Gjestekommentar: Erica Dalstø i SEB
En reservevaluta er en utenlandsk valuta som sentralbanker eller andre finansielle myndigheter har som en betydelig del av sine valutareserver. Valutareserver er avgjørende for en nasjons økonomiske velvære. Uten tilstrekkelige reserver kan et land være ute av stand til å betale for kritisk import eller betjene sin utenlandsgjeld.
Russland hadde offisielle reserver verdt 630 milliarder dollar ved utgangen av januar. Av dette utgjorde 73,5 prosent utenlandsk valuta, og 21 prosent besto av gull. Reservene skulle støtte valutaens stabilitet i tilfelle en økonomisk krise. Sanksjonene mot Russland har gjort en stor del av reservene ubrukelige.
Dollar på pallen
Sentralbankenes globale valutareserver utgjorde 12.830 milliarder dollar ved utgangen av tredjekvartal 2021. Av dette var mer enn 90 prosent kjent eller, som IMF vil si, allokert. Med en andel på 59,2 prosent av totale reserver er dollaren den ubestridte reservevalutaen i verden. Dette har gjort det mulig for USA å ha store tvillingunderskudd i årevis – det vil si både budsjettunderskudd og underskudd på driftsbalansen – og samtidig et høyt gjeldsnivå fordi dollarens attraktivitet har garantert utenlandsk finansiering.
Bortsett fra et midlertidig løft i kjølvannet av krisen i eurosonen har det de siste tiårene vært en klar trend at USD-andelen har falt fra en topp på 72,7 prosent tidlig på 2000-tallet. Dagens andel er fortsatt uforholdsmessig høy tatt i betraktning at amerikansk økonomi som andel av verdensøkonomien er redusert langt mer.
Avglobalisering gir redusert behov for reserver
Akkumuleringen av valutareserver de siste tiårene er fornuftig gitt økt globalisering. Men krigen mot pandemien og nå krigen mot Ukraina, med påfølgende forsyningsforstyrrelser, vil sannsynligvis øke fokuset på nasjonal sikkerhetspolitikk for å sikre fremtidig tilgang til kritiske komponenter og energi. Behovet for store valutareserver vil avta, noe som innebærer mindre etterspørsel etter verdens største reservevaluta.
En vekker
I motsetning til gull, som er en fysisk eiendel, eksisterer valutareserver i form av eiendeler (og en tilsvarende forpliktelse) på en konto. Dette gjør det mulig for regjeringer å sanksjonere og effektivt fryse et annet lands valutareserver. Når Russland nå mister tilgangen til sine utenlandske valutareserver, er det blitt sendt et signal til alle land om at de ikke kan regne med å få tilgang til pengene sine i tilfelle økt spenning. Dette er ikke første gang USA viser sin økonomiske makt. USA har via sanksjoner effektivt avskåret pengemyndighetene i Iran, Venezuela og Afghanistan fra å få tilgang til sine egne reserver. Dette kan fungere som en vekker for forvaltere av valutareserver rundt om i verden: å holde på dollar – eller hvilken som helst valuta – som en forsikring mot kriser gir mindre mening hvis det er fare for konflikt med valutaens utsteder.
Økt diversifisering
Et første skritt kan være å øke diversifiseringen, men reserveforvaltere kan komme i en vanskelig posisjon da det er begrenset med egnede alternativer. Sentralbankenes beholdning av gull vil sannsynligvis øke, men tilgangen er begrenset. Euroen, som for tiden står for 20,4 prosent av de allokerende reservene, er det naturlige alternativet, men ikke hvis målet er å skjerme ens egen valuta mot amerikanske og europeiske myndigheters innflytelse. Andre mindre valutaer er attraktive, men som angitt – for små. Kina kan bli en attraktiv kandidat, men er ikke et reelt alternativ før landet åpner kapitalregnskapet sitt. Andre eiendeler som kryptovalutaer kan finne veien til reserveforvalternes porteføljer i fremtiden, men det er fortsatt mange hindringer å overvinne. På kort sikt er gull og andre valutaer vinnerne på bekostning av dollar.
Med økt diversifisering ut av dollar som en begynnelse, og en vurdering av hele valutareserve- rammen på lengre sikt, utfordres USAs økonomiske makt, og den amerikanske økonomiens svake strukturelle fundament synliggjøres. Prosessen vil gå sakte, men dollaren står overfor et historisk vendepunkt.
