– Prigozjin er en forretningsmann som har en såkalt hvit virksomhet. Han driver med catering for store deler av det russiske forsvaret, samt for mange skoler. Men han er også en erkekriminell. Gjennom Wagner-gruppen er han involvert i gruvedrift i Sentral-Afrika. Sist jeg sjekket, var det bloddiamanter inne i bildet. Hans styrker tar kontroll over områder. Hjelper regjeringen mot en “cut” av gruvevirksomheten. I tillegg leder han flere av “trollfabrikkene” som fyller kommentarfelt og fora på sosiale medier med russisk propaganda.
Prigozhin er en forretningsmann som har en såkalt hvit virksomhet. Han driver med catering for store deler av det russiske forsvaret. Men han er også en erkekriminell. Jardar N. Østbø, professor ved Institutt for forsvarsstudier
Lik mange andre høytstående personer i Putins regime begynte Prigozjin sin karriere på bunnen av samfunnsstigen i Putins hjemby, St. Petersburg. Allerede i 1981 ble han dømt til tolv års fengsel for ran og forfalskning. Han sonet ni.
Menn fra en lovløs tid
Selv om det ikke er offisielt bekreftet, og Prigozjin selv fnyser av alle anklager mot ham, er det rimelig å anta at han er godt kjent med Russlands kriminelle underverden. Han ble løslatt fra fengsel rett før Sovjetunionens oppløsning, noe som innledet en periode hvor kriminaliteten blomstret i Russland. Unge menn uten fremtidsutsikter så på mafiaen som en forlokkende karrierestige.
Prigozjin gikk inn i restaurantbransjen under beskyttelse av mafia-bossen Misha Kutaisskij, og da han ble fengslet, tok Prigozjin ganske enkelt over hans aktiva og knyttet seg til Roman Tsepov, en kriminell “autoritet” (gjengleder) hvis vaktselskap sto for sikringen rundt blant andre Vladimir Putin.
De kriminelle gjengene kultiverte i denne perioden sine illegale virksomheter til et nivå der disse på et tidspunkt skal ha utgjort 40 prosent av Russlands økonomi. Et anslag som riktignok er omstridt, men forskere enes om at den svarte økonomien i Russland var den største i verden i denne perioden.
Fahsing ved Politihøyskolen og Petter Gottschalk fra BI ga i 2008 et riss av omfanget i sin bok Kriminelle organisasjoner. De hevdet den gang at den russiske mafiaen på 2000-tallet besto av hele 130 kriminelle organisasjoner, fordelt på 1.200 mindre grupper med omtrent 11.000 aktive medlemmer.
Trenger verktøy: Førsteamanuensis Ivar A. Fahsing ved Politihøgskolen mener verdenssamfunnet må gå hardere til verks for å sikre at de økonomiske sanksjonene treffer Russland. Grunnen er sammenvevingen mellom Putins regime og den kriminelle underverdenen. Foto: Privat
I tillegg til medlemmer av gjenger og deres ledere inkluderer Fahsing og Gottschalk korrupte politikere og oligarker i sin definisjon av den russiske mafiaen. De ser den russiske mafiaen som et nettverk som er involvert i alle former for organisert kriminalitet – både innenlands og utenlands.
I denne lovløse perioden på 90-tallet var det den klassiske russiske mafiaen som sto frem. Såkalte “vory v zakone”, som betyr kriminelle som fulgte en streng æreskode, fremsto som filmatiske gangstere drapert i fengselstatoveringer.
– Rettsordningen raste sammen da unionen gikk i oppløsning. Det var kaotiske tilstander og veldig mye penger i spill. Dette var en periode hvor det man tradisjonelt kaller mafia – voldsspesialister som driver med f.eks. beskyttelsesvirksomhet – blomstret. Så begynte noen personer å slå seg opp. De med kontakter fikk tildratt seg enorme verdier med til dels svært tvilsomme metoder. De fleste benyttet seg av beskyttelsestjenester, og det er vanskelig å skille mellom hva som var svart og hvit forretningsvirksomhet. Dette ble til en gjeng med styrtrike forretningsfolk, som vi i dag kjenner som oligarker, forklarer Østbø.
Da Putin kom til makten i 1999, hadde han allerede stiftet inngående kjentskap med landets kriminelle elementer fra sin tid som St. Petersburgs “utenriksminister”, og som direktør for den russiske sikkerhetstjenesten FSB. Han tok raskt noen grep.
