Svensk bankfest i vente

Det er ikke måte på hvilke finansielle ambisjoner den svenske storbanken Nordea presenterte i forbindelse med sin nylig avholdte kapitalmarkedsdag. Egenkapitalrentabiliteten skal heves, det samme skal utlånsvolumene – mens aksjonærene vil bli tilgodesett med svært så rundhåndete utbytter i den kommende treårsperioden 2022–2025. Dessuten tar banken boksehanskene på når den nå tar opp jakten på enda flere formuende privatpersoner som kan fore Nordeas forvaltningsapparat med nye kunder, så vel de langsiktige fondssparerne som de mer kortsiktige investorene. 

Vi satte nylig SR-BankSrbnk på Kapitals kjøpslister, med hell, tatt i betraktning at banken har kommet klart opp i kurs siden anbefalingen ble publisert. Nå tar vi også inn Nordea på våre kjøpslister, motivert ut fra bankens nye og offensive lønnsomhetsmål, og at en kurskorreksjon siden årsskiftet på rundt ti prosent nå gir investorene et attraktivt inngangsnivå på litt over hundre kroner.   

Planlegger for kraftig utlånsvekst  

Nordiske bank- og finansaksjer har hatt en forholdsvis tøff start på børsåret 2022, til tross for at man fra analytikerhold har vært klar på at de høye inflasjonstallene man nå opplever, i neste runde betyr økte renter, som igjen bedrer bankenes rentemarginer. Dette vil i seg selv trekke lønnsomheten opp, igjen støttende opp om gode, konkurransedyktige utbytter.  

– Med stigende renter vil trolig bankenes inntjening øke. Dessuten har de tradisjon for å dele ut minst 50 prosent av resultatet i utbytte, og økt inntjening gjør at bankenes direkteavkastning også vil øke. Dette opplever vi som støttende for sektoren på en ellers stivt priset børs, uttalte analytiker Joakim Svingen i Arctic Securites til Kapital for kort tid siden. Bakteppet var hvilke sektorer på Oslo Børs som vil hevde seg relativt best på børsen, i en tid med høy inflasjon. 

Men bankoptimismen har altså uteblitt blant mange børsinvestorer. De frykter at Ukraina-krisen betyr at banksektoren kan risikere lavere utlånsvolumer opp mot bedriftsmarkedet, fare for betydelig færre og lønnsomme kapitalmarkedsforretninger, samtidig som kredittapene kommer opp når bedrifter og husholdninger møter en vegg av økte kostnader, drevet av de høye energiprisene. 

Men denne skepsisen er ubegrunnet, er det indirekte budskapet fra Nordea og toppsjef Frank Vang-Jensen, når banken nå setter opp et lønnsomhetsprogram for perioden 2022–2025 som er av den imponerende sorten. Innen utgangen av 2025 skal egenkapitalavkastningen overstige 13 prosent, mot et tilsvarende nivå på 11,3 prosent for 2021. Den samlede utlånsveksten skal i treårsperioden økes med rundt fire prosent i snitt, samtidig som forvaltningsvolumene årlig skal økes med mellom fire og seks prosent. Kostnadene kommer opp, banken spår at de årlig vil stige med rundt ett til to prosent, men dette truer ikke lønnsomhetsambisjonene når inntektene prognostiseres til årlig å ligge vel to prosentpoeng høyere. 

Men den store gulroten i Nordeas nye treårsplan er knyttet til de offensive utbytteplanene. 

Gullgutten: Nordea, med toppsjef Frank Vang-Jensen i spissen, utelukker ikke at banken kan bli en av Europas mest lønnsomme innen 2025. Foto: Nordea

Milliarddryss som utbytte  

I perioden 2022–2025 planlegger banken å tilgodese aksjonærene med ikke mindre enn 15–17 milliarder euro, tilsvarende rundt 150–170 milliarder kroner, ved en kombinasjon av utbytte og tilbakekjøp av egne aksjer. Med vel 3,8 milliarder utestående aksjer tilsvarer altså dette mellom 40 og 44  kroner pr. Nordea-aksje. Det nye tilbakekjøpsprogrammet er massivt, og et sentralt verktøy i arbeidet med å fremme aksjonærinteressene. Bare for inneværende år regner analytikerne med at banken vil kjøpe tilbake egne aksjer for rundt regnet 30 milliarder kroner.

De nye utbytte- og tilbakekjøpsplanene bygger på stigende bunnlinjer, og et virkemiddel i så henseende er å vri mer ressurser opp mot segmenter som byr på gode provisjonsinntekter. Forvaltningsenheten skal som nevnt vokse, men Nordea er tydelig på at volumene også skal kraftig opp innenfor den svenske delen av Private Banking-divisjonen, der formuende privatpersoner betaler godt i retur av individuell økonomisk som juridisk rådgivning.    

Digitale grep 

Nettgigantene Avanza og Nordnet har over tre millioner kunder og bygger hele sin virksomhet på digitale prinsipper. På Stockholmsbørsen har bankene i dag en samlet markedsverdi på opp mot 70 milliarder kroner, noe som reflekterer hvor høy lønnsomheten har vært, og er, selv i en tid der den organiske veksten er massiv. Nettbankene har langt høyere egenkapitalrentabilitet enn hva storbankene har, inkludert Nordea. Digitale modeller har muliggjort dette.

I sin nye treårsplan er Nordea tydelig på at digitale verktøy skal utnyttes i enda større grad, både for å drive frem mer effektive forretningsmodeller, samtidig som det skal øke evnen til kryssalg av bankprodukter på tvers av kundegrupper. Nordea vil blant annet jobbe for at deres boliglånskunder skal tilbys skreddersydde spareprodukter – med hjelp nettopp av enda mer komplette digitale verktøy, som man har sett har skapt suksess for aktører som Avanza og Nordnet.  

Alt i alt setter vi Nordea-aksjen på våre kjøpslister, inspirert også av at banken selv ikke mener det er urealistisk at de nye lønnsomhetsgrepene vil gjøre at den innen 2025 vil kunne bli en av Nordens, og dermed også en av Europas, mest lønnsomme banker.