Gjestekommentar: Thomas Nielsen i First Fondene
Forenklingene medier og økonomer ofte bruker, gjennom å forklare bevegelser i enkelte typer aksjer basert på sektorrotasjon mellom vekst og verdi, er etter min oppfatning bare fordummende.
La oss først definere kategoriene
I MSCI World Value er selskapene med lavest Pris/Bok (P/B), Pris/Inntjening (P/E) og Pris/Utbytte. Typisk har selskaper med lav P/B mye materielle verdier som er lette å kopiere, samt lav kapitalavkastning. Dette tenker jeg er et ulogisk kriterium. Å kategorisere aksjer ut ifra utbytte er kanskje et hakk mer logisk, men likevel langt unna optimalt. Mange selskaper har mulighet til å allokere kapital mot lønnsomme investeringer som kommer aksjonærene til gode i større grad enn utbytte. P/E synes jeg er et fornuftig kriterium. Inntjening er en viktig driver for verdiskapning, og jo mer verdiskapning en får for pengene, jo bedre er det.
MSCI World Growth defineres gjennom fem ulike vekstkriterer basert på utvikling i salg og inntjening på kort og lang sikt. Inntjeningsvekst er den viktigste langsiktige avkastningskilden. Samtidig er det nødvendig med salgsvekst for å oppnå inntjeningsvekst på lang sikt (driftsmarginen kan ikke stige uendelig langt). I sum synes jeg dette er noenlunde fornuftig, men å kjøpe noe fullstendig uten å se på prislappen er en risikabel strategi, i alle fall på kort sikt.
Verdi og vekst har begge fornuftige kriterier i seg, men samtidig alvorlige mangler. En stil jeg synes er mer fornuftig, er kvalitet. MSCI World Quality bygger på avkastning på egenkapital, stabilitet i inntjeningsvekst og lav belåning. Jeg synes alle tre kriteriene er fornuftige, men ikke nok i seg selv.
Ser vi på siste 25 år, har MSCI World Quality gitt en årlig avkastning på 10,3 prosent, som er noe høyere enn Growth på 8,7 prosent, Value på 7,2 prosent og selve verdensindeksen på 8,1 prosent. Det høres kanskje ikke ut som forskjellen er så stor, men grafen under illustrerer hvor store forskjellene blir over tid, når renters rente-effekten spiller seg ut.
I praksis, hva gjør vi?
I fondet FIRST Veritas, som jeg forvalter, kvalifiseres aksjer med basis i score på syv kriterier som prøver å trekke det beste ut fra de ulike stilene:
1. Salgsvekst (Fra Growth)
2. Avkastning på egenkapital (Fra Quality)
3. Cash-conversion (Eget kriterium)
4. Marginstabilitet (Fra Quality)
5. Belåning (Fra Quality)
6. Verdsettelse (Fra Value)
7. Syklisk fase (Eget kriterium)
Tommelfingerregler, slik som de ulike investeringsstilene er, kan være risikable å basere seg på uten å vurdere aksjene mer grundig i et større perspektiv.