Opprinnelig skulle den første kunstneren og formidleren i utstillingsserien Solo Oslo hatt vernissasje i 2020, men fordi åpningen av Munchmuseet ble utsatt til i fjor, ble utstillingen også skjøvet på. Nå er første kvinne ut samtidskunstneren Sandra Mujinga, som bor i Oslo og Berlin og er født i 1989.
– Karrieren hennes har tatt av i mellomtiden. Sandra har deltatt på biennaler, triennaler og utstillinger i inn- og utland, sier Natalie Tominga Hope O'Donnell fra Munchmuseet på en pressekonferanse.
– Tanken med Solo Oslo er å hjelpe unge kunstnere ut, men med Sandra må vi nå si velkommen hjem, sier hun.
I fjor vinter nevnte Kapital norsk-kongolesiske Mujinga i longlisten i artikkelen om kunstnerskap som har potensial til å stige i verdi.
Avtale med Talent Norge
Programmet Solo Oslo er en satsning på lokale samtidskunstnere og formidlere basert i Oslo, hvor de får mulighet til å utvikle sin praksis på museet. Ideen oppsto for noen år siden.
– Vi ville støtte unge kunstnere og tok kontakt med Talent Norge fordi vi trengte hjelp med finansieringen, sier direktør Stein Olav Henrichsen ved Munchmuseet.
Vi ville støtte unge kunstnere og tok kontakt med Talent Norge fordi vi trengte hjelp med finansieringen.Stein Olav Henrichsen
De eies av staten ved Kulturdepartementet, stiftelsen Cultiva og Sparebankstiftelsen DNB.
– Talent Norge sa at dette kan vi bli med på, men da må dere også ta med formidlere. Det sa vi ja til. De sa også at dealen er at en annen part må ta halvparten av finansieringen. I så fall kan vi støtte dere med 12 millioner kroner, forteller han.
Landet over lunsj
Henrichsen har jevnlig kontakt med Stein Erik Hagen og familien, og nevnte ideen over en lunsj med ham og datteren Camilla Hagen Sørli. De sa seg villige til å bli med på prosjektet. Familieselskapet Canica sponser allerede museets andre talentprogrammer, og stilte med seks millioner kroner. Dette utløste igjen seks millioner fra Talent Norge.
– Er dette til én eller fordelt på de fem utstillingene i programmet?
– Det er fordelt på alle. Vi fakturerer ikke egeninnsats, sier Henrichsen.
Camilla Hagen Sørli kommenterer familiens bidrag til Solo Oslo slik:
– Det er de unge kunstnerne som skal lage morgendagens samleobjekter, det er de som gleder, engasjerer og provoserer. Gjennom Munchmuseets unike utstillingsserie vil sjansene for både nasjonalt og internasjonalt gjennomslag bli vesentlig styrket, og Canica er stolte over å kunne bidra til denne viktige satsningen, sier hun til Kapital.
Det er de unge kunstnerne som skal lage morgendagens samleobjekter, det er de som gleder, engasjerer og provoserer.Camilla Hagen Sørli
Stein Erik Hagen er nummer ni på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, med en estimert formue på 33 milliarder kroner. Den kunstinteresserte milliardæren og hans familie bidrar allerede med støtte til å kjøpe og låne ut nordiske bilder til Stenersen-samlingen, sammen med blant andre oljefondssjef Nicolai Tangen. Senest til åpningsutstillingen lånte de ut kunst, men lappene med navnene deres ble fjernet ganske raskt. Stenersen-samlingen er innlemmet i Munchmuseet.
– Veldig god eksponering
Først ut i den nye serien på Munchmuseet er altså Sandra Mujinga og formidler Zeenat Amiri, som er født i 1988. Duoen undersøker begge spørsmål knyttet tilhørighet og fremmedfølelse i arbeidet sitt. Mujinga får dekket arbeids- og produksjonskostnader, samt 150.000 kroner kontant i tillegg.
– Det er jo en veldig god eksponering for en kunstner å stille ut hos oss, sier Henrichsen.
Mujinga har laget et gigantisk verk bestående av flere “monstre” og bokser på opptil tre meter som spiller av lyd og bilde. Det vises i museets tiende etasje.
“Publikums skygger blander seg med figurens, som er inspirert av tegneseriehelter, science fiction og det kunstneren selv kaller ‘spekulative dyphavsskapninger’. Figuren kan beskrives som ‘post-human’; den er hverken dyr eller menneske, ekte eller oppfunnet, men veksler mellom disse tilstandene. Installasjonen er badet i Mujingas karakteristiske grønne lys og har et subtilt lydspor av synth og strengeinstrumenter som skaper en fremmedgjørende, nesten utenomjordisk stemning i utstillingssalene”, heter det i omtalen av verket.
Frir til Kapitals lesere
Museumsdirektør Henrichsen forteller at de ikke har kjøpt verket, men har førsterett på det.
– Det er bra Kapital spør, kanskje noen som leser dette er interesserte i å kjøpe Mujinga-verket og langtidsdeponere det. I forbindelse med serien Melgaard+Munch fikk vi hjelp av en ekstern part til å finansiere kjøpet av et Melgaard-verk, sier han.
– Det var vel kunstsamler og investor Christian Bjelland?
– Ja, det stemmer. Men i forbindelse med Marlene Dumas fikk vi det ikke til, sier han.
Den neste kunstneren ut i programmet er Piya Wanthiang, som Kapital omtalte i forrige utgave , og hvis verk er kjøpt av både redertoppen Elisabeth Grieg og investor Christen Sveaas.