Teknologiinvestorene både globalt og på Oslo Børs har virkelig fått bank så langt i 2022. I USA er den teknologitunge Nasdaq-indeksen ned med over 30 prosent, korrigert for dividender. Her hjemme har IT-sektoren på Oslo Børs i praksis kollapset i kraft av en bransjenedtur på rundt 50 prosent, avkastningstall man nesten ikke har sett maken til siden dotcom-boblen sprakk for litt over 20 år siden. Men om man ser på globale børstrender, og kanskje særlig amerikanske, er imidlertid gjennomgangsmelodien at teknologisektoren der ofte leder an når aksjemarkeder rekylerer etter perioder med børsfall. Så sett fra et investorståsted her hjemme blir jo spørsmålet om det er reelle håp for at teknologisektoren også på Oslo Børs kan bli en bransjevinner når en bred aksjeopptur etter hvert spiller seg ut.
Kapital har vært i kontakt med et par av de flinkeste aksjeforvalterne i Norge. Deres hovedparole er at norske teknologiaksjer kan ha falt for mye i gjennomsnitt – men flere makroøkonomiske betingelser må likevel være på plass for at sektoren skal lede an i et kommende børsoppsving.
Rentefall kurstriggende
– Jeg tror nok teknologisektoren kan være en av de første sektorene som går når markedet henter seg inn, men dette betinger at man får en ordentlig optimisme tilbake. Dessuten kan det jo tenkes at markedet for teknologiselskaper snur rett og slett fordi de kursmessig har falt for mye og at de tross alt leverer greie tall, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea Investment Management, til Kapital. Han maner likevel til en viss edruelighet.
– Svak avkastning betyr ikke nødvendigvis at man får et comeback. For mens teknologiaksjer over tid har vært den klare vinnersektoren i USA, har de norske teknologiaksjene vært taperne. Siden vi fikk de nye indeksene ved Oslo Børs fra utgangen av 1995, har norske teknologiaksjer gitt den svakeste avkastningen av alle grupper. I de siste fem årene har norske teknologiaksjer gitt en samlet avkastning på 15 prosent og det er jo langt under allshare-indeksen ved Oslo Børs som har levert 50 prosent. I samme periode har Nasdaq-indeksen gitt 122 prosent avkastning, målt i norske kroner.
Siden vi fikk de nye indeksene ved Oslo Børs fra utgangen av 1995 har norske teknologiaksjer gitt den svakeste avkastningen av alle grupper.Investeringsdirektør Robert Næss, Nordea Investment Management
Når det gjelder teknologiaksjene, så er det veldig ofte selskapsspesifikke faktorer som avgjør avkastningen, mener Næss. Samtidig er det vanskelig å finne relevante og gode nøkkeltall som kan forutsi et generelt IT-oppsving.
– Men på kort sikt vil nok lavere renter anses som positivt for sektoren. De fleste selskapene innen teknologifeltet er ellers posisjonert for vekst, og da vil vekst i verdensøkonomien også være viktigere for denne sektoren enn for andre.
Anders Tandberg-Johansen er en del av en kvartett som forvalter DNB Teknologi. De vet hva de holder på med, ettersom fondet har hatt en årlig avkastning siste ti år på 23,7 prosent.
– Vi tror teknologisektoren vil gjøre et comeback i 2023, drevet i første rekke av lavere verdsettingsmultipler kombinert med strukturelle veksttrender mer enn at vi har et sterkt syn på makroøkonomien. For digitaliseringen av samfunnet fortsetter med full styrke, eksemplifisert gjennom cloud computing, internet of things og kunstig intelligens, sier DNB-forvalteren til Kapital.
Vi tror teknologisektoren vil gjøre et comeback i 2023, drevet i første rekke av lavere verdsettingsmultipler kombinert med strukturelle veksttrender mer enn at vi har et sterkt syn på makroøkonomien.Forvalter Anders Tandberg-Johansen, DNB Teknologi
Selv etter de voldsomme kursfallene i år forventer likevel ikke Tandberg-Johansen at dette vil utløse noen oppkjøpsboom blant teknologiselskapene.
