Jeg tror det ligger utrolig store og spennende muligheter innen talegjenkjenning for bilbransjen. Astrid Valen-Utvik, gründer og strategisk rådgiver i Valen-Utvik AS
– Mange har nok opplevd en god del frustrasjon ved at Google ikke skjønner hva vi sier, eller at Siri skriver noe annet enn det du mente. På samme måte er talegjenkjenning fortsatt prematurt innen bilbransjen, og jeg tror at først når det blir enda bedre utviklet, med mer godt utviklet maskinlæring som gjør at bilen min virkelig skjønner og kjenner meg og mine behov – det er da det blir virkelig spennende, sier hun.
Fremtidens biler? – Om 10 år er kanskje biler fullstendig nøkkelløse, fordi vi låser opp bilen med stemmen, og fordi bilen vet at det er akkurat jeg som skal kjøre den, vil den tilpasse seter, speil og andre innstillinger til meg? sier Astrid Valen-Utvik. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
Talegjenkjenning øker også sikkerhetsaspektet, ettersom føreren ikke trenger å ta øynene av veien, forteller Hermansen i Mercedes-Benz.
– Med talegjenkjenning er det uendelig av muligheter til å styre bilens funksjoner. For eksempel kan temperaturen justeres eller en kontakt ringes uten å ta øynene av veien, sier Hermansen, som får støtte fra Hellman:
– Man fjerner barrierer i kommunikasjonen mellom bil og fører, og relevant informasjon fra tredjepart også kan bli en del av samtalen til nytte for føreren. For eksempel kan det være at bilen forteller deg hvilke ladestasjoner du bør besøke, basert på kjøremønsteret ditt og endedestinasjonen du er på vei til, sier Hellman.
Milliardbusiness
Bilindustrien er en av verdens største milliardvirksomheter. “Biler og kjøretøy-salg” samt “biler og kjøretøyproduksjon” ble kåret til henholdsvis verdens fjerde og femte største industrier målt etter inntekt i 2021 av IBIS World i år. Det er anslått at de to bransjene på verdensbasis vil dra inn totalt 5.827,5 milliarder dollar, eller nærmere 48.600 milliarder kroner.
I Norge er Møller Mobility Group, som har distribuert Volkswagen siden 1948, landets største bilforhandler. Bilkonsernet eies av Møller-familien og importerer i dag Audi, Volkswagen, Volkswagen Nyttekjøretøy, SEAT og ŠKODA til Norge.
Siden Møller importerte den første bilen for 73 år siden har den teknologiske utviklingen vært voldsom, og det skal ikke sakke ned med det første.
Forenkler hverdagen
– Hvilke nye digitale løsninger har kommet den siste tiden, og hva kan vi vente oss?
– Oppgraderinger over luften, over-the-air, eller OTA, som vi sier i bransjen. Det gjør at bilene kan oppgraderes og forbedres fra garasjen hjemme hos kunden, og at såkalte functions-on-demand er tilgjengelig gjennom kjøp i app-en, sier konsernsjefen.
Det vil komme en rekke løsninger integrert med bilens brukergrensesnitt som vil gjøre hverdagen enklere for kunden, forteller kommunikasjonsdirektøren i Mercedes-Benz.
– Vi vil få flere systemer som både er intuitive, men som også lærer av kundens brukermønstre. Med integrasjon til kundens kalender, oppkobling til smarthjemmet og intelligent navigering vil samspillet mellom sjåfør og brukergrensesnitt nå nye nivåer, sier Hermansen.
Smarte systemer: Vi vil få flere systemer som både er intuitive, men som også lærer av kundens brukermønstre i fremtidens biler, mener Audun Hermansen, kommunikasjonsdirektør i Mercedes-Benz personbil. Foto: Mercedes-Benz
Mercedes-Benz importeres av bilkonsernet Bertil O. Steen, som er Norges nest største bilforhandler. Konsernet eies av Steen-familien, som også importerer Kia, Peugeot, Citroën, DS, Opel, smart®, Fuso og Setra.
– Selvkjørende biler er høyaktuelt for fremtiden, og i dag er flere av bilene allerede på nivå 3, der bilen kan stå for det meste av kjøringen selv, men hvor sjåføren allikevel må være aktiv. I fremtiden vil bilene kunne være helt selvkjørende, men det er ennå et stort steg dit hvor lover, etiske vurderinger og teknologi må godkjennes over hele verden, sier Hermansen.
Nå er ikke flaskehalsen primært teknologien i bilene, men lovverket og omgivelsene rundt. Petter Hellman, konsernsjef i Møller Mobility Group
Møllers konsernsjef peker også på lovverket som et hinder i dagens marked.
– Nå er ikke flaskehalsen primært teknologien i bilene, men lovverket og omgivelsene rundt. Nok biler på veien må ha den nye teknologien installert, veiene må merkes slik at teknologien kan utnyttes fullt ut, og lovverket må være åpent for slik bruk.
Flere bilbrukere – færre eiere
Den teknologiske utviklingen tvinger frem samarbeid på tvers av produsenter. Møllers konsernsjef tror at fremtidens bilmarked vil bestå av flere som bruker biler, samtidig som vi vil ha færre bileiere.
– Det ligger spennende muligheter i deling, kollektivreiser med personbiler og veldig mye annet latent i denne teknologien. Det gjør at den tradisjonelle tilnærmingen til det å eie bil kan endres raskt. I dag står de fleste biler helt stille gjennom brorparten av døgnets timer, sier han.
