Det var i slutten av april at det ble annonsert at Hans Rasmus Astrup hadde gått ut av tiden i en alder av 82 år. Dermed forlot en betydelig figur i business en familie som har vært sentral i forretningslivet i Norge i flere generasjoner moder jord.
For mange var Astrup aller mest kjent for sin store lidenskap for kunst, senest aktualisert i forbindelse med en serie om kunstsamlere på NRK i fjor høst, og hvor “hans” episode var kalt Livsverket, og han inviterte hjem til huset sitt på Gan utenfor Oslo.
Kunstsamlingen regnes blant de 200 gjeveste kunstsamlingene i verden, ifølge den internasjonale kunstavisen Artnews. Allerede i 1993 gjorde Astrup samtidskunsten sin tilgjengelig for publikum ved å åpne et eget museum, Astrup Fearnley Museet, i Kvadraturen i Oslo, hvor blant andre dronning Elizabeth har vært på besøk.
“Gav bort mesteparten av alt”
I 2012 flyttet museet inn i et splitter nytt bygg på Tjuvholmen i Oslo. Året etter ble det også kjent at Hans Rasmus Astrup la kunsten i en stiftelse som nå heter Stiftelsen Hans Rasmus Astrup.
Det som fikk mindre oppmerksomhet, i hvert fall i mediene, var at en rekke andre selskaper også ble overdratt. De spente fra alt fra Meraker Brug i Trøndelag, som blant annet driver med skogsdrift og utleie av jakt- og fiskerettigheter, til skipsmeglerkonsernet Astrup Fearnley, med røtter tilbake til 1869. På hjemmesiden til Astrup Fearnley har det stått at Astrup “gav … bort mesteparten av alt han har bygget opp”.
Kapital kan nå fortelle hva som skjer med “resten” etter Astrups bortgang. Astrup var selv barnløs.
– Det Hans Rasmus ønsket
Bjørn Rønneberg er kontaktperson for Stiftelsen Hans Rasmus Astrup, og også styreleder for Astrup Fearnley Museet.
– Kapital kondolerer.
– Takk. Hans Rasmus og jeg har jobbet sammen i 45 år. Det ble en fin bisettelse og minnestund.
– Vi håper vi ikke er upassende tidlig ute med å spørre om hva som eventuelt skjer med endringer av disposisjoner etter Astrups bortgang.
– Nei, overhodet ikke. Hva lurer du på?
– Det er jo kjent at Astrup la mye i stiftelsen i 2013. Er det noe mer som skal legges i den eller tilfaller andre?
– Nå overføres de siste 2,5 prosentene. Det er den berømmelige A-aksjen eller styringsaksjen. Dette er i tråd med det Hans Rasmus ønsket da stiftelsen ble opprettet i 2013. Han benyttet seg aldri av muligheten til å bruke styringsaksjen for å få igjennom noe.
Hans Rasmus benyttet seg aldri av muligheten til å bruke styringsaksjen for å få gjennom noe.Bjørn Rønneberg
– Er det snakk om alt Astrup eide? Altså det han hadde privat av hytter og hus, bondeantikviteter og all kunst?
– Ja, alt av det kommersielle og kunsten. Men feriesteder holdes utenfor.
Alt av det kommersielle og kunsten er overført til stiftelsen. Men feriesteder holdes utenfor.Bjørn Rønneberg
“Tenkt og arbeidet i lang tid”
Rønneberg forteller at Astrup forklarte oppsettet av stiftelsen i et sjeldent intervju med Harald Stanghelle i Aftenposten i 2013.
Da uttalte den mediesky Astrup: “Jeg har tenkt og arbeidet med denne saken i lang tid. En fin måte som et veldig spennende konsern kan drives videre på. Det er forståelse i familien for å overføre disse verdiene til ‘Stiftelsen Astrup Fearnley’ (siden skiftet navn til ‘Stiftelsen Hans Rasmus Astrup’, red. anm.). Jeg overfører selskapene mine i inn- og utland samt en stor kunstsamling. For meg er det meget viktig at begge deler blir ført videre på en best mulig måte. Dette er en støtte til Museet der jeg er gründer og styreleder, og til mine medarbeidere.”
