– Det er en stor ære å få være både første kvinne og internasjonale rektor på BI. Jeg var den tredje kvinnelige rektoren på Hanken. I 30 år har det vært kvinnelige ledere der, sier den ferske BI-rektoren, Karen Spens, som kommer fra jobben som rektor ved Hanken School of Economics i Helsingfors i Finland. En stilling hun har hatt siden 2015.
– I en periode var jeg den eneste kvinnelige rektoren i Finland, og i dag finnes det fortsatt bare tre rektorer av 14 mulige. Utviklingen går sakte. Vi har for få kvinnelige ledere i topposisjoner, men det blir bedre. Dette er en av sakene jeg vil jobbe med her på BI, og jeg håper å vise gjennom eksempel. Jeg vil motivere kvinner til å satse på toppstillinger gjennom å vise at det er mulig. Alt er mulig, sier Spens, som har reist verden rundt og besøkt skoler og vært gjesteforsker internasjonalt.
Jeg vil motivere kvinner til å satse på toppstillinger gjennom å vise at det er mulig. Alt er mulig.Karen Spens, første kvinnelige rektor på BI
Hun har mange tanker og ideer som ikke bare skal ta BI, men også Norge, videre innen utdannelse og gjerne også innen likestilling.
– Jo høyere opp du kommer i private og offentlige ledelser i Finland, desto færre kvinner finner du. Jeg hadde blitt overrasket hvis det samme ikke gjaldt her. Det vil jeg gjøre noe med. Mangfold er viktig, og ikke bare når det gjelder kjønn, sier Spens.
58-åringen brenner for utdannelse og liker å jobbe med studenter, og en av grunnene til at hun takket ja til jobben på BI, er at hun visste at hun trivdes både i Oslo og på handelshøyskolen. Da hun fortsatt var professor på Hanken, var hun nemlig med i en forskergruppe på BI. BI har også tre av de viktigste internasjonale akkrediteringene for handelshøyskoler, noe som gjør at de kan kalle seg en “Triple Crown School”, og Spens har sittet i styret eller hatt engasjementer i alle de tre akkrediteringsorganene. Hun kjenner dermed skolen godt.
Mangfold er viktig, og ikke bare når det gjelder kjønn.Karen Spens, første kvinnelige rektor på BI
– Sannheten er at jeg trivdes godt på Hanken og var ikke ute etter ny jobb, men ble headhuntet. Jeg ser på dette som en ny utfordring ved en større institusjon. BI er nesten ti ganger større enn Hanken, også personalmessig, sier BI-rektoren, som begynte i jobben 1. august.
Oppmuntrer studenter til å dra på utveksling
Fra før har Spens en doktorgrad fra Hanken fra 2001, og ble professor i Supply Chain Management and Corporate Geography i 2007. Siden har hun hatt en rekke lederstillinger ved Hanken, blant annet som prorektor for utdannelse fra 2010 til 2015. Spens har også hatt flere internasjonale styreverv, blant annet som medlem i EQUIS-komiteen, et internasjonalt akkrediteringssystem som spesialiserer seg på høyere utdannelsesinstitusjoner for ledelse og bedriftsadministrasjon.
Hun har også vært styremedlem i Association to Advance Collegiate Schools of Business (AACSB) og Association of MBAs og Business Graduates (AMBA & BGA). Gjennom disse vervene har hun fått operasjonell og strategisk erfaring fra ulike handelshøyskoler og universiteter i en rekke land i Europa, Asia og Sør-Amerika. Og Spens er selv svært tydelig på viktigheten av internasjonal erfaring.
– Å ha et globalt fokus og være internasjonal er en viktig del av studier på handelshøyskoler. En utfordring nå etter pandemien blir å få internasjonale studenter tilbake hit, og få studentene våre til å dra på utveksling. Dette kommer til å bli et større spørsmål i fremtiden på grunn av bærekraft- og miljøfokuset. Noen studenter velger å ikke dra på utveksling på grunn av miljøet. Vi må også tenke igjennom hvor mange forelesere vi skal ha på besøk, og hvor mange og hvor ofte vi skal sende ut med tanke på klimaavtrykk.
Kort historie om Handelshøyskolen BI
1968: BI blir omorganisert fra et privateid aksjeselskap til en selveiende stiftelse.
1969: Stortinget vedtar å gi BI statsstøtte for studier på dagtid. I løpet av få år ble BIs posisjon i samfunnet radikalt endret.
1975: Gjennombruddet kommer når BI setter ned en egen forskningskomité.
1980-årene: Økonomenes tiår, og BIs tiår. BI blir anerkjent som en handelshøyskole.
– Vil studenter dra på utveksling til utlandet også i fremtiden?
– Jeg tror det blir både og. Bedrifter vurderer også hvor mye de skal sende sine ansatte på reiser. Korte reiser faller gjerne bort, og man drar heller på lengre besøk hvor du får et større utbytte, gjerne under et opphold i flere måneder eller over en lengre periode. Internasjonal erfaring er superviktig. Arbeidsgivere vil ha ansatte med internasjonal erfaring. Jeg oppmuntrer studenter til å dra på utveksling.
Arbeidsgivere vil ha ansatte med internasjonal erfaring. Jeg oppmuntrer studenter til å dra på utveksling.Karen Spens, BI-rektor
Konkurrerer med NHH om de beste studentene og ansatte
Spens tror heller spørsmålet blir om de skal bytte ut kortere reiser med digitale løsninger. I EU finnes det allerede initiativer for virtuell utveksling, men for å få skikkelig kulturell utveksling må du dra ut selv, mener Spens, og hun har klare råd til studenter.
