Kronikk: Nicolai Skarning
Lovproposisjon 131 om forbud mot å benytte vikarbyråer (bemanningsbyråer) ved arbeid av midlertidig karakter ligger nå i Stortinget etter krav fra LO. Formålet er å begrense bruken av vikarbyråer. I tillegg kommer et forbud i forskrift mot bruk av vikarbyråer i byggenæringen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.
Fra det generelle forbudet er landbrukssektoren unntatt, slik at også Senterpartiet kan godta forslaget. Alt ligger derfor til rette for at forslaget går gjennom i Stortinget i løpet av høsten, og at vi får vesentlige innstramninger i bruk av bemanningsbyråene i Norge. Det blir mindre fleksibilitet i norsk arbeidsliv.
Derfor vil LO bemanningsbyråene til livs
Bakgrunnen for LOs krav ligger i at LO ønsker topartsforholdet arbeidsgiver – arbeidstaker, og at en tredjepart, vikarbyrået, ikke skal forstyrre denne relasjonen. Det er nemlig i topartsforholdet ansatte lettere fagorganiserer seg, krever tariffavtale og faste hele stillinger. Medvirkningen på arbeidsplassen lettes. Topartsforholdet er således bra for mange arbeidstakere og for LO, som på denne måten får flere medlemmer. Dette er hensyn som har støtte hos de fleste fagforeninger og i det politiske miljø. Et underliggende moment er at bremsing av bemanningsbyråene kan gjøre det litt vanskeligere for utenlandske arbeidstakere å komme inn i Norge, og at man dermed styrker norske arbeidstakeres posisjon.
Ikke alle er enige med LO
Imidlertid er det også en god del arbeidstakere som ønsker å arbeide i vikarbyrå og få prøvd seg hos flere arbeidsgivere. Fordi de er fast ansatt hos bemanningsbyrået, og ikke hos oppdragsgiver, er det lettere og mindre risikabelt å sette dem i arbeid, selv om de har hull i CVen eller ikke behersker godt norsk. De kan likevel får prøve seg. Dessuten er det fagforeninger som ønsker større frihet for arbeidstakerne enn det LO vil. Akademikerne har for eksempel protestert mot lovforslaget fordi deres medlemmer, som bl.a. er selvstendige oppdragstakere og konsulenter, risikerer problemer. Regnes de som bemanningsbyråer, fordi de har til formål å leie seg ut, så kan de nektes å gjøre dette. Deres og mange andres frihet risikerer å skrenkes inn i LOs kamp mot bemanningsbyråene.
Arbeidsgiverne skjelver
Festtalene om trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv har ikke betydning på dette området. Her er det en part som dikterer de andre. En samlet arbeidsgiverside har protestert mot innstramningene fordi de er engstelige for at bedriftene ikke får tak i rett bemanning til rett tid, og at dette igjen vil gå ut over produktiviteten og bedriftenes leveringsevne. SMB Norge er særlig engstelig for de små bedriftene i distriktene, for eksempel fiskemottak og fiskeforedlingsbedriftene, fordi disse har vansker nok med å få tak i folk i dag. Regjeringen har imidlertid avvist alle innspillene fra arbeidsgiverne i saken.
Festtalene om trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv har ikke betydning på dette området. Her er det en part som dikterer de andre.Nicolay Skarning, advokat (H)
Muligheter som gjenstår
Der bedriften har tariffavtale med stor fagforening, for eksempel forbundene i LO, vil de fortsatt kunne leie inn fra bemanningsbyråene etter tidsbegrenset avtale med de tillitsvalgte. For dem som ikke har tariffavtale med stor fagforening, vil det imidlertid være forbudt å leie inn fra bemanningsbyrå for arbeid av midlertidig karakter. Men det vil fortsatt være lov for alle å leie inn ved reelle vikariater, der ansatte er syke osv.
Ved arbeid av midlertidig karakter har bedriften selv mulighet for å ansette midlertidig. Denne adgangen tas ikke bort. Dermed kan man tenke seg at bemanningsbyråene kan bistå med å finne arbeidstakere som bedriftene kan ansette. Her ligger et mulighetsrom.
Dessuten vil det fortsatt være tillatt å kjøpe tjenester som kantine, vakt, renhold osv, uten at disse må ansettes direkte. De forskjellige bemanninger og tjenester har flere navn som tjenestekjøp, bemanningsentrepriser, underentrepriser, outsourcing, bruk av selvstendige oppdragstakere, kontraktører mv. Men ny innleiebestemmelse risikerer å begrense dette området noe.
Ny definisjon av innleie
Lovproposisjon 131 oser av mistenksomhet overfor landets bedrifter, og hva disse kan finne på for å unngå å ta sitt arbeidsgiveransvar alvorlig. Derfor foreslår regjeringen en ny definisjon av innleie, for å motvirke plasseringen av arbeidsgiveransvaret ut i entrepriser. Dette er formuleringen:
"Ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Andre relevante forhold er blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet."
Regjeringen har med dette ment å utvide innleiebegrepet, og er i så møte et visst oppgjør med den rettspraksis som Høyesterett har lagt seg på, bl.a. i bemanningsentreprisespørsmålet i Norwegian, som Norwegian vant.
Unntak, overgangsordninger og distriktene
Det vil gis noen unntak og det vil bli gjennomført noen overgangsordninger. Men her må man først se an behandlingen i Stortinget. I Stortinget knytter spenningen seg mest til hva Senterpartiet gjør. Det er vanskelig nok i dag å rekruttere riktig arbeidskraft til distriktene. Den forbudstid som nå kommer, vil ikke gjøre dette lettere.
