– Vi har ikke ekskludert olje- og gasselskapene for godt. Det kan godt hende at de kommer inn i fondene våre igjen, sier Cibyl Ekstrøm Kjerstad, leder for formues- og fondsforvaltning i Handelsbanken.
I fjor ble det kjent at Handelsbanken kastet ut alle investeringer i olje- og gasselskaper fra sine fond, både de aktivt forvaltede og indeksfond. Ifølge kapitalforvalteren, som har over 840 milliarder kroner under forvaltning, var bakgrunnen for vedtaket et ønske om å bidra til det grønne skiftet.
“Helt konkret betyr dette, blant annet, at vi fremover ikke vil investere kundenes penger i selskaper som produserer olje og gass,” skrev banken på egen hjemmeside i starten av juni dette året.
Men etter en sterk dreining i kapitalmarkedet og voldsom kursutvikling i energisektoren det siste året har vedtaket antagelig ført til et tap på hundrevis av millioner kroner for bankens fondskunder, viser en gjennomgang Kapital har gjort. Mens energiindeksen på Oslo Børs nærmest har doblet seg i løpet av de 12 siste månedene, har fondene til Handelsbanken tatt en helt annen retning. 90 prosent av bankens fond har falt i samme tidsperiode.
Forvalter Jan Petter Sissener er ikke spesielt imponert over vedtaket om å ekskludere olje- og gasselskaper.
– Det går inn i serien av dumme beslutninger som vitner om fullstendig manglende innsyn i det globale behovet for olje og gass, sier han.
“Vanskelig å svare på”
Eksakt hvor mange kroner det er snakk om at fondskundene har tapt, er imidlertid usikkert. Handelsbanken ønsker nemlig ikke å informere om hvilke selskaper de har tatt ut av sine fond. På spørsmål om dette svarer Cibyl Ekstrøm Kjerstad at det er “vanskelig å svare på”.
– Det er det ikke et entydig svar på. Endringene i porteføljen ble ikke gjort på ett bestemt tidspunkt, det er blitt gjort over en periode på nesten 1,5 år. Dette har vært styrt fra den svenske organisasjonen, og det er det norske markedet som har blitt mest berørt, sier Kjerstad.
– Så dere vil ikke si hvilke selskaper dere har trukket dere ut av?
– Det er forvalterne av de ulike fondene som i praksis gjør endringen som har pågått over tid, sier Kjerstad, som presiserer at hun ikke ser nyhetsverdien i denne saken.
Tungt vektet i Equinor
Kapital har dermed tatt saken i egne hender og gått Handsbankens fond nærmere etter i sømmene, for å finne ut av hva de har trukket seg ut av i den angitte tidsperioden. En oversikt over bankens posisjoner, levert av Morningstar, viser at porteføljene tidligere inneholdt eierandeler i tusenvis av selskaper, inkludert flere av børsens største olje- og gasselskaper. Vi finner et par dusin selskaper på Oslo Børs, blant annet Equinor, Aker og DNO, samt noen utenlandske aktører, alle innen sektoren “energi”.
Ser man 1,5 år tilbake i tid fra eksklusjonsvedtaket, var Handelsbankens investeringer i olje- og gasselskapene verdt rundt 700 millioner kroner. Dersom bankens forvaltere ikke hadde kvittet seg med investeringene, ville de i dag ha beløpt seg til drøye 1,1 milliarder kroner – en stigning på 58,3 prosent. Det norske aksjemarkedet har steget 34,5 prosent over samme periode.
Et av selskapene som har hatt et solid løft i avkastningen er Equinor, og oljegiganten var tungt vektet både på Børsen og i Handelsbankens porteføljer. I begynnelsen av perioden vi har sett på var Equinor-posisjonene alene verdt 171,2 millioner kroner. Siden den gang har kursen gått over 130 prosent.
Nedtur for grønne fond
Det er ikke bare ekskluderingen av olje og gass som kan ha kostet fondskundene til Handelsbanken dyrt. De siste årene har vært en berg- og dalbane for investeringer i ESG (miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold), både internasjonalt og her til lands. I 2020 skulle “alle” kjøpe grønne aksjer, noe som førte til bobletendenser, ifølge forvalter Jan Petter Sissener.
