slutte å jobbe.” Det føles ikke som jobb, sier han.
Jeg har vært i dette siden jeg var 19 år. Det er ikke noe som har skjedd over natten.
Fikk nær venn på flyplass
Vennene beskriver Dahl som nær og til stede. Musikkmanager og låtskriver David Eriksen ble kjent med Dahl i voksen alder. – Vi var snøfaste og kom oss ikke hjem fra Heathrow. Vi hadde noen felles kjente. Jørgen kom bort til meg i loungen. Det ble starten på et nært vennskap.
– Det høres ut som en kjærlighetshistorie?
– Haha, ja. Jørgen er veldig raus og flink til å ivareta vennekretsen sin. Han er en fantastisk rådgiver. I gode og onde dager. Vi er en gjeng på syv–åtte ulike typer, sier Eriksen, som har vært dommer i Idol og er Tone Damlis manager.
– Som person er Jørgen mange ting. Han er en familiemann. Vi er begge opptatt av å ha en nær relasjon til barna våre. Vi har vært mye med barna i huset hans ved Marbella i Spania. Er jeg på tur eller på middag med kjæresten min, er Jørgen ofte med, forteller Eriksen, som i vinter hadde sin egen realityserie på TV2 som heter “Alle elsker David” og handler om hans privatliv med samboer som bare er fire år eldre enn hans eldste barn.
– Jørgen og jeg er litt yin og yang, sier Eriksen.
– Alarmer var greia
Moren til Dahl jobbet i Forsvaret, stefaren i politiet. Faren var avismann. De har alle vært viktige for ham.
Det var venner som fikk unge Dahl til å forlate Vadsø ett år før han var ferdig på videregående.
– Jeg reiste til Saint Paul i Minneapolis i andregym. Det var et magisk år, forteller han.
Da Dahl kom tilbake, var vennene på flyttefot til Bergen og Oslo for å studere.
– Jeg ville ikke bli igjen alene i Vadsø, og tok siste året på en privatskole i Oslo, forteller han.
For å tjene til livets opphold fikk han jobb som dørselger av sikkerhetslåser. Han gikk på skole om dagen og jobbet i et lite selskap om kvelden.
– Jeg syntes ikke det var bra drevet og hadde mange tanker om hvordan det kunne gjøres annerledes. Derfor startet jeg eget firma som 19-åring. Det var ikke så kapitalkrevende.
– Hadde du allerede da talent for business?
– Nei, jeg var nok heller ung og dum. Fra mars 1989 var det fullt fokus på selskapet. De andre var russ. Jeg fikk etablert kontorer i Trondheim og Bergen. Selgerne ble oftere og oftere møtt med: “Hvorfor har dere ikke alarm?”. Jeg skjønte at alarmer var greia. Jeg hadde akkurat begynt på BI/NMH, ville gjøre meg ferdig med studiene og hadde også fått mitt første barn. Falken og Securitas var størst på alarmer. De hadde abonnementsløsninger. Jeg så at det krevde et helt annet set up enn vi hadde.
– Gamechanger i 1999
Full av pågangsmot gikk unge Dahl derfor ut og søkte etter investorer for å skaffe arbeidskapital. Det var da han endte opp med å selge alt han eide for å komme i gang i 1995. Det gikk på et vis, men det ble ikke den store butikken. Likevel var selskapet, som den gangen het Aktiv Alarm, såpass interessant at Falken ville kjøpe det for “en bra slump penger”. Dahl sa nei til Falken, som Sector Alarm siden kjøpte.
– Når løsnet det økonomisk? Når tjente du din første million?
– Det husker jeg ikke. Men det var en gamechanger i 1999. Da hadde vi 5.000 kunder. The Big Hairy Goal var 10.000. Vi så vi kom til å greie det, og ville sikte høyere, forteller Dahl.
På den tiden gav mange bort mobiler til én krone i andre bransjer. Alarmene kostet 5.999 kroner pluss noen hundre kroner i måneden.
– Vi tenkte at hvis vi gjorde som andre med mobiler, ville vi solgt for mye mer. Alarm til én krone, sier han.
– Alle trodde vi tullet
Ledelsen brukte et lite år på planleggingen og skaffe finansiering. De ansatte ble innviet i planene på julebordet på Hafjell i oktober.
