– Vi kjøper tomme, verdiløse kråkeboller for ca. 50 kroner, oppdretter disse over 6–12 uker og selger dem videre for rundt 500 kroner, sier Brian Tsuyoshi Takeda, gründer og daglig leder i det norske kråkebolleselskapet Urchinomics.
Her til lands er det blant andre stjernekokker som Sven Erik Renaa som kjøper dem og tilbereder eksklusive kråkebollekreasjoner i Michelin-restauranten Renaa i Stavanger. I Norge er likevel kråkebollerogn som gourmetmat fortsatt et relativt nytt fenomen. Men Urchinomics-gründeren tror vekstpotensialet er stort.
– Noen av de beste Michelin-restaurantene i Europa serverer kråkeboller, og noen av de første rettene de serverte på Noma i København var kråkeboller, sier Takeda, som påpeker at Norge ikke er tenkt som et hovedmarked, men et opphavssted for kråkeboller som kan selges videre til Europas største byer. Arten blir omtalt som den asiatiske kaviaren.
I hjemlandet Japan, hvor Takeda allerede har et kommersielt oppdrettsanlegg for kråkeboller, samt et under utbygging, er markedet stort. Samtidig opplever han at interessen øker også i vest.
– Mye av den østlige matkulturen har spredt seg. Sushi har blitt kjempestort globalt. Jeg var også nettopp i USA, og et par teskjeer av rogn fra kråkebollene vi har oppdrettet der kostet 50–60 dollar pr. stk. Det er dyrere enn i Japan, og det overrasket meg.
Takeda forteller at appetitten på kråkeboller i Los Angeles stadig øker, et sted hvor kråkeboller er “en pest og plage” ved kysten.
I tillegg til anleggene i Japan og California har Urchinomics flere pilotanlegg for å teste om businessideen også kan fungere andre steder, blant annet på Finnøy i Rogaland.
Blå klimakvoter
Men det er ikke bare gode marginer som lokker til utvidelse av kråkebollebusinessen. Den gir også potensiell inntjeningsmulighet gjennom å selge såkalte blue carbon credits, blå klimakvoter.
– Det ligger 5.000 kvadratkilometer med øde kråkebolle-ørken under vann langs norskekysten. Det er kun kråkeboller der. Ingenting annet vokser, forteller Takeda.
På 1960–70-tallet ble bunnfiskarter som steinbit, som holdt kråkebollene i sjakk, nemlig overfisket langs norskekysten. Det førte til en invasjon.
– Da disse fiskene ble tatt ut av matkjeden var det ingenting som holdt kråkebollene tilbake. Dette er et menneskeskapt problem, sier Takeda.
Norsk institutt for vannforskning (Niva) har anslått at bunnarealer i størrelsesorden 3.500 kvadratkilometer er nedbeitet i våre tre nordligste fylker og at det er ca. 80 milliarder kråkeboller der. De har foreslått kommersiell utnyttelse av kråkeboller som vil føre til gradvis gjenvekst av tareskog, noe som vil gi miljømessig gevinst ved økt biologisk produksjon og mangfold ved kysten. I tillegg binder ny tareskog opp CO2.
– Tareskogen er en slags barnehage for havet, og uten den har ikke fisken noe sted å gyte og legge egg. Nesten alt liv i havet har grunnlag der. Tareskogen er et av de viktigste økosystemene vi har. Den har 30 ganger høyere økosystemtjenesteverdi enn regnskogen, sier Takeda.
For selv om skogen i havet bare utgjør 0,05 prosent av skogen på land, absorberer den nesten like mye CO2. Nivas forskning fant at om man fjerner kråkebollene, bruker taren bare et halvt år på å vokse opp igjen. Mens trær på land bruker mellom 50 og 100 år på å gjøre det samme. Niva har videre estimert at hvis 5.000 kvadratkilometer tareskog får vokse opp igjen, vil det kunne binde opp mer enn en tredel av Norges årlige klimagassutslipp.
– Kapitalisme som positivt endringsverktøy
Utfordringen, ifølge Takeda, har vært at ingen har hatt et økonomisk incentiv til å fjerne kråkebollene, som i denne ørkenen ikke har noe å spise, og dermed mister rognen. Og det er nettopp kaviaren som er verdifull.