– Putin fikk satt dem på plass. Oligarkene fikk beholde det de hadde tilranet seg, men byttet var at de ikke utfordret ham politisk. De som gjorde det, fikk kjapt store problemer og ble sendt i eksil eller fengsel, sier Østbø.
Vokste i Gulag: Fremveksten av den moderne russiske mafia har sitt utspring i Stalins mange fangeleire, Gulag, på 30-tallet. Her kom folk sammen i gjenger, og begynte å tatovere seg for å vise tilhørighet. Tatoveringene ble siden et klart tegn på en russisk “vor” (tyv). Foto: Sipa/NTB
– Mafiaen har blitt et verktøy for staten
De siste ti årene har mafiaen i Russland blitt mindre synlig. Borte er tatoveringene, flashing av våpen og silkedresser. Putin selv har markedsført seg som en leder som slår hardt ned på kriminalitet og korrupsjon, og han flagger gjerne i sine TV-opptredener at mafiaens dager i Russland er talte. Og han har slått hardt ned på noen utvalgte personer, men det sies at dette er personer som har falt i unåde fremfor å ha blitt avslørt som forbrytere. Spørsmålet er hva som har skjedd med mafiaen?
– Det som har skjedd de siste ti årene. er at disse kriminelle organisasjonene har gjennomgått en metamorfose hvor de har blitt til firmaer, og annet med et skinn av legitimitet, og de har blitt til et verktøy i hendene på staten, forteller førsteamanuensis Fahsing ved Politihøyskolen.
Han er langt fra alene om denne observasjonen. En rekke forskere og journalister har de siste årene fremmet de samme påstandene. Den kjente Russland-eksperten Mark Galeotti, som blant annet har skrevet bøkene We Need to Talk About Putin og Vory: Russia’s Super Mafia, er klar på at den russiske mafiaen ikke er død – den er gjenfødt. Galeotti hevder at mafiaen lever videre med dagens regimes tillatelse.
“Putins prosjekt krevde en taktisk forståelse med kriminelle elementer, som på sin side unngikk storstilte motangrep ved å godta regimets bestemmelsesrett,” skriver han i Vory: Russia’s Super Mafia.
Putins prosjekt krevde en taktisk forståelse med kriminelle elementer, som på sin side unngikk storstilte motangrep ved å godta regimets bestemmelsesrett. Mark Galeotti, Russland-ekspert og forfatter
Han hevder at forretningslivet i Russland har tatt opp i seg underverdenens vaner og metoder. Det være seg ting som forretningsspionasje, bestikkelser og bruk av politisk press til å skaffe seg kontrakter og ødelegge for rivaler. Den nye generasjonen av kriminelle bosser er mer enn noensinne troende til også å være aktive i både legitime og gråsonedeler av forretningslivet, men alt dette må de gjøre med regimets velsignelse.
I et essay i The Guardian slo Galeotti fast følgende:
– Den moderne russiske staten står mye sterkere enn på 90-tallet, og den verner kraftig om sin autoritet. De kriminelle gjengene som lykkes i Russland gjør det gjennom å jobbe med staten, fremfor mot den. Regelen er blitt: Gjør som Kreml sier, og Kreml vil la deg operere uforstyrret. Hvis ikke, vil du raskt bli minnet på at staten er den største gjengen i Russland.
De kriminelle gjengene som lykkes i Russland, gjør det gjennom å jobbe med staten, fremfor mot den. Mark Galeotti, Russland-ekspert og forfatter
Galeotti påpeker derimot at det hverken er slik at hele Russland er gjennomkorrupt, eller at Kreml kontrollerer all kriminalitet i Russland.
Oligarkenes spagat
Et fellestrekk ved forskningen på, og omtalen av, russiske kriminelle er koblinger til de såkalte oligarkene. Altså, de styrtrike russiske forretningsmennene som nå rammes av kraftige sanksjoner grunnet krigen. På en nylig anklageliste fra EU er det ført opp 26 personer, av dem er ni oligarker. Blant dem er mangemilliardærer som Mikhail Fridman, Nikolaj Tokarev og Alisher Usmanov. Personer som fremstår som uavhengige forretningsmenn, men som EU mener har klare bånd til Putin.
Oligarker protesterer: Flere av de russiske oligarkene som har blitt søkkrike under Putins regime, som Mikhail Fridman (bildet), er nå ilagt kraftige økonomiske sanksjoner. Foto: Sergei Karpukhin/Reuters/NTB
En slik kobling vises blant annet gjennom at flere av oligarkene skal ha bidratt til å bygge Putins palass ved Svartehavskysten i nærheten Gelendzjik. Kontrakter som hver for seg har bragt inntekter i millionklassen. Putin selv har hardnakket benektet at palasset er hans.
