Kronikk: Ivar Harstveit, fondsforvalter Delphi Green Trends
Den europeiske sentralbanken anslo allerede tidligere i år at energiprissjokk ville redusere BNP-veksten med en halv prosent i 2022, og foruten de tragiske humanitære konsekvensene har Russlands invasjon av Ukraina forverret situasjonen ytterligere. Nå merkes økte energipriser av den jevne forbruker.
Gjennom det siste halvåret har vi spesielt sett økte priser og knapphet på gass i Europa. I 2020 sto gass for rundt 20 prosent av elektrisitetsproduksjonen i regionen. Det har vist seg å bli problematisk med tanke på at 40 prosent av dette dekkes ved russisk import. Krigsutbruddet har derfor satt i gang en debatt om energisikkerhet og avhengigheten av importert fossil energi.
I 2020 dekket vind og solenergi rundt 18 prosent av Europas elektrisitetsbehov, og inkluderer vi vannkraft og bioenergi, sto fornybare energikilder for til sammen 35 prosent av strømforsyningen. Resten ble i stor grad dekket av atomkraft, kull og andre fossile brensler. Dette vil EU ha en endring på, og helst så raskt som mulig.
Mer fornybar
REPowerEU er den europeiske kommisjonens plan for økt energisikkerhet i EU. Stikkord er at “Fit for 55”-strategien (55 prosent klimagassreduksjon innen 2030) skal akselereres. Dette skal blant annet oppnås ved økt bruk av fornybar energi og økt energieffektivitet. Eksempelvis skal man få ned energiforbruket til bygningsmassen ved hjelp av varmepumper, isolasjon og strømbesparende tiltak. Man ser for seg å være fullstendig uavhengig av russisk gassimport innen 2030, og allerede i år ønsker man å finne alternativer for to tredjedeler av den russiske gassen. På kort sikt skal økt bruk av flytende naturgass (LNG) fra andre regioner fylle noe av tomrommet.
Krigsutbruddet virker dermed å ha forsterket eksisterende trender. Den europeiske kommisjonen peker på at vi trenger en fremskynding av det grønne skiftet for å bli mindre avhengig av importert fossil energi. Da vil man samtidig oppnå utslippskutt og beskytte forbrukere mot fremtidige prissvingninger. Gjennom REPower-planen har man oppjustert 2030-målet til at andelen fornybar energi økes fra 30 prosent til 40 prosent.
Veien videre
Et av virkemidlene skal være å forenkle byråkratiske tildelingskriterier. Det skal bidra til å øke igangsettelsesraten for nye fornybarprosjekter med 20 prosent. Det amerikanske meglerhuset Goldman Sachs anslår at årlige investeringer i vind og solenergi ligger an til å øke fra 25 milliarder euro årlig i årene 2016–2020, til 170 milliarder årlig i 2030.
De store ambisjonene vitner om åpenbar investeringsvilje, og man bør forvente både redusert byråkrati og økt vilje til å støtte prosjekter. Selv om det er lav sannsynlighet for 100 prosent måloppnåelse blant alle medlemsland, er det liten tvil om at investeringene i fornybar energi vil øke kraftig i årene fremover. REPower-strategien er et nytt steg i riktig retning for et grønnere Europa.
Om forfatteren:
Ivar Harstveit er utdannet siviløkonom fra BI. Han har jobbet i Delphi-fondene siden 2019 og fikk i 2021 ansvaret for det fossilfrie fondet Delphi Green Trends, som har bærekraftige investeringer som formål.
