Knapt noen konsernsjef i selskapene på Oslo Børs har bare den ordinære fastlønnen. Noen unntak finner vi selvfølgelig, men på lønnstoppen er det som regel den variable lønnen, ikke den faste, som dominerer.
Hvis vi konverterer den ordinære lønnen til Otellos konsernsjef Lars Boilesen fra dollar, ender vi på cirka 5,3 millioner kroner. Det er en knapp million mer enn han hadde i årslønn et år tidligere. Det store løftet, som gjorde at dansken endte opp med en samlet på godtgjørelse på 42,5 millioner kroner, kommer fra bonuser, aksjer og opsjoner. Han firedoblet beløpet fra 2020, da tallet lå på tett oppunder ti millioner kroner.
Otello har stort sett kvittet seg med all innmaten etter at nettleseren Opera ble solgt i 2016. Nylig falt Otello-aksjen kraftig, men det skyldes at selskapet nærmest tømte kontantbeholdningen og delte ut drøyt 1,9 milliarder kroner i utbytte til aksjonærene.
Mye aksjer og opsjoner
Akers konsernsjef Øyvind Eriksen hadde også en solid lønnsøkning i 2021 – nesten en tredobling fra 11 millioner til drøyt 30 millioner kroner. Men her har covid spilt en sentral rolle. Eriksen halverte sin lønn i store deler av 2021, og i dette året avsto han også fra en vesentlig del av bonusene.
Guillaume van Gaver gikk av som konsernsjef i Link Mobility i mai etter nærmere tre år som konsernsjef. Hans faste årslønn i hans siste år i konsernledelsen var på 4,2 millioner kroner, men igjen er det en kombinasjon av bonuser, aksjer og opsjoner som gjør at van Gaver endte opp 2021 med en samlet godtgjørelse på tett oppunder 30 millioner kroner.
Adevintas konsernsjef Rolv Erik Ryssdal kunne også glede seg over et solid løft i godtgjørelsen – fra 17 millioner til 26,5 millioner kroner. En av disse millionene kom fra løftet i fastlønnen, men den største økningen kom fra et bonusprogram som hele Adevinta-ledelsen kunne nyte godt av i fjor.
Ledelsen i ABG Sundal Collier er også partnere i et såkalt stille selskap der konsernsjef Jonas Ström i fjor kunne hente ut til sammen 20 millioner kroner. Svensken er med dette ikke den høyest lønnede i selskapet, men han økte i hvert fall den samlede godtgjørelsen i fjor med nærmere åtte millioner kroner.
Odfjell Drillings konsernsjef frem til mars i år krøp også over 20 millioner kroner. Takket være en firedobling av bonusutbetalingene sammenlignet med 2020 ble den totale lønnen til Simen Lieungh mer enn doblet til 20,5 millioner kroner.
Moderat økning i børslokotivene
Bortsett fra Aker glimrer de aller største børslokomotivene helt på toppen av lønnslisten. Anders Opedal hadde sitt første hele år i 2021 som konsernsjef i Equinor, etter at han ble ansatt i november 2021. Inkludert et par tillegg endte den faste lønnen til Opedal i 2021 på 11,5 millioner kroner. De variable godtgjørelsene i form av bonus og aksjer i LTI-programmet lå på 5,5 millioner kroner og ga Opedal en årslønn i sitt debutår på 17,3 millioner kroner.
På sjefskontoret i Schibsted kunne også Kristin Skogen Lund glede seg over en pen lønnsøkning fra 13,5 til drøyt 17 millioner kroner. Det viktigste bidraget til økningen kom for henne også fra den variable honoreringen. For Skogen Lund utgjør også bidraget til pensjonen en solid bit av den samlede inntekten – i 2021 lå dette på 2,7 millioner kroner.
Orkla er ytterligere et eksempel på en av børsens tungvektere, og selskapet har også skiftet ut konsernsjefen i år. Nils K. Selte overtok jobben fra Jaan Ivar Semlitsch i april, sistnevnte har hatt jobben siden august 2019. I sitt siste år som Orkla-sjef økte Semlitsch den samlede lønnen til 16,5 millioner kroner – i første rekke takket være mer enn en dobling av bonusene.
I Mowi har Ivan Olle Vindheim sittet som konsernsjef siden november 2019, og før dette var han finansdirektør i det samme selskapet i syv år. Sammenlignet med mange av hans kolleger har Vindheims samlede lønn vært svært stabil, i fjor ble den faktisk redusert med et par hundre tusen kroner til 16,4 millioner. Den ordinære lønnen økte med 400.000 kroner til 6,9 millioner, men på de øvrige postene var det små justeringer i motsatt retning.
Den samme svært moderate lønnsjusteringen fikk også Telenors konsernsjef Sigve Brekke – han økte sin samlede godtgjørelse med 70.000 kroner – til 15,1 millioner. Telenor nøler ikke med å fortelle at Brekkes grunnlønn økte med 3,2 prosent – helt i tråd med lønnsøkningen for resten av de ansatte i telekonsernet.
I flere av de andre børslokomotivene økte også lønnen til konsernsjefen svært moderat i 2021. Kjerstin Braathen og DNB føyer seg helt inn i rekken. Man kan jo selvfølgelig spørre om en halv million kroner er en moderat økning, men hennes samlede godtgjørelse fikk et løft i den størrelsesorden til temmelig nøyaktig 15 millioner kroner. Braathens vanlige årslønn økte med fem prosent.
For Svein Tore Holsether i Yara pekte pilene så vidt i negativ retning. Hans samlede godtgjørelse ble redusert fra 14,3 til 14,1 millioner kroner.
Nederst på stigen
I den helt andre enden av skalaen hadde administrerende direktør Harry Bøe i NTS en årslønn på 1,6 millioner kroner. Hvis vi plusser på styrehonorarene, ender den samlede godtgjørelsen på 1,8 millioner. Frøys konsernsjef Helge Gåsø endte opp et lite hakk over med en samlet lønn på 1,9 millioner kroner.
Salmars Gustav Witzøe forsyner seg heller av overskuddet enn å fylle opp lønningsposen, og han nøyde seg med temmelig nøyaktig to millioner kroner i 2021. Det skal bli interessant å se hva hans etterfølger Linda L. Aase har fått av betingelser. Hun overtok som konsernsjef etter Witzøe i mai.
Eilert Hanoa er også både konsernsjef og en av de største eierne i Kahoot, og han endte 2021 med en samlet lønn på 2,5 millioner kroner.
