Den 18. oktober avholder Blomqvist Kunsthandel sin første høstauksjon. En av snakkisene i forkant er prisingen av en stor skulptur laget av Bård Breivik. Det dreier seg om “Dancing tube” fra 2014, som kommer fra en serie bestående av fire skulpturer med litt ulikt uttrykk. I april i fjor ble nemlig en av de andre i serien solgt. Den var vurdert til 400.000–500.000 kroner, men gikk for hele 2,6 millioner kroner. Hvordan priser man da et annet eksemplar, som mer eller mindre kan regnes som identisk?
– Vi regnet ikke med å kunne gjenta tilslaget fra i fjor, sier daglig leder Knut Forsberg hos Blomqvist.
– Men det var flere budgivere og verdier under det. Vi gikk for litt over halvparten av tilslaget fra i fjor. Det er publikum som får vurdere. Vi mener dette er en nøktern vurdering, sier Forsberg om utropsprisen, som til slutt ble 1,2–1,5 millioner kroner.
I Nebys samling
I Blomqvist-katalogen er det også trukket frem at en av de andre skulpturene befinner seg i Erling Neby Collection. Det at et verk eller en kunstner er kjøpt inn av en samler, kan ofte styrke anerkjennelsen og verdien av tilsvarende verk. Hifi-gründer Neby bor ved enden av Frognerparken og har plassert sitt “Dancing tube”-eksemplar i hagen. Da “søsterskulpturen“ gikk så høyt hos Blomqvist i fjor vår, omtalte Neby det som morsomt overfor Kapital.
– Jeg kan flytte komma nå, uttalte Neby, med referanse til at hans egen skulptur er betydelig mer verdt enn han trodde før auksjonen.
Selgerne av Breivik-skulpturen som gikk under hammeren i fjor var et par på Bygdøy som skulle flytte fra hus til leilighet og ikke hadde plass. Både det og verket som selges nå er 3,6 meter høye. Auksjonshuset opplyser at det også denne gangen er en privatperson som selger, og av samme grunn som i fjor.
– De har bodd i hus og flytter til leilighet og har ikke plass til skulpturen, forteller Knut Forsberg.
Så gjenstår det å se hvordan Neby kan prise sitt eget verk etter denne auksjonen.
– Interessant pengeplassering
Samme dag som denne artikkelen kommer på print, fredag 14. oktober, slippes en ny episode av podcasten Kunstpraten. Gjest er gallerist Mikaela Bruhn Aschim, som driver samtidskunstgalleriet QB Gallery, eid av Blomqvist. I episoden forteller hun at mange av “drop in-kundene”, som kanskje kjøpte noe for 10.000 kroner, er borte nå.
– Forsberg, hvordan opplever Blomqvist kunstmarkedet nå, i et klima med fallende børskurser, stigende rente og inflasjon – og skyhøye energipriser? Påvirker det interessen for å kjøpe kunst?
– Foreløpig har vi ikke merket noe på de mer kostbare gjenstandene. Der er det derimot større interesse. Kanskje noen tenker at kunst er en interessant pengeplassering. De fleste kundene våre har nok betalt strømregningen sin før de kommer til oss.
Kanskje noen tenker at kunst er en interessant pengeplassering. De fleste kundene våre har nok betalt strømregningen sin før de kommer til oss.Knut Forsberg
– Hvordan er det med nettauksjonen, hvor dere selger billigere objekter?
– Det er jeg mer bekymret for. Nettauksjonene har gått fantastisk omtrent fra starten av pandemien. Hvordan det går der, er også avhengig av hva som blir lagt ut. Men det er mer usolgt nå på nettauksjonene, sier Forsberg.
Ned over 30 prosent
Et av de dyreste objektene på Blomqvist-auksjonen 18. oktober er Christian Skredsvig-maleriet “Jupsjøen” fra 1903, vurdert til 1,5–2 millioner kroner. I mars 1991 ble det samme bildet solgt for 330.000 kroner hos Bukowskis i Oslo. Justert for inflasjon tilsvarer det ca. 620.000 kroner.
Høsten 2007 var bildet med på Høstutstillingen til den nå nedlagte kunsthandleren Kaare Berntsen. Da var det priset til 1,9 millioner kroner, og i Kapitals arkiv har vi notert at bildet var reservert – om dette ble endelig salgspris er ikke sikkert. En liten tur innom inflasjonskalkulatoren til Norges Bank forteller at 1,9 millioner kroner er det samme som 2,6 millioner kroner i dag. Det hører med til historien at kunstmarkedet var sterkt i 2007, og ikke minst også at Kaare Berntsen var “flink” til å ta høye priser.
Uansett, det gjelder å følge med i timen.
PS! Da Kapital i fjor omtalte Breivik-salget, skrev vi også at det ifølge sikre kilder var milliardæren Johan H. Andresen som hadde punget ut de 2,6 millionene for “Dancing tube”-verket. Han ønsket ikke å kommentere. Det som er sikkert, er at Andresen og Ferd satser på kunst. Nå har han ansatt Helene Gulaker Hansen i stillingen Curator & Arts Manager hos Ferd. Hun drev tidligere fotogalleriet Shoot Gallery.
