Siste tilgjengelige tall fra SSB er pr. april i år og tegner et dystert bilde av hotellbransjen, spesielt nå som vi er inne i over ett år med smittevernstiltak og strenge restriksjoner. I Oslo er det 70 prosent færre solgte rom de siste 12 månedene enn i året før, noe som har medført at belegget har gått fra 69 prosent før virusutbruddet til 24 prosent nå. Med så få solgte rom har losjiomsetningen falt med 2,6 milliarder til litt over 800 millioner.
Romprisene, som har ligget på over 1.000 kr i gjennomsnitt de siste tre årene, har klart seg litt bedre og er nå nede på 829 kr. Dermed er et av de viktigste nøkkeltallene i bransjen, inntekt pr. tilgjengelige rom (RevPAR), ned hele 71 prosent på ett år og ligger nå på rekordlave 197 kr. Inntjeningen til hotellene har aldri vært lavere, men tallene fra SSB skjuler hvor ille det faktisk står til.
Stengt som følge av coronaviruset?
Inntekt pr. tilgjengelige rom inkluderer kun hotellrom som er tilgjengelige i markedet. Tanken bak dette er å ikke la hoteller som har stengt av ulike årsaker påvirke statistikken. Dette kan være hoteller som kun er åpne i gitte sesonger, er under renovering, eller som har stengt som følge av konkurs o.l. Det er altså ikke mulig å omsette disse hotellrommene i markedet. Men hva med hotellene som har stengt som følge av coronaviruset? Disse hotellene ville til vanlig vært åpne og tilgjengelige i markedet. Blir det da riktig å ekskludere dem fra statistikken?
Strengt tatt er det riktig å ekskludere de koronastengte hotellene når man regner ut inntekt pr. tilgjengelige rom, men en pandemi var nok ikke i tankene til hotellanalytikerne da definisjonen av nøkkeltallet ble formulert. Ved å ikke inkludere hotellene som ufrivillig har stengt, dempes nedgangen i nøkkeltallet, da det er færre rom å fordele omsetningen på. Dermed fremstår nøkkeltallet som kunstig “høyt”. Korrigeres derimot statistikken for de stengte hotellene, går statistikken fra å være dyster til å være enda mer dyster — men også mer korrekt.
Den faktiske romkapasiteten
Newsec har estimert hva den faktiske romkapasiteten i Oslo skulle vært i løpet av de siste 12 månedene gitt at alle hotellene hadde holdt åpent. Ifølge de opprinnelige tallene var det omtrent 11.000 hotellrom i markedet fra mai 2020 til april 2021. Vi estimerer derimot den faktiske romkapasiteten til å være nærmere 14.700 når vi hensyntar rommene fra de stengte hotellene. Legger vi dette til grunn, går inntekt pr. tilgjengelige rom fra 197 kr, som opprinnelig rapportert for april, til 152 kr. Med andre ord blir inntekt pr. tilgjengelige rom rapportert 30 prosent høyere enn hva den egentlig er. Videre går tolvmånedersbelegget fra 24 til 18 prosent, en nedgang på hele 43 prosentpoeng sammenlignet mot samme periode i fjor.
Utviklingen i inntekt pr. tilgjengelige rom har allerede begynt å flate ut og vil fremover trolig vake rundt 150 kr, gitt at sommeren i år blir tilnærmet lik sommeren i fjor. Om sommeren derimot blir verre, risikerer bransjen å oppleve et ytterligere fall ned mot 100 kr i september. Videre, hvis romprisene skulle falle ytterligere, vil fallet bli enda verre.
Forsiktig og moderat vekst
I våre prognoser for Oslo har Newsec antatt en vellykket vaksinering i løpet av 2021. Inntekt pr. tilgjengelige rom vil deretter trolig ha en forsiktig og moderat vekst i begynnelsen før den tiltar betraktelig i takt med at flere reiser og konferanser etter hvert kommer tilbake. Deretter vil veksten trolig avta idet markedet nærmer seg et normalnivå i slutten av 2024, med full effekt i slutten av 2025. Videre antar vi at normalnivået vil være varig redusert i form av færre yrkesreisende. Dette vil påvirke bransjens inntjening negativt, da dette segmentet gjerne har en høyere betalingsvillighet enn de øvrige og ofte bare er én person pr. rom, noe som hhv. trekker prisen og belegget opp. Det som derimot kan motvirke denne effekten, er hvis bransjen klarer å oppnå en høyere vekst i romprisen enn hva den har klart historisk (1,2 prosent pr. år 2008–2019), men dette har vi ikke antatt i vår prognose.
Forventer høy vekst
Prognosen avhenger selvfølgelig av en rekke antagelser og forutsetninger, men det er en høy sannsynlighet for at veksten kommer til å være høy når samfunnet åpner igjen. Det skal ikke så mye til å forbedre hotellenes unormalt lave salgstall, slik at når vi begynner å reise igjen, selv i det små, vil det ha et stort utslag på statistikken. I tillegg er kronekursen fremdeles relativt svak mot landene vi mottar størst turisme fra, noe som er positivt for den norske hotellbransjen når vi åpner grensene igjen. Videre, hvis det skulle vise seg at reiselivet virkelig eksploderer etter en vellykket befolkningsvaksinasjon nasjonalt og internasjonalt, så kan hotellmarkedet potensielt være tilbake like fort som det falt. Sånn sett er vår prognose kanskje en moderat en.
Avslutningsvis vil vi poengtere viktigheten av å ikke glemme de stengte hotellene under pandemien når man snakker om hotellmarkedet. Uten dem blir statistikken misvisende, til tross for at den er ganske dyster fra før. Spesielt viktig blir det hvis statistikken skal benyttes i noen form for beslutningstagning.
Forhåpentligvis vil vi om ikke lenge kunne skrive om en fantastisk, og sårt nødvendig, vekst i hotellmarkedet.