– Dette enorme palasset han bygget seg ved Svartehavskysten kan jo ikke komme fra hans egen lønn som president, bemerker Fahsing tørt før han påpeker at oligarkene er kjekke å ha for Putin:
– Det som virkelig vanskeliggjør en effektiv forfølgelse av organisert kriminalitet, er når den har en kobling til lovlige forretningsmenn. Da begynner det som i utgangspunktet var kriminelt å få andre inntektskilder. Flere av disse oligarkene opererer i gråsoner, og det er åpenbart her de har sin store funksjon. De blir svært nyttige å ha for et statsapparat som for eksempel ønsker å vaske penger.
Også Østbø i IFS peker på at oligarkene fyller en funksjon for Putin.
– Det er mange av oligarkene som har forbausende og identifiserbare forbindelser til organisert kriminalitet i Russland. Men de er ikke nødvendigvis rene gangstere. Dette er forretningsmenn som først og fremst er interessert i å tjene penger, men for å gjøre dette må de stå til tjeneste når staten trenger dem, og da gjerne for å gjøre ting staten ikke like lett kan gjøre selv.
Det er mange av oligarkene som har forbausende og identifiserbare forbindelser til organisert kriminalitet i Russland. Jardar N. Østbø, professor ved Institutt for forsvarsstudier
Mafiastatens metoder
Det er betimelig å se nærmere på nøyaktig hvordan administrasjonen i Kreml kan nyttiggjøre seg av sine kriminelle forbindelser.
Den spanske statsadvokaten José Grinda Gonzáles møtte i 2010 representanter for amerikanske myndigheter i Madrid i forbindelse med etableringen av en ny internasjonal antiterrorgruppe. Gonzáles, som da i flere år hadde etterforsket og anlagt saker mot russiske kriminelle som opererte i Spania, hadde gjort seg noen betraktninger. Først fremst mente han at ikke noe annet autoritært regime i verden har eksportert korrupsjon og organisert kriminalitet i en tilsvarende størrelsesorden, og han slo fast at Russland var en mafiastat.
Gonzáles’ argument var at kriminelle russiske nettverk ikke bare opererte med Kremls velsignelse, men ofte på direkte ordre fra Kreml. De kriminelle ble aktivt brukt til å utføre alle former for oppgaver som regimet trengte, men ikke kunne bli assosiert med. Det dreier seg for eksempel om ulovlig våpenhandel. Han omtalte også Hviterussland og Tsjetsjenia som mafiastyrte stater underlagt russisk kontroll.
Fra perioden 2005 til 2010 gjennomførte spanske myndigheter to store aksjoner mot russiske kriminelle i Spania. Dette resulterte blant annet i pågripelsen av fire angivelige ringledere – de mest prominente av dem var Alexander Malyshev og Gennady Petrov. Anklagen mot dem var hvitvasking av mer enn 50 millioner euro.
Hvitvaskingen skal ha begynt tilbake på 90-tallet. Rike russere kjøpte da opp luksusvillaer på Solkysten i Spania og på øygruppen Balearene, hvor Mallorca er den mest kjente øya.
Den spanske hodepinen
Eksponert: Gennady Petrov er antatt å være en av lederne i den beryktede Tambov-gjengen. Han ble pågrepet i Spania i 2008. I dag antas han å leve i skjul i Russland, men etterforskningen av hvitvasking i Middelhavet har gitt verden en innsikt i hvordan Russlands illegale økonomi fungerer. Foto: Reuters/Dani Cardona/NTB
Petrov skal ha vært en av lederne for den beryktede Tambov-gjengen, som hadde slått seg opp på heroinhandel i St. Petersburg på 90-tallet, men han var ved pågripelsestidspunktet også blitt en betydelig størrelse innen forretningsverdenen. Han er blant annet en av grunnleggerne av både Petroleum Financial Company og Baltic Construction Company – sistnevnte er et av de største investeringsfirmaene i dagens Russland. Kort etter pågripelsen ble han løslatt mot en kausjon på 600.000 euro, og to år etter fikk han tillatelse til å besøke Russland. Han flyktet prompte landet og lever i dag et liv i velstand i Russland, som har nektet å utlevere ham.
Arrestasjonen av Petrov ble siden en alvorlig hodepine for en rekke høytstående russiske embedsmenn. Deriblant det russiske parlamentsmedlemmet Vladislav Reznik og tidligere forsvarsminister Anatoly Serdjukov. Anklagen var at Reznik, Serdjukov og de andre tiltalte hadde medvirket til hvitvaskingen.
