Det enkle svaret er “vet ikke”. De fleste selskapene i Norge og resten av verden er ennå ikke helt sikre på hvilken score de vil få. Så de neste månedene vil pengene renne inn til konsulentselskaper som skal hjelpe dem med å finne ut hvor stor andel av omsetningen eller investeringene som er i tråd med taksonomien. Det vil ikke være et enten eller, kun et fåtall får hele omsetningen inkludert. EU kom ut med den endelige rapporten for noen dager siden (30. mars), og den var på 645 sider med mange detaljer og henvisninger, så det tar nok tid før markedet får oversikt.
NEL, Tomra og Tesla vil få en god score på EU-taksonomien. Men for en investor som foretrekker å regne på verdi, er det vanskelig å kjøpe selskaper som ikke vil tjene penger på mange år, eller som har en earnings yield (eps/aksjekurs) lavere enn risikofri rente.
I Nordea har vi brukt ulike datasett fra konsulenter og investeringsbanker til å lage et røft anslag på hvor mange selskaper som vil få deler av omsetningen inkludert i EU-taksonomien. Det kan bli så lite som tre til tolv prosent av selskapene. Den gode nyheten er at mange av disse er lavt priset. Det gjorde det mulig for oss å lage en portefølje med vel 100 selskaper som samlet sett var like lavt priset som verdiaksjene i MSCI World Value. Et av dem er spanske Iberdrola, som er priset til 15 ganger årets inntjening og betaler et utbytte på vel fire prosent av aksjekursen.
Norske muligheter
I Norge vil det bli færre selskaper enn i andre markeder. Det å utvinne olje, eller å bidra til det, vil ikke gi score i taksonomien. Equinor kan kanskje få én prosent av inntjeningen inkludert gjennom sine fornybare investeringer. Det vil nok neppe være nok til å bli inkludert i det gode selskap. Det har vært forventninger om at sjømatsektoren skulle komme godt av den andre runden, hvor matprodusenter kom med, men i den nye rapporten virker det som om fiskeoppdrett blir holdt utenfor. Det er dog kun en midlertidig tolkning, og bransjen vil nok studere de vel 600 sidene i detalj før de konkluderer.
Det vil være noen norske selskaper med det vi synes er fornuftig verdsettelse som vil komme godt ut. Norsk Hydro vil trolig få vel en femtedel av omsetningen inkludert. Selv om aksjekursen har steget med 350 prosent de siste to årene, er inntjeningen så høy at aksjen prises til åtte ganger årets forventede inntjening.
Entreprenørselskapet NRC bygger blant annet ut jernbaner, og mye tyder på at de vil få en betydelig andel av inntjeningen inkludert i taksonomien. Selskapet har hatt et par svake år, men de ser ut til å levere i år, og da prises de kun til 12 ganger inntjeningen. Det er mer åpent om Klaveness Combination Carriers blir inkludert. De har mer miljøvennlige skip enn andre, men på den annen side vil det være konkrete tall som båtene må oppfylle, og det kan bety at de likevel faller utenfor.
Robert Næss i Nordea. Foto: Iván Kverme
Bankene ønsker også å være bærekraftige. Det betyr at de må oppgi hvor stor andel av utlånene som går til bærekraftige engasjementer. Det kan igjen medføre økt konkurranse om å gi lån til bærekraftige investeringer og dermed lavere kapitalkostnad for slike selskaper. Bærekraftige selskaper vil også kunne være gode investeringer på kort sikt fordi en rekke forvaltere vil måtte øke andelen av dem i porteføljen.
Om forfatteren: Robert Næss er investeringsdirektør i Nordea Investment Management og forvalter av Nordea-fondene Stabile Aksjer og Norge Verdi.