For mange selskaper og privatpersoner er det ikke lenger ønskelig å eie egne biler, men heller søke integrerte mobilitetsløsninger. Audun Hermansen, kommunikasjonsdirektør i Mercedes-Benz personbil.
Teknologien kan legge til rette for at bilene kan frakte langt flere enn sin ene eier, til for eksempel jobb, forteller Hellman.
– Med disse mulighetene tilgjengelig må bransjen finne sin rolle i et marked hvor man for eksempel kan se for seg at flere bruker biler, selv om færre eier bil, sier Hellman, som får støtte av Hermansen:
– For mange selskaper og privatpersoner er det ikke lenger ønskelig å eie egne biler, men heller søke integrerte mobilitetsløsninger som for eksempel delingstjenesten “Otto” eller fleksibelt bilabonnement som “Fleks”.
Spisses til: Kampen om å nå forbrukerne i biler, og samle inn kundedata, blir stadig tøffere. Illustrasjonsfoto: Mercedes-Benz
Sammenlignes med mobilrevolusjonen
Dagens mobiltelefoner har få likheter med de som ble brukt for 20 år siden, og lignende utvikling vil vi se i bilindustrien tror ekspertene.
Vi skal ikke mange år tilbake i tid før mobiltelefonen først og fremst ble brukt til å ringe med – i dag brukes den til “alt”. Fredrik Syversen i IKT Norge tror bilen vil få mer lik funksjon som dagens mobiltelefoner, og sammenligner de to utviklingene.
Mitt bet er at transport og teknologi vil smelte sammen til en digital mobilitetstjeneste. Fredrik Syversen, direktør strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge
– Biler koblet til internett påvirker både bruker av bil og bilen på samme måte som vi kan tenke oss hvordan mobiltelefonen har påvirket oss siden den gikk fra å være noe å ringe med, til å være en liten datamaskin. På samme måte vil en bil kunne være en intelligent dings som forstår deg, snakker med deg og som gir de beste instruksjoner til fører og passasjerer, sier han.
To sentrale elementer: Fredrik Syversen, direktør strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge, tror det vil bli mer fokus på løsninger som bidrar til effektivitet og mindre utslipp. – Kanskje vi vil ha førerløse og banebaserte løsninger, sier han. Foto: IKT-Norge
– Vi har allerede sett selvkjørende biler, og jeg tror vi bare har sett starten av hvordan transport vil foregå i tiden fremover. Mitt bet er at transport og teknologi vil smelte sammen til en digital mobilitetstjeneste, sier Syversen.
Kundene har allerede forventninger om at bilen skal koble seg sømløst sammen med de andre digitale hjelpemidlene man bruker i hverdagen, forteller Møllers konsernsjef.
– Bilen og bruken av bilen skal være vevd sammen med smarttelefonen og den teknologien man ellers er avhengig av, sier Hellman.
Bilbransjen i 2031
Mye har skjedd i bilbransjen de siste 10 årene, men hva tenker ekspertene om de neste 10 årene?
– Utviklingen går i hundre, så jeg synes rett og slett det er vanskelig å spå så langt som 10 år frem i tid. Om jeg virkelig skal leke meg litt og spå inn i fremtiden, blir jeg heller ikke forundret om det kan registreres av bilen akkurat hvem det er som kjører. På den måten kan foreldrene legge inn en sikkerhet som gjør at om det er 18-åringen som skal kjøre foreldrenes bil, så kan kanskje farten ha et max-nivå eller andre former for sikkerhetstiltak iverksettes? Kanskje vi er fullstendig nøkkelløse, fordi vi låser opp bilen med stemmen, og fordi bilen vet at det er akkurat jeg som skal kjøre den, vil den tilpasse seter, speil og andre innstillinger til meg? sier Valen-Utvik.
De som blir født i år skal i så fall ta lappen og oppkjøring i 2039 – innen den tid tenker jeg nok vi har andre måter å komme oss rundt på. Astrid Valen-Utvik, gründer og strategisk rådgiver i Valen-Utvik AS
– Tror du de som blir født i år trenger å ta lappen eller oppkjøring som vi har gjort?
– Akkurat dette er et litt interessant og morsomt spørsmål, synes jeg. De som blir født i år skal i så fall ta lappen og oppkjøring i 2039 – innen den tid tenker jeg nok vi har andre måter å komme oss rundt på, i all vesentlighet, og kanskje selvkjørende biler og kollektivtrafikk er en etablert realitet da? I så fall trenger de nok heller å få fylt opp appen sin med penger, og da bli vant til å bli kjørt rundt i selvkjørende biler, mer enn de trenger å bruke penger på selve oppkjøringen? sier digital kommunikasjon-eksperten.
Fredrik Syversen tror biler vil være transportmidler som er basert på digitale løsninger og ikke omvendt slik det er i dag. Det er spesielt to faktorer som vil spille en stor rolle i bransjen fremover, mener han.
– Kanskje vi vil ha førerløse og banebaserte løsninger som bidrar til effektivitet og mindre utslipp. Jeg tror dette er to sentrale elementer i fremtidens bilutvikling, sier Syversen.
Smeltes sammen: Fredrik Syversen i IKT Norge tror at at transport og teknologi vil smelte sammen til en digital mobilitetstjeneste. Foto: Mercedes-Benz