Ti år etter pågripelsen av Petrov, i 2018, stilte Reznik sammen med 17 andre impliserte – flere med koblinger til det russiske regime – opp i Madrid for å svare for anklagene mot seg. Saken endte med at domstolen fant at bevisene var utilstrekkelige, og russerne gikk fri.
Putin selv har tatt kraftig avstand fra påstandene til den spanske påtalemyndigheten.
Kriminalitet og utenrikspolitikk
Eksemplene nevnt i denne saken er små deler av en betydelig større mosaikk, som alle viser hvor tydelige koblinger det er mellom Putin, administrasjonen, oligarker og russiske kriminelle. Gjentatte ganger de siste 20 årene har russiske styresmakter vært anklaget for ulovligheter. Det være seg grunnet Wagner-gruppens aktiviteter eller andre brutale handlinger. Det grunnleggende problemet er at disse handlingene har et helt statsapparat i ryggen.
– Kriminalitet slutter å være kriminalitet når det blir utenrikspolitikk, påpeker Fahsing.
Kriminalitet slutter å være kriminalitet når det blir utenrikspolitikk. Ivar A. Fahsing, førsteamanuensis ved Politihøgskolen
Et av de mer graverende eksemplene på det aksiomet er likvidasjonen av den tidligere russiske etterretningsagenten Aleksandr Litvinenko i London i 2006. Litvinenko ble tatt av dage med det radioaktive stoffet Polonium-210. Etter hans død kom det frem at han i tillegg til å ha avdekket korrupsjon i den russiske sikkerhetstjenesten FSB, hadde bidratt til den spanske hvitvaskingsetterforskningen.
Britiske myndigheter etterforsket saken og krevde i 2007 at Russland utleverte den tidligere KGB-agenten Andrej Lugovoj. Russland nektet. Resultatet ble en diplomatisk konflikt mellom de to landene. Denne konflikten ser ikke ut til å ha affisert regimet nevneverdig.
I dag har Russland gått til krig mot Ukraina, og denne gangen har verdenssamfunnet reagert nærmest unisont. Kraftige økonomiske sanksjoner er kommet på plass mot staten Russland og dens medhjelpere: Flere russiske banker er utestengt fra det internasjonale betalingssystemet Swift. De enorme utenlandske valutareservene til den russiske sentralbanken er frosset, og vestlige investorer forbys å gjøre forretninger med sentralbanken. Rubelen er snart forbi bakkenivå, og styringsrenten er doblet til 20 prosent.
– Russland vil trenge penger
Fahsing påpeker at Russland, til tross for stor militær makt, ikke er et rikt land, og de vil trenge alle inntektene de kan få fremover. Også de ulovlige.
– Jo flere sanksjoner som plasseres på Russland, jo mer blir de avhengig av sine illegale nettverk. Om de ikke kan få solgt sine produkter som olje og gass gjennom legale kanaler, så må de selge dette på en annen måte. Det er da disse illegale strukturene blir så viktige, sier Fahsing.
Putins bånd til mafiaen har vært helt avgjørende for hans overlevelse etter 2014, og de vil bare bli viktigere. Ivar A. Fahsing, førsteamanuensis ved Politihøgskolen
Han mener vi så dette allerede etter annekteringen av Krim i 2014.
– Putins bånd til mafiaen har vært helt avgjørende for hans overlevelse etter 2014, og de vil bare bli viktigere. Handelen stopper egentlig ikke opp, den finner bare nye veier. Putin har trolig allerede et system på plass for å imøtekomme sanksjonene. Det er mulig dette kan danne vei for en ny storhetstid for mafiaen i Russland.
Østbø ved IFS mener sanksjonene åpenbart vil føre til en kraftig vekst i den kriminelle aktiviteten i Russland:
– Det er veldig interessant hva som vil skje. Russerne er flinke til å bruke uoffisielle kanaler, og det er åpenbart at regimet vil benytte de midlene de har til rådighet til å søke veier rundt forbud og sanksjoner. Det er ingen tvil om at den russiske stat vil øke sin bruk av kriminelle metoder og aktører i denne situasjonen. Men det er en grense for hvor mye de kan klare å smugle. Du kan ikke gjøre alt via lyssky kanaler, men at du vil se en vekst er utvilsomt.
Kapital har vært i kontakt med den russiske ambassaden i Norge i anledning denne saken. De har ikke villet besvare våre henvendelser.
