Tvunget til å tenke nytt om bærekraft

Kronikk: Dag A.D. Messelt, ESG-analytiker i sustainAX.

Det er to store temaer for kapitalforvaltere i Norge nå: Hvordan integrerer man bærekraftrisiko i investeringsbeslutninger, og hva er egentlig bærekraftige investeringer? I det følgende vil jeg behandle disse temaene i lys av EUs offentliggjøringsforordning (SFDR), som ventes innført i Norge før sommeren.

Bærekraftrisiko kommer fra miljømessige, sosiale eller styringsrelaterte hendelser eller omstendigheter som, dersom de inntreffer, kan ha vesentlig negativ innvirkning på investeringenes verdi. Slik EU har definert dette, tilsvarer det ESG-risiko. Eksakt hvilke risikoer som er materielle vil variere for ulike aktiviteter og sektorer, og hvert enkelt selskap kan gjøre noe for å redusere sin egen spesifikke ESG-risiko. 

Mange porteføljeforvaltere fokuserer altfor mye på ESG-score, et tall eller en bokstavkombinasjon som representerer ESG-risikonivået til et investeringsobjekt. Men det forteller ingenting om hva slags type risiko det er snakk om og hva selskapet gjør for å redusere den. Kapitalforvalteren må oversette dette tallet til en forståelse av ESG-risikoen, og det er her det brister. Tallet alene er utilstrekkelig – for å kunne integrere ESG-risiko må man studere den fundamentale ESG-analysen og finne hva som ligger bak. ESG-scoren kan bare brukes som en indikator for det videre arbeidet – akkurat som en lege sjekker en pasient med feber for å finne ut hva som ligger bak, kan ESG-score være en feberindikator.

Stort kunnskapsbehov

Det er ikke frivillig å integrere ESG-risiko i investeringsbeslutningene for aktivt forvaltede fond, det er en del av den plikten man har som kapitalforvalter overfor kundene, de som eier pengene som er investert. Forvaltningsansvaret tilsier at man skal søke høyest mulig avkastning i forhold til de rammer forvaltningsmandatet setter, og man kan knappest si at man velger å ikke ta hensyn til alle risikofaktorer i investeringsbeslutningene, noe som skulle være tilfelle om man ikke integrerer ESG-risiko. Da vil man ikke vare lenge i kapitalforvaltningsbransjen.

Offentliggjøringsforordningen legger til et krav om at kapitalforvaltere må forklare hvordan de gjør ESG-risikointegrering. Her vil forventningene fra regulatoriske myndigheter og kapitaleiere, spesielt fra institusjonelle investorer, øke betraktelig fremover. Antagelig i takt med at deres egen kunnskap på området øker. 

Hva kreves for å adressere dette effektivt? Kunnskap. Slik jeg ser det, må det utdannes ESG-analytikere som kan sikkerstille at man får kunnskapen inn i forvaltningsteamene, etablerer nødvendige prosesser og at de foregår på en korrekt måte. Det finnes en mengde kurs og utdannelser å velge mellom i dag på dette området, og her er det viktig å velge reelle utdannelser i ESG-analytikerfaget. Dette gjelder ikke bare nyutdannede, det anbefales på det sterkeste for alle som jobber i kapitalforvaltning. Jo nærmere man er forvaltnings- og analyseprosessen, jo viktigere er det. Man øker faktisk sin egen bærekraftrisiko som forvalter eller analytiker ved å ikke inneha denne kompetansen i dag.

Strenge definisjonskrav

En bærekraftig investering er en investering i en økonomisk aktivitet som bidrar til å nå et miljømessig eller et sosialt mål, og som ikke er til vesentlig skade for andre slike mål. I tillegg kreves det at de virksomheter det investeres i, følger god styringspraksis. Om man legger denne definisjonen til grunn for alt som omtales som bærekraftige investeringer i dag, blir det mange røde kort.

Finanstilsynets undersøkelse i 2021 viste at under tre prosent av forvaltningskapitalen i norske fond ble karakterisert som “grønn” av kapitalforvalterne selv. Men på internettsidene til kapitalforvaltere snakker man snart bare om dette, det er bærekraftig her og bærekraftig der. Fremover vil nok imidlertid de EU-definerte kravene til bruk av “bærekraftige investeringer” også måtte legges til grunn når kapitalforvaltere snakker om sine produkter og nevner “bærekraft” uten videre presisering. Jeg tror vi står foran en periode hvor mange vil måtte jobbe mye med å omformulere sine internettsider og sitt markedsføringsmateriale. Det anbefaler jeg på det sterkeste å ta tak i nå.

Jeg tror vi står foran en periode hvor mange vil måtte jobbe mye med å omformulere sine internettsider og sitt markedsføringsmateriale. Det anbefaler jeg på det sterkeste å ta tak i nå.

Dag A.D. Messelt i sustainAX

Offentliggjøringsforordningen krever at man definerer nøkkeltallsindikatorer (KPIer) og måler bidraget til et miljømål eller et sosialt mål, samt forsikrer at det ikke er til skade for et annet. Det er en tilsvarende tilnærming som Forbrukertilsynet har lagt til grunn når de sier at det er nærmest umulig å markedsføre et fond som “bærekraftig”. Det er altså en veldig liten del av investeringsprodukter som kan kalle seg “bærekraftige investeringer” – bruken av uttrykket er forandret for all fremtid!

Uunngåelig

Konklusjonen er at økt kunnskap er veien, og det haster! I tillegg til ESG-analytikerkunnskap må kapitalforvaltere raskt øke den egne, interne kunnskapen om Offentliggjøringsforordningen og EU-taksonomien, og ikke bare lene seg på eksterne rådgivere og advokater. Slik kan man sikre at man allerede nå forstår hvor stor innvirkning forordningen vil ha på bransjens rammevilkår. Dette er strategisk viktig.

Dag A.D. Messelt i sustainAX. Foto: sustainAX

Som en fin sideeffekt kunne man også unngått en mengde kvasidebatter om temaer som ikke hadde vært aktuelle dersom kunnskapen hadde vært på et høyere nivå og uttrykksforståelsen hadde være mer samkjørt.

Det er bare å brette opp skjorteermene! At forvaltningsbransjen ikke får ekstra betalt for dette er en sorg man bare må legge bak seg, den har allerede vært et altfor stort hinder for å ta tak i det uunngåelige.

Om forfatteren: Dag A.D. Messelt har lang erfaring fra internasjonal finans, med store aktører som BNP Paribas, Société Générale og Lehman Brothers på CVen, og er medgrunnlegger av ESG-analysebyrået sustainAX.