– Da var vi etablert i de store byene i Norge og hadde vekterdekning og montører. Alle på julebordet ble bedt om å gå ut utpå kvelden. Det var kaldt, og de sto i finklær. Så kom det en semitrailer ned bakken som blinket og tutet. Foran på den hang et banner hvor det sto “Alarmer 2.990”. Alle jublet, forteller han.
Deretter hørtes helikopterlyd. Ut fra det hoppet to personer og rev av banneret. Under sto det “Alarm 1 krone”.
– Det ble helt tyst. Alle trodde vi tullet. Vi måtte bruke resten av kvelden på å forklare konseptet, minnes Dahl.
Fikk inn kvalifiserte folk
Deretter tok det av. Det jobbet endel svensker i Sector Alarm.
– Det var naturlig å teste Sverige, sier han.
Igjen gjennomførte de testsalg.
– Alt var etter læreboken. I dag er Sverige det største markedet i Sector Alarm, forteller han.
Utvidelsen til Sverige medførte også den første eksterne rekrutteringen på ledernivå i 2004. I 2006 fikk Sector Alarm inn kvalifiserte personer til de ulike stillingene, og ikke bare salgspersoner som ble satt i de forskjellige rollene etter hvert.
– Vi så at det å få inn dyktige mennesker er veldig viktig. Med den nye ledergruppen måtte vi finne ut hva vi skulle gjøre sammen, forteller Dahl.
Holder oss på motorveien
Det nye målet var en halv million kunder innen 2015. Opp fra ca. 80.000.
– Klarte dere det?
– Nesten. Innen salg er det provisjoner og bonusordninger som stort sett fungerer. Vi skjønte vi måtte gjøre noe mer. Det var da vi kom over Jim Collins’ bok Good to Great. Den er en studie av 11 bedrifter i USA i ulike bransjer som hadde gjort det betydelig bedre enn andre selskaper. Vi utviklet The Sector Way, basert på boken, sier Dahl og fortsetter:
– Mye av cluet er at vi holder oss på det vi kaller motorveien hele tiden. Der kan vi holde høy fart samtidig som det er sikkert. Vi har definert rutiner og prosesser og følger dem. De fire verdiene våre er veldig integrert i Sector Way. Man møter det allerede på intervjuet. Vi tror veldig på kultur, ha de riktige menneskene, og er opptatt av å skape god stemning og feirer mye.
– Hvor mange kunder har dere nå?
– 600.000. Neste mål er en million. Vi har gjort rundt 30 oppkjøp, men primært vokser vi organisk og mye via dørsalg.
Vi har gjort rundt 30 oppkjøp, men primært vokser vi organisk og mye via dørsalg.
– Hva er triksene for å lykkes med dørsalg?
– Tålmodighet. Timing. Den må være riktig. Det passer ikke å snakke midt i middagen. Og så handler det om mengde som med så mye annet.
Norge i verdenstoppen
Etter inntoget i Sverige fulgte Finland og deretter Irland. – Vi kjøpte markedslederen i Irland, som var eid av det lokale Telenor. Det var et kjempekjøp. Vi hadde tro på at vi kunne gjøre det mye bedre. Det har vi også gjort, sier Dahl.
Alarmpenetrasjonen i Norge er blant de høyeste i verden med 18 prosent. Det er kun i USA hvor flere har alarm, cirka 20 prosent, en andel som er voksende. Til sammenligning har kun tre–fire prosent alarm i Europa.
– Hvorfor har så mange flere alarm i Norge enn i sammenlignbare land?
– Det er et lavinteresseprodukt og må pushes. Grunnen til at penetrasjonen er så høy i USA er at de har holdt på med dørsalg i flere tiår. Det er det som driver penetrasjonen. I Norge var flere tidlig ute med å selge alarmer. Dessuten er det mange trehus her. De fleste har alarm fordi de er redde for brann. Det er kjedelig og ubehagelig med innbrudd, men brann kan du dø av.
Grunnen til at penetrasjonen er så høy i USA er at de har holdt på med dørsalg i flere tiår.
Vokse i Sør-Europa
Etter Irland la Sector Alarm Spania for sine føtter.
– Det er det største markedet for alarmer i Europa i antall. Det er over to millioner som har alarm der. Verisure er det nest største alarmselskapet i verden og den største aktøren i Europa. De har 1,5 millioner kunder i Spania. Det ble fristende å gå inn der. Det er bedre å være i store land og få hundretusener av kunder, sier han.