– Mange av undersektorene innenfor teknologi kjennetegnes av globale skalafordeler, derfor er fusjoner og oppkjøp en del av selskapsbyggingen her. Men tendensen er likevel at aktiviteten rundt fusjoner og oppkjøp vanligvis er sterkere når markedet er høyt priset. Så i dagens langt tøffere børsmarked forventer vi at slike industrigrep mer blir drevet av defensive grunner som manglende lønnsomhet enn ønsket om en offensiv ekspansjon utenfor et selskaps kjerneområder, sier han. Og legger til:
– Vi kjøper sjelden selskaper på grunn av at de er oppkjøpskandidater. Det viktigste er at selskapene er fornuftig priset relativt til kvaliteten på selskapene og den veksten vi ser for oss. De selskapene vi liker best i Norden er Nordic Semiconductor , Telenor og spillselskapene Embracer Stillfront.
Positive bevegelser på analysesiden
Mens nedgraderingene blant norske teknologianalytikere haglet tidligere i år, siger det nå ut litt flere positive selskapsanbefalinger. Blant annet oppgraderte Danske Bank nylig sin anbefaling på Telenor fra hold til kjøp med nytt kursmål 115, mot tidligere 110. Meglerhuset peker på at verdsettelsen av Telenor-aksjen ikke har vært lavere på ti år og at dette i seg selv rettferdiggjør en oppgradering. Danske Bank har ellers særlig tro på selskaper som kan dokumentere sterke markedsposisjoner samt en historikk med høy vekst, solide balanser og positive kontantstrømmer. I den forbindelse trekker man frem Crayon Group og Nordic Semiconductor , der aksjekursene er mer enn halvert siden årsskiftet. Multiplene deres ligger nå under den historiske trendlinjen, selv om analytikerne i snitt venter en årlig organisk vekst på mer enn 20 prosent og bedre marginer kommende år, argumenterer Danske Bank videre. Pareto Securities tok på sin side nylig opp dekning av Schibsted og forventer en kursoppgang på 40 prosent. Verdiene som ligger i rubrikkselskapet Adevinta, som Schibsted er majoritetseier i, vil sende Schibsted-aksjen oppover, heter det blant annet.
I e-læringsselskapet Kahoot! har aksjonærverdier for ufattelige 13 milliarder kroner forduftet siden årsskiftet. Men kursfallet på over 50 prosent fikk nylig Morgan Stanley til å sette aksjen på sine aksjeanbefalingslister med kursmål 30, godt over dagens nivåer. Den amerikanske investeringsbanken venter blant annet at Kahoot!-inntektene vil akselerere fra midten av 2023, drevet av forskjellige sluttbrukergrupper som bedrifter, skoler og privat bruk. Og i et ferskt strateginotat argumenterer Goldman Sachs med at seneste tids dype nedsalg i amerikanske vekst- og teknologiaksjer nå har skapt flere kjøpsmuligheter innenfor dette aksjeuniverset. De som trekkes frem, blant annet Googles morselskap Alphabet, kjennetegnes av attraktive verdsettelsesmultipler, sammen med gode inntekts- og marginutsikter.
Inflasjonstoppen nær?
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management mener altså at et scenario med lavere renter, sammen med en sprekere verdensøkonomi, særlig vil begunstige teknologiaksjene på Oslo Børs. Men enn så lenge er ikke Norges Bank på noen måte ferdig med sine rentehevninger i kampen mot å stagge de voldsomme inflasjonsratene som også slår inn mot norsk økonomi. Men kan en rentetopp likevel være i sikte? DNB Markets er forsiktige med å spå hvordan den amerikanske pengepolitikken utøves i 2023, og som uansett har klar innvirkning på hva vår egen sentralbank gjør og ikke gjør, men i en ny makroanalyse antar de at den amerikanske inflasjonstakten faktisk kan komme ned til bare tretallet om et års tid. Det vil i så fall kunne slå ut i fallende renter, så vel globalt som i Norge.
Og er det kanskje dette makroscenarioet en stadig økende andel av investorene på Oslo Børs nå posisjonerer seg opp mot? For i løpet av den siste måneden har teknologisektoren steget med rundt halvannen prosent mens Hovedindeksen på sin side er ned nesten fire prosent. Happy days are here again?
