Megatrenden med økende fokus på miljø og bærekraft, kombinert med tidvis skyhøye strømregninger, har gitt voldsom rift om tjenestene til dem som leverer solcelleanlegg til norske tak og vegger.
Her finner man et knippe dedikerte spesialister som virkelig brenner for det de driver med, og som har ståltro på produktet de leverer. Felles for bedriftslederne vi har snakket med er at de startet opp i en tid da solkraft var nisje og det var lite penger å tjene, drevet av et ektefølt engasjement for teknologien og potensialet de så i den. De er ildsjeler og pionerer i ordets rette forstand, og nå ligger det an til at de endelig kan få ordentlig betalt.
– Det finnes flere tilnærminger til dette. Noen tenker på økonomien, andre på politikken og miljøet. Vi er teknologer – vi liker duppedittene, å skru på dem og se hvordan det virker. Det er det som er styrken vår, sier gründer, eier og daglig leder Aksel Kverneland i Kverneland Energi til Kapital.
Noen tenker på økonomien, andre på politikken og miljøet. Vi er teknologer – vi liker duppedittene, å skru på dem og se hvordan det virker.Aksel Kverneland i Kverneland Energi
Daglig leder Thor Christian Tuv i Solenergi FUSen har brent for solkraft siden han begynte i Rec, der han var ansatt nummer tolv, for 20 år siden.
– FUSen ble startet av meg i 2012, og for å være sikker på suksess ble det startet i garasjen, humrer han, og spiller med det på at noen av verdens største selskaper angivelig skal ha startet opp i denne typen bygning.
Grønt og rimelig
For Carl Christian Strømberg var Solcellespesialisten lenge en hobby – han jobbet i et IT-firma på dagtid, solgte solceller på si og monterte i helgene, og slik pågikk det i over fem år.
– I 2011 begynte det å bli såpass at jeg kunne satse på fulltid. På den tiden gikk jeg på alle foredrag som omhandlet klima og miljø, satte meg ned på første rad iført klær med firmalogo og rakk opp hånden så jeg kunne si hvem jeg var og hvor jeg kom fra. Slik bygget jeg relasjoner over tid, og det kom inn stadig flere forespørsler, mimrer den daglige lederen, som fortsatt er selskapets hovedaksjonær.
I dag kreves det ikke noen slike salgstriks. Bærekraftbølgen har ført til at store bedrifter ønsker å kunne vise sine kunder at de gjør noe håndfast for å bli grønnere, og i flere bransjer gir grønt stempel bedre finansieringsvilkår og høyere salgspriser.
Det er imidlertid de høye strømregningene som gjør at solcelleanlegg for mange fremstår som en no-brainer. På dagens strømpris er det mulig å regne hjem tilbakebetalingstiden på slike til under fem år for endel kunder. Snur man på regnestykket og ser på pris pr. kilowattime over anleggenes levetid, ender man godt under det man ellers ville betalt bare i nettleie.
I sum har dette ført til en boom i solcellebransjen, som knapt kan få ansatt nok folk. Alle aktørene Kapital har snakket med, varsler solide inntektshopp, og totalkaken har blitt større – flere venter svært høy omsetningsvekst, men regner likevel med å miste markedsandeler.
Spår global dominans
Alt er dog ikke fryd og gammen. Det siste halvannet året har frakt- og råvareprisene steget betydelig, og det er en kime til frustrasjon at reguleringen i Norge ikke henger med utviklingen. Men potensialet er utvilsomt stort, og solkraft kan komme til å spille en viktig rolle i å dekke et forventet norsk kraftunderskudd de kommende tiårene.
Sjefen i Solenergi FUSen mener at den norske solbransjen, dersom regelverket oppdateres, vil kunne levere minst syv terawattimer ekstra det innværende tiåret. Pluss 30–40 terawattimer på eksisterende bygg før 2050 – uten naturinngrep og subsidier, levert der strømmen blir brukt. Til sammenligning er den samlede norske kraftproduksjonen i dag på over 150 terawattimer pr. år.
– Vi ser at solenergi utkonkurrerer alle andre teknologier både når det gjelder renhet og kostnader, og mener at det vil bli den globalt ledende teknologien for produksjon av energi – både i dette århundret og sannsynligvis det neste, sier han.
