Helt øverst på listen over styrelederhonorarene i børsnoterte selskaper finner vi riktignok både arbeidende styreleder Bijan Rahmani i DNO og Riulf Rustad i Noreco, med henholdsvis 7,1 og 4,5 millioner kroner i årlig godtgjørelse, men selv blant tungvekterne på Oslo Børs er det ingen flere som matcher honorarnivået til de 30 største selskapene på Stockholmsbørsen.
Daglig leder Gunnar Eckbo i Styreinformasjon har hentet inn tall fra det svenske Næringsdepartementet som viser at alle styrelederne i disse 30 selskapene har et årlig honorar på over 1,7 millioner svenske kroner. Eckbo har jobbet med styresaker i 20 år, og han er hvert år også engasjert i kåringen av årets styreleder i Norden og Women’s Board Award i Norden og Sveits.
– Øverst på den svenske listen finner vi Ericsson med 4,2 millioner, fulgt av Volvo med 3,8 millioner og Handelsbankens styreleder med 3,6 millioner i årlig godtgjørelse, forteller Eckbo.
Til sammenligning betaler elleve av selskapene på vår hjemlige børs over en million kroner i honorar til styrelederne. Snittet er selvfølgelig langt lavere, men klarte i forrige styreperiode for første gang å passere 600.000 kroner med et par tusenlapper.
Norsk akilleshæl
– Jeg tror man knapt nok finner noen styreledere i svenske børsnoterte selskaper som har et honorar på under millionen, sier Eckbo. – Hvis man skal rekruttere nordisk eller internasjonalt, nytter det ikke å gjøre det med et honorar på 600.000 kroner.
Hvis man skal rekruttere nordisk eller internasjonalt, nytter det ikke å gjøre det med et honorar på 600.000 kroner.Gunnar Eckbo, daglig leder Styreinformasjon
Eckbo henter frem et konkret eksempel fra en prat med en potensiell styreleder fra det danske selskapet Vestas Wind Systems, en av verdens største produsenter av vindturbiner med hovedkontor i Danmark. – Han hadde rett og slett ikke råd til å komme til Norge.
Blant selskapene på den svenske børsen finner vi også selskaper som H&M, Alfa Laval, Atlas Copco og Telia. – Disse er mer globale og internasjonale, og da må man ha dyktige styreledere som de betaler for. Styreledere med internasjonal erfaring og kompetanse kan få på plass langt større verdier enn den millionen han eller hun får for jobben, mener Eckbo.
– Det er akilleshælen til norske selskaper at man ikke får inn de tunge og profesjonelle styrelederne internasjonalt eller fra Norden som skaper store verdier. Får man inn en dyktig person med global kompetanse som kan ta de riktige beslutningene og utvikle bedriften, snakker man om hundretalls millioner i økt omsetning.
Får man inn en dyktig person med global kompetanse som kan ta de riktige beslutningene og utvikle bedriften, snakker man om hundretalls millioner i økt omsetning.Gunnar Eckbo, daglig leder Styreinformasjon
Moderate tungvektere
Listen fra Sverige, der alle styrelederne har et honorar på over 1,7 millioner kroner, omfatter de 30 selskapene med størst markedsverdi. I Norge er situasjonen nærmest snudd på hodet ved at tungvekterne slett ikke er de som betaler best. Av de 11 selskapene med et honorar på over millionen finner vi bare tre av børsens tungvektere. Equinor DNB og Telenor betaler for eksempel sine styreledere langt under millionen.
– I Norge er man veldig opptatt av at man ikke skal betale for mye, men man må se på hva personen skaper av resultater. Hvis man kommer inn i ti eller 15 nye land, kan det skape store verdier.
– Med ny regjering er det enda mer snakk om moderasjon?
– Ja, man skal ikke betale for mye, men da må de læres opp om dette med verdiskapning. Og det er et fag, styrelederjobben innebærer et fag gjennom den erfaringen de har fått internasjonalt. Og den har en stor verdi. Man må lære de rødgrønne som nå kommer at det er kompetanse man betaler for og som kan gi langt større verdiskapning enn den godtgjørelsen man betaler.
Man må lære de rødgrønne som nå kommer at det er kompetanse man betaler for og som kan gi langt større verdiskapning enn den godtgjørelsen man betaler.Gunnar Eckbo, daglig leder Styreinformasjon
En av Eckbos kjepphester er at styrelederen bør ha et honorar som ligger på halvparten av konsernsjefens. Knapt noen av styrelederne i de børsnoterte selskapene er i nærheten av dette. Hvis styreleder Olaug Svarva i DNB skulle få et årlig honorar som nærmet seg halvparten av konsernsjef Kjerstin Braathens nivå, ville hun da også ende opp med en godtgjørelse som også ligger over de svenske honorarene. Svarva har en godtgjørelse på drøyt 600.000 kroner, mens Kjerstin Braathens grunnlønn er på cirka ti millioner kroner.
Alle tallene i våre beregninger er hentet fra den styreperioden som ble avsluttet ved årets generalforsamlinger. Det vil i hovedsak si perioden april/juni 2020 til april/juni 2021. Flertallet av børsnoterte selskaper praktiserer fortsatt en modell der generalforsamlingene vedtar styrehonorarer med tilbakevirkende kraft, og derfor må vi også bruke disse tallene for samtlige selskaper for å få sammenlignbare tall.