Sector Alarm er også i Frankrike.
– Hvor skal dere vokse nå?
– Først og fremst skal vi vokse i Spania, Frankrike og Italia. Men vi kommer til å være i alle land i Europa etter hvert.
– Er det noe mer å hente i Norge?
– Ja, men det er mer i andre land.
– Hvordan blir utviklingen fremover? Hva blir nye produkter og tjenester?
– Alarmer og låser blir mer og mer integrert i andre produkter. For eksempel at man kan låse opp døren via mobilen og følge med på når barna kommer hjem fra skolen. Smart home og sikkerhet smelter sammen. Aktører som Google, Amazon og Samsung kommer nok etter hvert. De har prøvd seg, men har ikke fått noe moment. De får ikke volum på produktene. Det er nok mer aktuelt at de kommer inn via aktører som oss. Produktene må fungere. Vi har et serviceapparat og montører. Hvis kundene ikke får noe til å virke, legger de produktet i skuffen.
“Siste året alltid best”
– Hvordan påvirker Internet of Things Sector Alarm og bransjen generelt? Skal dere gå inn på personlige sikkerhetsalarmer på telefonen, eller alarmer for demente og på sykehus?
– Det er noe vi har diskutert. Men det er ikke noe vi tenker på i dag, selv om vi er inne på det på strategisamlinger. Det er en annen sport. Vi er disiplinerte.
– Ville regnskapstallene for 2020 ha vært annerledes hvis det ikke hadde vært corona? Det var kanskje mange som tenkte de ikke trengte alarm fordi de likevel stort sett var hjemme?
– 90 prosent av inntektene våre kommer fra abonnement, så vi var ikke så berørt. Men det var en lang periode vi ikke fikk solgt så mye. Det påvirket resultatene noe. Særlig i Irland var det strengt en periode. Man kunne ikke banke på dører eller utføre service, sier Dahl, som selv reiste 20 uker i fjor, til tross for pandemien, for å følge opp business og også fikk corona.
– Jeg har nesten ikke sett jentene mine under corona. De bor i USA begge to. Det er bra det finnes FaceTime og Snapchat, sier han.
Jeg har nesten ikke sett jentene mine under corona. Det er bra det finnes FaceTime og Snapchat.
Den eldste har studert kunsthistorie og er gift med en kvinne fra North Carolina, hvor paret også bor. Den yngste på 22 år studerer økonomi.
– Hva er det beste året noensinne i Sector Alarm?
– Det er alltid det siste.
– 2019-tallene var betydelig svakere enn 2018-tallene?
– Det skyldtes Konkurransetilsynets bot, underliggende var de selvfølgelig bedre enn året før.
Enorm interesse
Nå eier Dahl 64 prosent av selskapet. KKR sitter på 30 prosent, mens 60–70 ledere eier de resterende seks prosentene i Sector Alarm.
– I 2017 var det noen internt som ville selge aksjer, ikke jeg. Ferd var interessert i å kjøpe. Vi hadde forkjøpsrett og benyttet oss av den. Da nærmet jeg meg 50 år, og tenkte at jeg skulle ta litt penger av bordet og få inn en partner de neste ti årene som kunne være med og utvikle Sector Alarm, forteller Dahl.
Da nærmet jeg meg 50 år, og tenkte at jeg skulle ta litt penger av bordet.
Han hadde ikke trodd at interessen for selskapet skulle være så stor og fra de største investeringsmiljøene i verden, stort sett PE-selskaper. Sector Alarm endte med en shortlist på seks kandidater de inviterte inn, KKR ble valgt.
– De er superflinke og bidrar med mye analytisk kapasitet og stort nettverk.
“Minimum med i fem år”
– PE-selskaper kjøper hele selskapet, tar grep de mener er nødvendige og selger kanskje etter tre år. KKR er mer langsiktige. De sitter ofte i seks–syv år. To tredjedeler av investeringene de har gjort i Europa er partnerskap. Dessuten har de et internt konsulenthus à la McKinsey, som vi har fått og fortsatt får hjelp av, sier han.
– Det er endel områder vi ønsker å utvikle oss på. Da var det viktig for oss å få en partner som kunne hjelpe oss. De bidrar innen mange områder, blant annet digital markedsføring, teknologi og generell analytisk tenkning.
