På rekke og rad setter børsgigantene i USA nye rekorder, som Apple. Etter en kursopptur siste tolv måneder på nær 40 prosent nådde teknologigiganten for kort tid siden en markedsverdi på ikke mindre enn 3.000 milliarder kroner. Dette er faktisk høyere enn summen av markedsverdien til en rekke av større selskaper, målt etter markedsverdi, notert innunder de amerikanske delindeksene for eiendom, varige forbruksgoder og materialer, rapporterte Dow Jones Market Data nylig.
Apple er nå verdens klart mest verdifulle selskap. Men også andre teknologikjemper, som Microsoft og Alphabet, setter stadig nye kursrekorder. Investorene er altså yre av optimisme, men børsoppturen har naturligvis en klar bieffekt: Selskapsprisingen går i været, og Apple handles nå til en P/E på godt over 30. Det er skyhøyt, både i absolutte termer og i en relativ kontekst.
Og det er nettopp de høye P/E-multiplene knyttet til en rekke av de største selskapene som nå gir rom for et potensielt oppsving til de mindre USA-selskapene, som nå prises på langt mer edruelige P/E-nivåer. Blir 2022 miniputtenes børsår på Wall Street?
Betydelig P/E-rabatt
I dag ligger det gjennomsnittlige P/E-nivået til de selskapene som er notert innunder den brede hovedindeksen S&P 500, og som også inkluderer selskaper som Apple, Facebook og Tesla, på rundt 22. P/E-brøken, som tar utgangspunkt i analytikernes inntjeningsestimater for den kommende tolvmånedersperioden, er klart høyere enn hva tilsvarende P/E-nivåer ligger på om man ser på delindeksen S&P 600, en indeks som inkluderer de litt mindre selskapene. Her ligger nivået på rundt 15, og avviket delindeksene imellom har ifølge Financial Times ikke vært større enn siden dotcom-kollapsen på starten av 2000-tallet. Og differansen har bygget seg opp over tid, peker den britiske næringslivsavisen videre på, og viser til at selv om begge indeksene har mer enn doblet seg siden de amerikanske børsene bunnet ut i mars 2020 i forbindelse med pandemiutbruddet, har avviket delindeksene imellom bare blitt større og større i perioden.
Avvikene går heller ikke upåaktet hen hos enkelte investeringsbanker, som nå stiller seg mer og mer åpne for å lose kundene sine inn i segmentet av amerikanske små og mellomstore bedrifter, såkalt small cap-selskaper.
For 2022 har Bank of America et nøytralt syn på hoveddelen av det amerikanske aksjemarkedet og forventer i den forbindelse bare flate kursbevegelser for S&P 500-indeksen, blant annet hensyntatt at såpass mange av de største selskapene prises så høyt som de gjør. Men i sin nylig fremlagte strategirapport for 2022 peker likevel en av USAs mektigste investeringsbanker på at de stiller seg positive til flere av segmentene på Wall Street – og da særlig de segmentene som ikke har fått like stor oppmerksomhet seneste børsår, inkludert de mindre selskapene. Banken peker særlig på fordelene ved at disse jevnt over er mer rettet inn mot sentrale innenlandske vekstsektorer i USA, kombinert med deres gjennomgående sterke finanser – men også fordi de nettopp prises i gjennomsnitt langt lavere enn mange av de større blue chips-aksjene.
Oslo Børs – mer småbedriftsinteresse?
S&P 600 har i løpet av de tre siste årene steget med litt over 50 prosent, noe som er klart lavere enn hva S&P 500-indeksen kan vise til, der oppgangen har vært på over 70 prosent. Noe nært forestående indeksfall for den amerikanske hovedindeksen ligger umiddelbart ikke i kortene, når man vet – basert på konsensustall – at det forventes en gjennomsnittlig inntektsvekst for Apple, Amazon, Facebook, og Microsoft i 2022 på rundt 13 prosent. Men blant investorer og investeringsbanker er altså oppmerksomheten rundt small cap-selskapene i ferd med å ta seg opp, noe man også kan se konturene av i Storbritannia. Ifølge Financial Times mener det britiske meglerhuset Peel Hunt at om man som investor er interessert i å vekte seg inn mot britisk økonomi, bør man kjøpe et representativt utvalg mindre selskaper som ikke er notert på hovedlisten FTSE 100, men på FTSE 250-listen.
Hva så med vår hjemlige børs? I likhet med børstrendene internasjonalt var det i fjor stor investorinteresse rundt de store tungvekterne. Dette trakk Hovedindeksen i 2021 opp med over 23 prosent, mens delindeksen for de mindre selskapene på Oslo Børs, målt ved OSESX-indeksen, steg med 17,7 prosent.
I skrivende stund har OSESX-indeksen steget med rundt 1,7 prosent, mens Hovedindeksen er opp med rundt 0,9 prosent – begge målt mot sine respektive nivåer ved årsskiftet. Det kan være starten på en revitalisert interesse for de mindre børsselskapene på Oslo Børs, en trend man sannsynligvis ser mer av internasjonalt i 2022.
