Saken gjelder et vedtak fra Skattekontoret fra i fjor sommer som medførte en inntektsøkning på hele 6,8 milliarder kroner for storbanken.
DNB mener vedtaket er ugyldig fordi skattemyndighetene har tolket skatteloven og skatteforvaltningsloven feil. Banken tok saken til retten, men fikk ikke medhold i Oslo tingrett den første uken i mai. Det betyr imidlertid ikke at banken vil gi seg.
“Vi har vært uenige i Skatteetatens tolkning av regelverket i denne saken, og mener tingrettens dom er feil. Vi har studert dommen. Det har ikke kommet frem forhold som gjør at vi i dag vurderer saken annerledes. Vi mener vi bør vinne frem i en ankesak, og har besluttet å anke tingrettens dom. Det vil derfor ikke bli gjort avsetninger for kravet i regnskapet,” skriver kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin i DNB i en e-post til Kapital.
Det har ikke kommet frem forhold som gjør at vi i dag vurderer saken annerledes. Vi mener vi bør vinne frem i en ankesak, og har besluttet å anke tingrettens dom.Kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin i DNB
Skjev brøk
Stridens kjerne er verdien av interne fordringer DNBs filial i USA har hatt mot hovedkontoret i Norge i perioden 2015–2019, og hvordan disse påvirker bankens rentefradrag. De aktuelle fordringene oppstår når filialen tar opp lån, typisk i forbindelse med innskudd, og overfører midlene videre til Norge. Det beregnes da en intern renteinntekt som inngår i filialens inntekter. Disse er unntatt norsk beskatning og kommer til fradrag i norsk skattepliktig inntekt, i henhold til skatteavtalen mellom Norge og USA.
Motsatsen er at det heller ikke gis fradrag i Norge for gjeldskostnader knyttet til denne inntekten. Fradraget begrenses i henhold til en brøk hvor DNBs eiendeler i USA utgjør telleren, konsernets samlede eiendeler nevneren. Myndighetenes poeng i retten var at telleren blir usymmetrisk liten dersom fordringene ikke regnes med. Regjeringsadvokaten har estimert at disse har utgjort 88–95 prosent av filialens eiendeler i de aktuelle årene.
DNB mente på sin side at kun “reelle eiendeler” skal kunne medtas i telleren – ikke fordringer, som de anser som “fiktive eiendeler”.
“Et selskap får ikke mer aktiva ved å skrive ut et gjeldsbrev til seg selv,” argumenterte DNB, og hevdet videre at deres syn har støtte i tidligere forvaltningspraksis.
Ingen sakskostnader
Retten fant en viss støtte for DNBs sistnevnte anførsel, men konklusjonen ble likevel at staten fikk medhold.
“Som følge av at retten mener det ikke er grunn til å legge stor vekt på forvaltningspraksis med eliminering av interne fordringer, er retten samlet sett kommet til at interne fordringer skal med i beregningsgrunnlaget,” heter det i dommen.
“Selv om konklusjonen ikke er helt opplagt, er den heller ikke særlig tvilsom,” skriver retten videre, og landet på at det heller ikke var feil ved skattekontorets skjønnsutøvelse etter skatteforvaltningsloven.
Staten vant dermed saken fullstendig. Men ettersom dommeren mente at DNB hadde tungtveiende grunner til å ønske å få prøvd den for retten, ble det ikke tilkjent sakskostnader.