– Det betyr at KKR skal ut om fire–fem år?
– Det håper jeg ikke. Jeg håper de skal være med lenge. Betingelsen min er minimum fem år.
– Da kan det skje noe om tre år i 2024?
– Tidligst.
– Er planen børsnotering etter det?
– Vi har ingen planer om børsnotering i dag.
Vi har ingen planer om børsnotering i dag.
Større enn salget
Et av selskapene som var interessert i Sector Alarm, men ikke nådde opp, hadde Jim Collins på besøk på et internt seminar i New York. De fortalte Collins om betydningen som boken hans Good to Great hadde hatt for Sector Alarm. Det var slik Dahl fikk en personlig hilsen av Collins. “For Jørgen, Keep turning the flywheel. Jim Collins”.
– Det var stort for meg.
– Det var vel ikke større enn å selge til KKR?
– Jo, det var omtrent like stort. Jeg fikk også tilsendt de andre bøkene hans.
– Har du lest alle?
– Nei, det er Good to Great som er bibelen.
“Belastende privat”
Midt i salgsprosessen til KKR var det duket for dramatikk. Sector Alarm fikk som nevnt en kjempebot fra Konkurransetilsynet på 424 millioner kroner for ulovlig samarbeid med konkurrenten Verisure. Sector Alarm godtok den på stedet og betalte.
– Er konkurransesituasjonen i den norske alarm- og sikkherhetsbransjen god nok?
– Ja, vi opplever at vi må på banen og krige hver dag. Det er harde tak og har vært det hele veien med stadig nye aktører.
– Boten var en stygg ripe i lakken for Sector Alarm?
– Vi tok det veldig alvorlig. Vi var ikke enige i boten, noe vår norske virksomhet har kommunisert. Det ble en avveining. Da boten kom, hadde det gått to år siden vi fikk besøk fra Konkurransetilsynet. Dilemmaet var å bruke fire–fem år på dette som rettssaker ville ført til. Eller si ok, vi er ikke enig, men vi velger å ta boten fordi vi må fokusere på andre ting: kunder, ansatte og at vi har fått inn en ny investor, sier Dahl.
Gründeren vedgår at det var belastende privat.
– Slike saker tar mye energi. Du vinner ikke uansett. Spørsmålet blir: Hvor taper du minst? Det er alltid læring i alle prosesser, også i denne selv om vi mener vi har operert innenfor loven og god etikk.
– Det er varslet gruppesøksmål i etterkant av boten fra Konkurransetilsynet. Hva er status i den saken?
– Advokatene mener det ikke er grunnlag for det, og at det strider mot norsk rettstradisjon. Retten har foreløpig ikke tatt stilling til om saken skal tillates som et gruppesøksmål, herunder om saken skal stanses i påvente av Konkurranseklagenemndas behandling av Verisures klage. Det vil trolig skje en gang i løpet av høsten.
– Hvordan forholder Sector Alarm seg til samfunnsansvar, eller såkalt ESG?
– Vi har en egen ESG-rapport som vi gir våre investorer.
– Et balltre i bakhodet
Møtet vårt med Dahl finner sted rett før stortingsvalget.
– Hvordan vil en rødgrønn seier påvirke Sector Alarms virksomhet?
– Norge er stabilt og trygt å drive forretninger i. Det spiller ingen rolle hvem som sitter i regjering.
– Har du selv gjort noen tilpasninger for å unngå arveavgift, redusere formuesskatten eller lignende?
– Nei, sier han.
Posten hans i Sector Alarm samt noen andre verdier ligger i selskapet Isanor Invest, som han kontrollerer 100 prosent.
– Debatten om formuesskatt er ømfintlig og vanskelig. Det virker ikke som om noen er interessert i å diskutere den på det nivået den fortjener. Hvis du ytrer deg, får du et balltre i bakhodet eller i kneet. Jeg har ikke tenkt å begi meg inn i en slik debatt.
Debatten om formuesskatt er ømfintlig og vanskelig. Hvis du ytrer deg, får du et balltre i bakhodet eller i kneet.
– Med business utenfor Norge kan du sikkert si noe om skattesystemet og nivået i Norge versus andre land?
– Vi styrer etter andre parametere og ser ikke på skatten i det hele tatt når vi går inn i nye land. Skatten blir som den blir.