– Alle bransjer ønsker internasjonal erfaring og god språkkunnskap. Å forstå internasjonale relasjoner vil være like aktuelt i fremtiden, uansett hvilken bransje man begir seg inn i. Bedrifter sier også at de vil ha ansatte som er sosiale og kan bygge nettverk. I tillegg må du ha en viss teknologiforståelse. Du må ha en balanse mellom god fagkunnskap og forståelse av nye metoder og teknikker, samt forståelse av bærekraft, sier Spens.
– Er dette pakket inn i studiene på BI?
– For at en handelshøyskole skal bli akkreditert er det et must å dekke dette. Du kan ikke gå gjennom studiene og ikke har forståelse av disse aspektene. Alle de best akkrediterte skolene har det i dag.
I Norge har vi to høyt akkrediterte handelshøyskoler, den offentlige institusjonen NHH og privatdrevne BI. Spens mener at dette utgangspunktet betyr at de konkurrerer på litt ulike måter og vilkår.
Mange forskere på ulike institusjoner samarbeider om forskning. Vi lever ikke i et vakuum innen forskning. De beste jobber med de beste.Karen Spens om konkurransen med NHH
– Det er fint at vi har to handelshøyskoler i Norge som er såpass gode og synlige internasjonalt. Som utdannelsesnasjon forvalter vi et felles omdømme. Det er viktigere at vi synes internasjonalt og jobber internasjonalt. Vi må passe på å utvikle dyktige økonomer i Norge, både for det norske arbeidsmarkedet, men også det internasjonale. Samarbeidet mellom skolene er viktig. Mange forskere på ulike institusjoner samarbeider om forskning. Vi lever ikke i et vakuum innen forskning. De beste jobber med de beste. Den interne konkurransen vi har i Norge handler om å få de aller beste studentene og det aller beste personalet.
Studier i endring etter pandemien
Pandemien har også vært med på å skape nye utfordringer for utdannelsesinstitusjonene, og Spens forteller at de fortsatt jobber med effektene av den.
– Alle handelshøyskoler hadde utfordringer med det store digitale hoppet under pandemien. Nå jobber skolene med hvordan de skal få studentene tilbake til skolebenken. Studenter ønsker fleksibilitet. Mange har blitt vant til å sitte hjemme. Vi må finne en løsning som passer for alle studenter – den beste måten å drive undervisning på i dag.
– Har dere tvunget alle studentene tilbake til skolebenken på BI?
– Vi jobber med å finne en best mulig balanse mellom digital og fysisk undervisning. Av pedagogiske grunner er det bedre å komme på plass på skolen. Men vi kommer nok til å legge opp til en mellomting.
BI-rektoren tror også noen studenter har større behov for å være fysisk til stede på skolen enn andre.
– Er du i starten av bachelorstudiet ditt, har du større behov for å være til stede for å bli kjent med folk og samarbeide med andre studenter. Jobber du med en masteroppgave eller en enda høyere utdannelse, vil du kanskje jobbe mer i fred, og da trenger du ikke å være på skolen i like stor grad. Vi jobber med å finne en god løsning på dette, sier finlandssvensken.
Finlandssvensk, ikke finsk
Selv om Spens er født og oppvokst i Helsingfors i Finland, sier hun at de fem prosentene som er finlandssvensker i Finland, er svært opptatt av å ikke bli omtalt som finner.
– Svensk er vårt morsmål, og vår nasjonalitet er finsk, men vi er finlandssvensker, påpeker hun.
Men Spens har likevel kulturell likhet med både sine finske og norske naboer.
Det finnes mange likheter mellom finner og nordmenn. Vi liker også å gå i naturen.Karen Spens, fersk rektor på BI
– Det finnes mange likheter mellom finner og nordmenn. Vi liker også å gå i naturen. Det er noe jeg tror nordmenn og finner har til felles. Det andre vi liker er å være på vår “stuge”, eller hytte.
Spens har fortsatt mye familie i Finland, og sønnen har gått i mors fotspor ved å studere på Hanken etter flere år som ishockeyspiller i USA, mens datteren studerer ved Politecnico di Milano. Ektemannen ble på sin side med til Oslo.
– Men vi har beholdt hjemmet vårt i Helsingfors. Vi har familie der, så vi reiser nok litt frem og tilbake.
– Man må leve som man lærer
Nå ser Spens frem til å ta fatt på oppgavene hun står overfor på BI. Hun forteller at hun trives godt i lederrollen fordi hun liker å inspirere, motivere og støtte andre med å lykkes. Hun er også glad i holde taler. Hennes beste lederegenskaper tror hun likevel er at hun liker å jobbe med mennesker, er empatisk og god til å lytte. Nå håper hun å kunne lede gjennom eksempel – som første kvinnelige rektor på BI.
Det blir lettere å få frem flere kvinner i lederroller hvis du har forbilder du kan se opp til. Man må leve som man lærer.Karen Spens, første kvinnelige rektor på BI
– Det blir lettere å få frem flere kvinner i lederroller hvis du har forbilder du kan se opp til. Man må leve som man lærer.
– Hva er dine beste råd til arbeidssøkende studenter?
– Ta eksamen. Det er den beste investeringen du gjør. Det er også viktig å få internasjonal erfaring. Det vil arbeidsgivere ha i dag. Og bli med på det sosiale; bygg nettverk og vær med i en studentforening. Studietiden er den beste tiden i livet ditt. Du må nyte den tiden, men også fokusere på å studere når du først gjør en så stor investering i deg selv. Grip mulighetene når de kommer. Man angrer sjelden på det man gjorde, men heller det man ikke gjorde, konstaterer BI-rektoren.
