Råvaremarkedene har reagert kraftig på det russiske sjokkangrepet, og særlig olje- og gassprisen skyter fart mot nivåer man ikke har sett på mange år. Når oljemarkedet er i så stor ubalanse som det i utgangspunktet er etter flere år med betydelige underinvesteringer i ny produksjonskapasitet, blir prisbevegelsene naturligvis også gigantiske ved hendelser som dette.
I utgangspunktet er prisoppgangen på olje og gass godt nytt for en rekke selskaper på Oslo Børs, og for norsk økonomi som helhet, men de globale energikonsumentene er i sin tur de klare taperne i dagens situasjon. Det er nettopp dette scenarioet som JP Morgan nå advarer om i en ny strategirapport. Den amerikanske investeringsbanken utelukker ikke oljepriser helt opp mot 150 dollar fatet, betydelig over dagens nivåer vel å merke, men ser likevel faren for at de stadig økte oljeprisene vil kunne medføre at veksten i verdensøkonomien nesten stopper opp.
Et slikt resonnement bygger på at de samlede energikostnadene blir såpass tunge å bære både for forbrukere og bedrifter at både konsumtilbøyeligheten og selskapenes investeringsvillighet daler raskt. Dessuten vil de massive prisimpulsene fra råvaremarkedet forplante seg over i den generelle globale inflasjonstakten. JP Morgan spår for eksempel at den vil kunne nå syv prosent gitt dagens økonomiske rammebetingelser. Dette vil i sin tur intensivere presset på sentralbanker verden over for å fremskynde de varslede innstramningene og heve rentene enda mer aggressivt for å holde inflasjonsrisikoen i sjakk. En global resesjonsfare mener vi dermed ligger i kortene, og som selv energiprodusentene på Oslo Børs vil lide under.
Teknologirevansj venter?
Noe lavere selskapsprising, fortsatt høye marginer og sterk inntjeningsvekst lover godt for teknologisektoren fremover, uttalte nylig Joachim Bernhardsen til Finansavisen. Seniorstrategen i Nordea Markets tror, i motsetning til mange andre meglerhus og investeringsbanker, at renteoppgangen herfra blir langt mindre dramatisk, ettersom markedet allerede langt på vei har fordøyd sentralbankenes signaler om raskere pengepolitisk innstramning. Disse faktorene bidrar nå til at porteføljeforvalterne i Nordea Wealth Management har overvekt innen IT-sektoren, støttet også av at teknologiselskapene, ifølge Bernhardsen, jevnt over har en lav gjeldsgrad.
Teknologisektoren på Oslo Børs har fått en real trøkk så langt i år, og er ned med rundt 25 prosent, betydelig svakere enn målt mot børsutviklingen ellers. Kahoot-aksjen har blitt med i dragsuget, for å si det forsiktig, etter et kursfall på rundt 40 prosent. Men det får være grenser til pessimisme, peker DNB Markets på når meglerhuset nå reintroduserer Kahoot på sine kjøpsanbefalingslister. Kursmålet settes til 41 kroner, nær 50 prosent over dagens kurs på vel 28 kroner. Selv om meglerhuset tar ned omsetningsestimatene for perioden 2022–2023 med seks prosent, mener man dagens verdsettelse har nådd et gulv der investorene bør se god aksjeverdi.
Også Arctic Securities mener det er smart å gå inn i Kahoot-aksjen, og opererer nå med et kursmål på 50 kroner pr. aksje. Også her er gjennomgangsmelodien at kurssmellen siste måneder gir grunnlag for en attraktiv verdsettelse kombinert med at aksjen handles til en rabatt målt mot sammenlignbare selskaper. Meglerhuset peker samtidig på at den varslede kapitalmarkedsdagen i mai kan bli en katalysator for en mer revitalisert aksjekurs, etter et kursfall siste tolv måneder på over 70 prosent, noe som i sin tur gir en markedsverdi i dag på rundt 13 milliarder kroner. Selskapet blir uansett værende i Kapital-porteføljen, idet vi også forventer en periode med en viss økende interesse for IT-selskaper i sin alminnelighet gitt siste tids voldsomme kursfall.
Rentefrykten spres
Prisdataene blinker altså rødt – i januar ble for eksempel konsumprisindeksen i eurosonen målt til litt over fem prosent, regnet på årsbasis. Investorenes inflasjons- og renteengstelse setter nå sitt preg ikke bare på de globale børsene, også andre deler av finansmarkedene er i endring. I en ny markedsrapport viser Bank of America til at europeiske obligasjonsfond, med rentepapirer med ikke altfor solid kredittrating, siden årsskiftet har hatt et netto uttrekk i en størrelsesorden man ikke har sett siden 2018. Også i USA ser man store skifter i rentemarkedene – data viser at differansen mellom renten på amerikanske ti- og toårige statsobligasjoner har kommet ned på nivåer man ikke har sett siden pandemiutbruddet i mars 2020. Dette gir gjerne signaler om en forestående økonomisk oppbremsing. Investorene krever derfor nå mer betalt for å sikre bedriftene nye kreditter – i det amerikanske høyrentemarkedet har rentepåslagene økt til rundt 3,8 prosentpoeng, fra bare tre prosentpoeng i gjennomsnitt ved utgangen av 2021.
Og mens børser og rentemarkedene preges av mindre risikotoleranse, løftes gullprisen mot nivåer den ikke har vært på på lang tid.
Vi tar ut Lerøy Seafood, i frykt for at energiubalansene vil presse selskapets kostnader fremover. Inn kommer seismikkselskapet TGS, et selskap vi allerede i fjor høst mente ville være et godt kjøp. Kapital-porteføljen består dermed av Aker Solutions, Subsea 7, Kahoot!, Borr Drilling og TGS.