– I 2020 var det altfor mye penger som jaget for få investeringer, noe som førte til veldig luftig prising. Jeg tror det fremdeles er flere grønne selskaper som er for høyt priset, og som ikke har bærekraftige forretningsmodeller, sa forvalteren til Kapital for snart et år siden.
Og som spådd har en rekke grønne selskaper fått barbert verdiene sine, noe som også påvirker Handelsbankens fond. 36 av de 37 fondene som tilbys på hjemmesiden til Handelsbanken har grønt stempel, ifølge banken selv.
En gjennomgang av utviklingen til fondene i løpet av det siste året viser at den gjennomsnittlige avkastningen til samtlige fond er ned snaut 12 prosent. Kun fire av fondene er i pluss, mens halvparten av fondene har et tosifret fall i kursutviklingen over det siste året.
Kan investere i omstillingsselskaper
Nå holder altså Cibyl Ekstrøm Kjerstad døren på gløtt for at enkelte selskaper som tidligere har blitt utestengt, kan komme inn i varmen igjen.
– Vi jobber etter en strategi der vi i tillegg til å påvirke gjennom eksklusjon, også har en uttalt tro på omstillingsselskaper. Vi tror at disse selskapene er av interesse, og kan gi avkastning, for kundene, sier hun, og legger til:
– Vi har fortsatt rom for å investere i omstillingsselskaper, og vi ser at det er mange av de tradisjonelle olje- og gasselskapene som er i en fase med store omstillinger. Vi kan ikke utelukke at de, basert på dette, kan komme inn i fondene våre igjen.
Kapital har underveis i arbeidet med denne saken stilt Handelsbanken en rekke spørsmål om vedtaket om å ekskludere investeringer i olje- og gasselskaper. Blant annet har vi etterspurt mer informasjon om selve prosessen, samt om konkrete selskaper, verdianslag og hva de tenker om vedtaket i dag.
Flere av disse spørsmålene står ubesvart, men vi har fått en ganske omfattende skriftlig redegjørelse. Her skriver banken blant annet at den “bruker virkemidler som både aktivt eierskap og eksklusjon for å sikre best mulig risikojustert avkastning”.
“Ved at ESG-kriterier er inkludert i hele forvaltningen tilbys det ikke egne ESG-fond, men mer konkret tematiske fond. Når vi gjør endringer i ESG-strategien er det noe som gjøres gradvis, og som da gjelder for hele forvaltningen. Handelsbanken er en langsiktig investor, og over en lang investeringshorisont vil det derfor alltid være sektorer som gjør det bedre eller dårligere i perioder”.
Står ved strategien
Videre vises det til krigen i Ukraina og den pågående energikrisen, samt at Handelsbanken tilbyr fond med ulik geografisk eksponering, som en slags forklaring på den siste tidens avkastning.
“I en periode hvor energisektoren genererer meravkastning, vil våre fond påvirkes negativt i en sammenligning med tradisjonelle aksje- og renteindekser. Hvor stor denne effekten er vil variere fra marked til marked, basert på hvor stor energisektoren er i det aktuelle regionale markedet”, heter det.
Handelsbanken påpeker også at vedtaket om eksklusjon var et svar på endrede forventninger fra kunder og myndigheter. Økt regulatorisk press vil på sikt kunne bidra til høyere omstillingsrisiko.
“Vi står fortsatt ved vår forvaltningsstrategi om at vi kan drive endring gjennom å velge inn, velge ut og påvirke. Vi skal fortsette å lytte til selskapene, vurdere deres omstillingstiltak og vurdere effekten av våre ulike virkemidler. Det overordnede målet for oss som kapitalforvalter er uansett at verdiene vi rår over forvaltes på best mulig måte, ved å jobbe for best mulig risikojustert avkastning på lang sikt og å opprettholde tillit som en ansvarlig aktør.”