Hvert år går imidlertid en liten håndfull selskaper over til å vedta honorarene for den kommende styreperioden – den som nå er i full gang. Argumentet for en slik ordning er naturlig nok at styremedlemmene – ikke minst de nyvalgte – får langt større oversikt over hva de kan vente seg.
Vi holder også honorarene for arbeidet i styreutvalg utenfor og tar kun med “grunnlønnen”. Børsnoterte selskaper er pålagt å etablere et revisjonsutvalg, og for dette arbeidet betales medlemmene ekstra – også styrelederen.
Median på 500.000
Snittlønnen for vårt utvalg av nærmere 140 børsnoterte selskaper økte med seks prosent, men på toppen av honorarlisten fikk to av styrelederne et kutt i honorarene. Kristian Siem i Subsea 7 har nok en temmelig stor innflytelse på honorarnivået, det er for eksempel ingen valgkomité i selskapet, og hans honorar ble kuttet fra 1,9 til 1,6 millioner kroner. Henry Hamilton i TGS måtte akseptere et enda større kutt, fra 1,9 til 1,55 millioner kroner.
Medianen for styrelederhonorarene hadde samme økning i nivåene, opp cirka seks prosent fra 470.000 til 500.000 kroner.
Blant honorarvinnerne i forrige styreperiode finner vi både Harald Espedal i Solstad Offshore og Glen Ole Rødland i AqualisBraemar . Begge to startet imidlertid på et svært lavt nivå. Espedal fikk doblet honoraret fra 289.000 til 575.000 kroner, og har dermed nesten tatt igjen forspranget til gjennomsnittet. Rødland økte med 75 prosent – fra 200.000 til 350.000 kroner – men han kan glede seg over at årets generalforsamling økte honoraret for inneværende styreperiode ytterligere til 500.000 kroner.
I sitt første år som styreleder i Bank Norwegian fikk Klaus-Anders Nysteen et honorar som med 800.000 kroner lå 60 prosent over nivået til forgjengerens.
For styrelederne i børsens tungvektere ble imidlertid honorarløftet svært beskjedent, og dette har også vært normalen de siste årene. Disse selskapene er opptatt av at økningen i honorarene skal være moderate – og ikke i nærheten av å kunne ta igjen sine svenske konkurrenter.
Vi har allerede nevnt Olaug Svarva i DNB, hun hadde da også den største prosentvise økningen av selskapene med størst markedsverdi på børsen. Hennes honorar fikk et løft på tolv prosent til 612.000 kroner.
Orkla , Gjensidige , Salmar og AF Gruppen nøyde seg med et honorarløft på mellom fire og syv prosent, mens Storebrand , Schibsted og Tomra nøyde seg med et par–tre prosent. Equinor , Telenor , Norsk Hydro og Mowi beholdt styrehonorarene på samme nivå.
Energi over millionen
Hvis vi driller ned på børsens bransjeinndeling, er det uten tvil energisektoren som honorerer styrelederne best. DNO, Noreco, Subsea 7, TGS og Prosafe ligger alle høyt på honorarlisten, og med disse inne i regnestykket ligger snittet for alle energiselskapene på over millionen.
Finanssektoren har de siste årene ligget svært nær snittet for hele børsen, og det er fortsatt tilfelle. Styrelederne i de 15 børsnoterte selskapene fikk et løft i snitthonoraret fra 575.000 til 605.000 kroner.
Industri er den klart største av sektorene på børsen, i vårt utvalg har vi med hele 33 selskaper. Styrelederne i disse selskapene hadde et langt større løft enn for resten av børsen – en økning i snitthonoraret fra 440.000 til 490.000 kroner. For IT-selskapenes styreledere økte snitthonoraret fra 440.000 til 470.000 kroner.
Growth-snitt på 235.000
Tallene vi så langt har presentert gjelder hovedlisten på børsen, men mange av de selskapene som har fått størst oppmerksomhet det siste året er notert på Euronext Growth. Mange av selskapene på den listen er nettopp blitt notert, og det er derfor ikke blitt meldt inn rapporter fra generalforsamlinger, men vi har hentet inn oppdaterte tall fra drøyt 60 av Growth-selskapene.
Honorarsnittet ligger naturlig nok langt under snittet på hovedlisten. Styrelederen i House of Control er med sitt honorar på 600.000 kroner den eneste som er i nærheten av å kunne matche nivået på hovedlisten, snittet for hele utvalget ligger på cirka 235.000 kroner.
Men dette er igjen bare “grunnlønnen”. – Det er mange relativt nystartede selskaper på Growth-listen, og da er det naturlig at de ligger lavt. Men i tillegg er de avhengige av at styrelederen har en resultatbonus eller aksjeopsjoner. sier Eckbo. – Det er viktig for oppstartsselskaper. Det er langt viktigere enn i etablerte selskaper at styrelederne kan oppnå en suksessfee.
Det er mange relativt nystartede selskaper på Growth-listen, og da er det naturlig at de ligger lavt.Gunnar Eckbo, daglig leder Styreinformasjon
Eckbo vil også ha inn kvotering i styrene på Euronext Growth, men han kan glede seg over at tre av styrelederne i de tolv selskapene som honorerer best er kvinner. Masha Strømme leder styret i Exact Therapeutics, Åse Aulie Michelet i Csam Health Group og Ann-Christin Andersen i Quantafuel.
– Det er interessant, og det betyr at kvinnene har vært flinkere til å markedsføre sin kompetanse inn mot nyere selskaper.
