I nynoteringsmarkedet på Stockholm-børsen var det mildt sagt full fres 2021 – køen av selskaper som ønsket å gå på børs var såpass heftig at meglerhus og banker i mange tilfeller måtte takke nei til godt honorerte oppdrag. Men en mengde børsnykommere så likevel dagens lys i den svenske hovedstaden, ledsaget av blant annet meglerhusene Carnegie og ABG Sundal Collier, samt bankene Nordea og SEB, som i alt sto for 68 av fjorårets svenske nynoteringer. Spennvidden var stor og dekket de fleste bransjer, blant annet teknologi- og eiendomssektoren.
Nå fremkommer det at det er en betydelig forskjell i hvordan det har gått med de respektive børskursene, sammenlignet med noteringskursene. Selskaper som ble tatt på børs ved hjelp av rådgivningsteamene til ABG Sundal Collier og Carnegie har i snitt falt mer i kurs enn selskapene som kom på børs med assistanse fra Nordea og SEB, viser analyser gjennomført av Dagens Industri.
13–19 prosentpoeng avvik
Av de 27 nynoteringene som Carnegie var involvert i, enten som såkalt hovedtilrettelegger eller som koordinator, handles nå 17 av dem under tegningskursen, tilsvarende 63 prosent. Gjennomsnittlig kursfall er 18 prosent. For ABG Sundal Colliers del viser tallene at ni av de 13 svenske nynoteringene investeringsbanken var involvert i gjennom 2021, tilsvarende 70 prosent, handles under emisjonskursen. Her er kursen i snitt ned rundt 24 prosent.
Investorer som valgte å delta i en såkalt IPO-notering iscenesatt av forretningsbankene Nordea eller SEB i fjor, totalt 28 noteringer, har blitt langt mindre eksponert for dype kursfall. Her er kursfallene, målt mot tegningskursene, på bare i snitt fem og en halv prosent. Med andre ord et avvik mot investeringsbankenes tegninger på mellom 13 og 19 prosentpoeng.
Representanter fra både Carnegie og ABG Sundal Collier stiller seg avvisende til påstander fra den svenske næringslivsavisen om at deres bonussystemer, i større grad enn lønns- og bonusstrukturen i en forretningsbank, gir incentiver til å delta i så mange nynoteringer som overhodet mulig. Investeringsbankene er også tydelige på at langsiktige kunderelasjoner alltid veier tyngst, og hevder at de valgte å takke nei til flere mandatoppdrag i 2021.
Bråstopp
Hos Nordea tror man det er to årsaker til at deres nynoteringer har utviklet seg relativt bedre enn ABG Sundal Colliers og Carnegies.
– Én forklaring kan være at vi velger å notere selskaper som er mer modne, med en generelt sett lavere risikoprofil. Disse selskapene vil jo stå bedre i turbulente børstider som nå. Dessuten har vi gjerne større deltagelse av institusjonelle tegnere enn investeringsbankene, som ofte har et høyt innslag av privatpersoner. Våre tegnere tenker nok mer langsiktig, og har mer is i magen ved volatile perioder som nå, enn det flere av de private investorene har, sier leder for Investment Banking-divisjonen hos Nordea, Philip Asp, til avisen.
Dagens Industris data er altså knyttet til det svenske nynoteringsmarkedet for 2021, og er ikke av allmenngyldig karakter. Men noe har både Nordea, SEB og ABG Sundal Collier til felles – deres respektive børskurser har så langt i 2022 fått real stryk, et tegn på at også nynoteringsmarkedet for inneværende år, både i Sverige og i Norge, i praksis har stoppet helt opp.
