Nok en lang vinter

Vi har vært igjennom den vanskeligste perioden for norsk og internasjonalt reiseliv noensinne. Og vi vet ikke hvordan de nærmeste månedene blir med nye smitteutbrudd og reisemuligheter. Men reiselivet skal tilbake til en mer normal posisjon – på sikt.

I fjor skrev vi at pandemien gjorde at reiselivsbransjen gikk en knalltøff vinter i møte, men i takt med vaksineutrulling og opphevelse av reiserestriksjoner ville det sannsynligvis se noe bedre ut i andre halvår. 

Slik har det i all hovedsak utviklet seg, men på vei inn i 2022 stiger usikkerheten igjen med virusmutanten omicron, og kanselleringene strømmer inn og treffer bransjen hardt. 

Ifølge flere eksperter innen immunologi vil 2022 være det siste året hvor vi har behov for strenge tiltak og restriksjoner på grunn av covid-19 i Norge. Stemmer dette, er det lys i enden av tunnelen for reiselivsbransjen det neste året. Men først må vi igjennom den lange vinteren.

Rekordhøyt forbruk på reise i Norge

I tredje kvartal 2021 dro nordmenn ifølge SSBs reiseundersøkelse på 7,3 millioner reiser i Norge. Det er en økning på 14 prosent fra 2020 – det høyeste antallet som noen gang er målt i reiseundersøkelsen. Utenlandsturer økte også sammenlignet med 2020, men var fortsatt langt unna nivåene før pandemien.

Samlet sett reiste vi like mye som før coronautbruddet i årets tredje kvartal, men vi har reist mer i Norge, og mindre til utlandet. Norgesturene utgjorde 9 av 10 reiser i dette kvartalet, selv om lettelser i reiserestriksjonene utover sommeren og høsten gjorde at flere nordmenn også reiste utenlands.

Nordmenn hadde i 3. kvartal i år 44,5 milliarder kroner i forbruksutgifter på reise, en økning på ti milliarder kroner fra i fjor. Av dette ble 37,4 milliarder kroner brukt på reiser i Norge. Det er det høyeste beløpet SSB har registrert noen gang i reiseundersøkelsen.

Hvis reiserestriksjoner og usikkerheten rundt nye virusmutanter fortsetter, kan vi kanskje se denne trenden også utover i 2022.

Fortsatt stor usikkerhet

De siste månedene har vi, som vist i tallmaterialet fra SSB, sett tegn på innhenting i deler av næringen, særlig drevet av norske gjester, lokalbefolkningens forbruk av reiselivstjenester og ikke minst av at norske bedrifter igjen kjøper tjenester fra reiselivet i form av seminarer, bedriftsinterne arrangementer og konferanser. Samtidig mangler vi utenlandske turister og  henger langt etter når det gjelder forretningstrafikk.

Vi er med andre ord på langt nær tilbake til en normal posisjon, selv om det går bra for mange reiselivsbedrifter og utenlandsmarkedene åpner opp. Det er fremdeles stor usikkerhet om utviklingen fremover, hvilke endringer i pandemien som blir varige og hvilke som forsvinner med avvikling av restriksjoner og smitteverntiltak.

Norsk reiseliv vil også oppleve en tøff internasjonal konkurranse i lang tid fremover, hvor Norge må kjempe for sin posisjon i markedet. Det gjelder både med hensyn til internasjonale turister, men også norske turister som lengter etter utlandet.

Bransjen skal vokse igjen

Menon Economics publiserte i november i år en rapport, skrevet på oppdrag fra NHO Reiseliv, kalt “Norsk reiseliv før, under og etter pandemien”. Denne rapporten tilsier at veksten mot 2030 vil bli sterkest blant lokalbefolkningen og norske turister, målt mot 2019-nivå. 

Veksten i utenlandsmarkedene vil være sterk i både 2022 og 2023, men det er først i 2024 at eksportinntektene, ifølge Menon, vil passere 2019-nivå. Det forventes en varig endring i forretningsmarkedet, og 2019-nivået vil ifølge Menon ikke passeres før i 2029.

Dette stemmer i stor grad med prognoser som finnes for andre land i Europa når det gjelder ferie- og fritidsturisme.

– De internasjonale trendene vi ser går på viktigheten av sikkerhet på reisemålet. Her kommer også minimering av risiko for å bli smittet av covid-19 sterkt inn. Dette fører til at flere kommer med egen bil og ønsker overnattingstilbud som ivaretar sikkerheten i form av  overnatting hvor man ikke møter mange andre, sier Per-Arne Tuftin i Forum for norsk reiseliv.

Han mener norsk reiselivsnæring må tilby et større produktmangfold, utvikle konsepter som inneholder unike opplevelser med mulighet for høy verdiskapning, og som er mer miljøvennlige, for å kunne være konkurransedyktige fremover.

– Klarer vi dette, og holder skatter og avgifter på et konkurransedyktig nivå, kan Norge hevde seg i den internasjonale konkurransen også etter covid-19-pandemien, sier Tuftin.