Tidligere på rikelisten
Tidligere var Hans Rasmus Astrup med i Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste. Men da juristen la brorparten av verdiene sine i stiftelsen, ble han naturlig nok fjernet fra listen. Det har figurert ulike vurderinger av hvilke verdier som ligger i Stiftelsen Hans Rasmus Astrup. Tallet på et par milliarder for kunsten pluss anslag for skipsmeglerkonsernet, som også har vært betydelig, tilsier at det kan ligge verdier på kanskje en håndfull milliarder kroner i stiftelsen.
I 2019 landet omsetningen på rundt en milliard kroner i skipsmeglerkonsernet Astrup Fearnley, noe som var på linje med de foregående årene. På bunnlinjen endte det imidlertid med røde tall for første gang på nær 20 år. Konsernsjef Even Matre Ellingsen var likevel godt fornøyd med året sett under ett, ifølge en artikkel i Finansavisen i fjor sommer. Dagen Kapital kom ut til abonnentene skrev Finansavisen om 2020-tallene, og hvor overskriften var "Rekordresultat i Astrup Fearnley".
I tillegg til meglerforetakene innen offshore service, shipping og rigg er Astrup Fearnley en stor aktør innen verdipapirhandel og finansielle tjenester gjennom investeringsbanken Fearnley Securities, hvor Peter Wessel, som har vært med på veien mot rikdom for mange av Norges mest kjente private investorer, til slutt ble sjef i fjor etter først å ha fått sparken, men så ble tatt inn som sjef etter en helomvending i styret.
Endringer for kunstinnkjøp
Ifølge 2019-regnskapet for Stiftelsen Hans Rasmus Astrup lå egenkapitalen på 1,6 milliarder kroner. Ved utgangen av 2020 var tallet ca. det samme, opplyser Rønneberg.
– Vi kan jo snakke litt om kunsten. Hans Rasmus var driveren for hva som ble kjøpt inn. Jeg har vært med på det i mange år. Der vil det skje noen endringer, altså hvordan vi skal forholde oss til det. Den nye direktøren ved museet, Solveig Øvstebø, vil få en meget betydelig rolle der, sier Rønneberg.
Øvstebø, som tidligere var direktør og sjefkurator for samtidskunstmuseet Renaissance Society ved Universitetet i Chicago, overtok etter Gunnar Kvaran i fjor. Han hadde sittet i jobben i nesten 20 år.
Mange av verkene som er kjøpt inn av Astrup har steget betydelig i verdi. Det gjelder særlig amerikansk og britisk kunst.
Det var et verk av britiske Francis Bacon som ble klubbet for 74 millioner dollar på auksjon i fjor. Omkostninger kom i tillegg. Etter å ha møtt kunstneren kjøpte Astrup dette maleriet selv på begynnelsen av 80-tallet, og gevinsten ble dermed et sted over en halv milliard kroner etter det Kapital kjenner til, og som vi har skrevet om tidligere.
– Ingenting i direkte leie
I skrivende stund sto Øvstebø frem med tre andre museumsdirektører i Aftenposten med en bønn om å få åpne museet igjen på Tjuvholmen.
– Jeg håper virkelig museet får åpne snart igjen, tilføyer Rønneberg. – Nå har Astrup Fearnley Museet en fantastisk utstilling med den franskfødte amerikanske kunstneren Nicole Eisenman. Den ble montert i vinter.
– Museet fikk i utgangspunktet en veldig gunstig leieavtale da dere flyttet inn på Tjuvholmen. Var det ikke snakk om at dere bare skulle betale én krone? Er det så gunstig fremdeles?
– Nei, vi betaler ikke så mye, sier Rønneberg.
– Ikke så mye som en krone?
– Nei, vi betaler ingenting i direkte leie. Det var en del av forutsetningen da de bygget ut Oslo havn at det skulle være et kulturbygg til glede for folk flest. Det er en vinn/vinn-situasjon, mener Rønneberg og utdyper:
– Vi dekker driftskostnadene. De ligger på rundt 60 millioner kroner i året. Det ytre vedlikeholdet har eieren ansvaret for. Vi håper vi snart skal få litt mer i statsstøtte.
– Hvor mye får dere nå i året?
– I 2020 fikk vi 1,25 millioner fra staten. Oslo kommune bidrar ikke med noe. Mens Henie Onstad på Høvikodden fikk 27 millioner kroner fra stat, kommune og fylkeskommune så vidt jeg kan huske, avslutter Rønneberg.
Uansett: Livsverket til Hans Rasmus Astrup vil leve videre.