– Ikke glad i å bade selv
– Hva har du gjort med kjempegevinsten du fikk da KKR kjøpte 30 prosent av Sector Alarm?
Dahl blir først litt stille.
– Jeg tror veldig på fokus. For meg passer det bedre med langsiktige ting som fond og penger som står uvirksomme i bank.
– Du kjøpte vel et hus også?
– Ja, jeg har bodd på Bygdøy i et år nå.
– Hvordan går det med bryggesaken Kapital nylig omtalte og hvor du går inn for 25 meter lang brygge mot tidligere eiers ønske om 100 meter?
– Den arvet jeg med boligkjøpet og har bare fulgt prosessen som var i gang. Forhåpentlig kan både fugler og beboere være uforstyrret etter hvert. Det er mer fascinerende at Kapital bruker så mye spalteplass til dette. Jeg er egentlig ikke så glad i å bade selv. Kanskje fordi jeg kommer fra Vadsø?
Jeg er egentlig ikke så glad i å bade selv. Kanskje fordi jeg kommer fra Vadsø.
Sector-samlinger
Før vi skal gå, vil Dahl vise oss en video fra en sosial samling i Spania, hvor støttefunksjonene i selskapet også får mulighet til å møtes og ikke minst blir sett.
– Det er mye lettere å ta en telefon til en kollega i utlandet som man har truffet og kjenner litt. Vi skal snart på en reise med lederne til Island fra onsdag til søndag. I helgen blir partnere også invitert med, forteller han, tar koppene våre og følger oss ut.
Det er mye lettere å ta en telefon til en kollega i utlandet som man har truffet og kjenner litt.
– Jeg skal forresten reise bort en periode nå. Men du når meg på epost. Jeg skal ned og se til driften i Sør-Europa. Hilse på folk, sier Dahl.
På veien ut slår Kapital av en prat med Viggo Skeisvoll, som kom fra Hydro-systemet i 2007 og i dag er COO. Som Chief Operating Officer har han ansvaret for alle landene.
– Jørgen har en fantastisk evne til å utvikle seg, også som leder og person. Det var en liten bedrift. Nå er det et stort konsern. Jørgen har fått inn toppfolk fra flere prestisjeselskaper og fått inn en stor, ekstern aksjonær i KKR. Han er fortsatt operativ. Det er ikke så vanlig for en gründer når bedriften har blitt så stor. Jørgen liker ikke oppmerksomhet selv. Det gjør at opptredener på scener blir veldig troverdige, mener Skeisvoll.
– Fortsatt Toyota-fan
Saint-Tropez, et par uker senere. – Først og fremst er Jørgen en fantastisk god kompis, sier fetter Glenn Tore Harila. Han er i Saint-Tropez på Den franske rivieraen med Dahl når Kapital slår på tråden.
– Jørgen har alltid vært veldig strukturert og ganske skoleflink. Jeg husker Jørgen leste bøker om hvordan bli bedre på langrenn da vi bodde i Vadsø. Da han var 15–16 år, flyttet fokuset seg fra idrett til forretninger. Jørgen var klar på at han ville gjøre noe innen business allerede da, men hva visste han ikke, sier Harila.
Jeg husker Jørgen leste bøker om hvordan bli bedre på langrenn da vi bodde i Vadsø.Glenn Tore Harila, fetter og venn
– Jørgen har ikke behov for å stikke seg ut. Men han har god selvtillit og har alltid stolt på egne meninger. Jørgen er litt forsiktig og tar ikke store sjanser, sier fetteren, som driver bilforretninger ved samme navn og er blant de større aktørene i Nord-Norge. Toyota er hovedmerket.
– Jørgen har kjøpt mye biler fra oss. Nå har han valgt å gå over til mer eksklusive merker. Men han er fortsatt Toyota-fan, sier han.
De to skal videre til Barcelona dagen etter. Der har Dahl en leilighet. – Jørgen nedsnakker alltid hvor mye han jobber. Men han har hatt flaks også.
Jørgen nedsnakker alltid hvor mye han jobber. Men han har hatt flaks også.Glenn Tore Harila, fetter og venn
– Hvordan feiret han 50-årsdagen sin?
– Fortalte han ikke det?
– Jeg glemte å spørre.
– Jørgen leide en båt ved kysten utenfor Roma. Vi var på tur noen dager. Det var en fet båt. Han måtte ha plass til alle. Jørgen er veldig, veldig generøs.