– Kråkeboller har ingen verdi for fiskere hvis de er tomme, og krabbene spiser dem heller ikke. De sitter der og okkuperer havbunnen i all evighet. Vi har funnet et økonomisk incentiv for å få kråkebollene ut mot betaling. Rogn fra kråkeboller koster rundt 4–5.000 kroner pr. kilo. På denne måten kan vi konvertere en problematisk art til verdens dyreste sjømat, sier Takeda.
Han tror det er denne forretningsmodellen som gjør at selskapet har mottatt så mange priser.
I San Francisco vant selskapet nylig IT-selskapet Salesforce sin pris for Ecopreneur of the year. Kråkebollene hans fra Stavanger var også finalist som Årets sjømat i Det Norske Måltid. I tillegg vant selskapet nylig Norges Vels Gründerpris, som skal oppmuntre til nyskapning.
– Det er én ting å gjøre noe veldedig, men det sterkeste grepet er å gjøre noe til god business. Dette er kapitalistisk oppførsel som ikke skaper noe negativt, men faktisk noe positivt. Miljøet blir bedre jo mer vi lykkes som selskap. Vi må skape impact før planeten går til helvete, oppfordrer gründeren.
Urchinomics er også en av tre kommersielle satsinger i verdensledende aksjoner godkjent av FNs havsatsing, UN Ocean Decade. De er også godkjent av World Economic Forums UpLink, en digital plattform for å finne innovative løsninger på verdens mest presserende problemer.
Takeda fikk også anledning til å presentere selskapet til verdens ledere på Davos-konferansen i mai i år.
– Målet vårt er å vise at kapitalisme kan være et positivt endringsverktøy for fremtiden. Vi har data på det biologiske mangfoldet som viser at når tareskogen kommer tilbake, forsterker vi villfangst-aktiviteten ved kysten. Det skaper en fordel for dem som fisker andre arter. Vår kategori av oppdrett er restaurerende akvakultur. Det er hakket over bærekraftig. Vi skaper noe positivt, og ikke bare opprettholder status quo. Dette skiller oss fra andre som driver med bærekraftarbeid.
Walmart-arving og energigigant på investorsiden
Høsten 2020 gikk Urchinomics ut for å hente ekstern kapital for første gang, og innen 30 dager var de overtegnet. Blant investorene er Japans største energiselskap, Eneos, som sammen med en styrtrik Walmart-arving har spyttet inn 48 millioner kroner i kråkebollebedriften.
Eneos har selv mål om å bli karbonnøytrale innen 2040, og tror Urchinomics kan bli første selskap til å ta imot blå klimakvoter i Japan for restaureringen av tareskogen der.
– Med vår forretningsmodell kan vi også selge klimakvoter. Japan er første i verden til å etablere disse. Vi er spent på å se hvordan de tareskog-eiende landene reagerer på Japans presedens. Tareskog ligger ofte i rike land, som Norge, med gode overvåkningssystemer. Vi har mistet mye tareskog, og dette er en lavthengende frukt. Vi har ikke noe areal å plante tre på i Norge. Havet er derfor kjempespennende, mener gründeren, som selv bor i Norge.
I løpet av det neste året skal Takeda og teamet hente inn strategisk kapital for å bygge flere kommersielle anlegg der de i dag har pilotanlegg.
– Vi vil ha såkalte mission aligned-investorer, som gir selskapet tilleggsverdi gjennom for eksempel teknologi eller markedstilgang. Pilotanleggene våre er til for å overbevise oss selv og andre investorer om at vi klarer å gjøre dette på et kommersielt nivå. Vi har en lang interesseliste fra potensielle investorer. Mange tar kontakt fordi investorverdenen leter etter miljø-ventures som har en positiv miljøeffekt.
Takeda synes selv noe at det beste med forretningsideen er den korte oppdrettstiden på kråkebollene.
– Vi kjøper kråkeboller for ca. tre–fem amerikanske dollar på verdensbasis, og selger dem for 30–50 dollar pr. kilo etter 6–12 uker med oppdrett. Det er den største verdiskapingen på kortest tid i havbrukets historie.
Til sammenligning er perioden på oppdrett av laks i anlegg to til tre år.
– Hvis det skjer et strømbrudd eller lignende i landbasert oppdrett, dør vanligvis alt. Kråkeboller tåler derimot å leve uten vann. Hvis vi av en eller annen grunn taper biomasse, kan vi bare fange nye kråkeboller og er tilbake i produksjon i løpet av noen uker. Det er fordi vi ikke oppdretter fra egg. Vi har en helt annen risikoprofil enn annet oppdrett.
