Men det var et “lite”, misligholdt lån på ti millioner kroner fra det britiske selskapet Fort Knight Group som til slutt tippet selskapet overende. Selve behandlingen av konkursboet har trukket ut i tid, da det ikke har vært midler i boet, men bobestyrer, advokat Jon Skjørshammer i Kvale, opplyser til Kapital at de nå nærmer seg en ferdigstillelse. Hans foreløpige konklusjon er nedslående for alle som trodde på Filago.
Lite imponert: Bobestyrer Jon Skjørshammer i Kvale påpeker at alt Filago hadde rukket før konkursen var å ferdigstille ett prosjekt – med betydelig tap. Foto: Are Haram
– Filago er egentlig bare en historie om noen investeringer og noen vyer som på ingen måte lot seg realisere. Det selskapet hadde rukket frem til konkursåpning, var å ferdigstille et prosjekt i Hurdal med betydelig tap. Så hadde man kjøpt eiendommer i Gran og Tjøme og begynt å bruke penger på å utvikle disse. Pr. i dag ser vi på et tap på omtrentlig 400 millioner kroner.
Filago er egentlig bare en historie om noen investeringer og noen vyer som på ingen måte lot seg realisere. Pr. i dag ser vi på et tap på omtrentlig 400 millioner kroner. Jon Skjørshammer, advokat i Kvale
Allerede i den foreløpige innberetningen fra september 2019 tegnes et bilde av et eiendomsselskap uten begrensninger. Innberetningen viser til at selskapet hadde regnskapsført eiendeler for omlag 221 millioner kroner. Herunder 44 millioner kroner i anleggsmidler og 177 millioner kroner i omløpsmidler. Hva gjelder anleggsmidlene, besto de blant annet av tomter samt aksjer i datterselskaper.
Skjørshammer fant at omløpsmidlene, som besto av fordringer mot konsernselskaper, måtte ansees som verdiløse. Hva anleggsmidlene angikk, var dette fordelt i aksjer i datterselskapene og tomter. Aksjene ble regnet som verdiløse. Alt som gjensto var tomtene.
– Dette var et eiendomsutviklingsselskap, og det de hadde rukket å få til før konkursåpning, var å ferdigstille et prosjekt i Hurdal med betydelig tap. Så hadde man kjøpt eiendommer i Gran og Færder og pådratt seg kostnader med å utvikle disse. Ved konkursåpning jobbet selskapet med regulering og utvikling av disse, forteller Skjørshammer.
Tvangssolgt
Konkursboet har de siste årene solgt unna tomtene Filago hadde gått til anskaffelse av i Gran, Tjøme og fase to av prosjektet i Hurdal. Selskapet hadde planlagt å bygge ca. 400 boliger i disse områdene. Det dreier seg om et areal på omtrent 35.000 kvadratmeter totalt.
– Vi jobber fremdeles med å omsette de siste verdiene. Dette dreier seg om tomtene. Et slående trekk ved bobehandlingen er at vi så langt ikke har oppnådd priser som er i nærheten av det dette ble kjøpt for, forteller Skjørshammer.
Et slående trekk ved bobehandlingen er at vi så langt ikke har oppnådd priser som er i nærheten av det dette ble kjøpt for. Jon Skjørshammer, advokat i Kvale
Historien som gis av konkursboet står i grell kontrast til verdivurderingen som ble anslått av Jool Markets tilbake i 2017, da de tilrettela obligasjonslånet for Filago. Kapital har sett igjennom investorpresentasjonen som ble brukt den gang, og der går det frem at disse økolandsbyene skulle være en regelrett gullgruve. Det totale salgsbudsjettet ble oppgitt til 1,5 milliarder kroner, og selskapet så for seg et overskudd på 232 millioner kroner etter tilbakebetaling av gjeld.
Skjørshammer betegner dette anslaget som fullstendig urealistisk.
– Spørsmålet vi har stilt oss er hvordan det går an å bruke så mye penger – både på grunnarbeid, løpende kostnader og på å regulere de eiendommene det her er tale om. Mye av det som er gjort her fremstår som synsing. På det tidspunkt selskapet lånte pengene visste de ikke hvor mange boliger de kunne bygge, og til hvilken pris. Utfordringen med all eiendomsutvikling er at du er nødt til å ta høyde for at reguleringsplaner og lignende ikke alltid gir det utfallet du håper, og at priser kan endre seg.
I tillegg til at boet mener tomtene ble anskaffet til overpris var det også betydelige feil og problemer med den allerede etablerte økolandsbyen i Hurdal som tappet selskapet for penger. Det dreier seg om ting som forsinkelser, mangler ved leveranser og utenlandske leverandører som gikk konkurs,
– Spørsmålet vi stiller oss er hvor pengestrømmen har gått. Vi nærmer oss en konklusjon, men arbeidet er ikke helt ferdig.
Spørsmålet vi stiller oss er hvor pengestrømmen har gått. Jon Skjørshammer, advokat i Kvale
Det er foreløpig meldt 83 krav i boet på til sammen 376 millioner kroner. Skjørshammer opplyser at det ikke er utsikter til dividende, men at panthaverne vil motta en delvis dekning gjennom tvangsrealisasjon av eiendommene.
Kanapeer på Aker Brygge
For småsparer Bjørn Rasmussen, og mange andre med ham, fremsto som nevnt Filago som en “no brainer”. Den før nevnte investorpresentasjonen la frem den allerede etablerte økolandsbyen i Hurdal som en suksesshistorie, og la vekt på at miljøprofilen til Filago gjorde prosjektene meget attraktive overfor kommunale og offentlige myndigheter.
– Vi ble ringt opp av disse Jool-selgerne og invitert til en investorpresentasjon på Aker Brygge. Der ble vi vist inn i et flott møterom og presentert for dette prosjektet. Det skulle overhodet ikke være noen risiko, og betingelsene for lånet var meget gode. Det jeg stusset over, var at det var høy sigarføring på disse Jool-folka. Etterpå ble vi invitert på båttur med drikke og kanapeer. Det syntes jeg var merkelig. Alt virket som det var litt tilbake i jappetiden, men da hadde vi allerede signert, forteller Rasmussen.
Det jeg stusset over, var at det var veldig høy sigarføring på disse Jool-selgerne. Bjørn Rasmussen
Faktisk var betingelsene for obligasjonslånet på 140 millioner kroner hele 12 prosent rente fordelt på kvartalsvise innbetalinger. Det varte noen måneder før det sa stopp og lånet begynte å bli misligholdt. Rasmussen investerte 1,1 millioner kroner i Filago. I fjor fikk han en siste utbetaling fra tillitsmannen til lånet på 16.000 kroner. Det var fra tvangssalget av eiendommene. Mellomværendet har gått tapt.
– Store deler av det vi hadde lagt opp til pensjonen har forsvunnet inn i dette.
Den siste nyhetsmeldingen Rasmussen fikk fra Filago, var i mars 2019. Den opplyser om at alle prosjektene er i rute, men at det derimot er behov for noe mer kapital. Fire måneder senere ble de slått konkurs.
Flotte kontor: Jool Markets holdt frem til 2019 til i fasjonable lokaler på Aker Brygge i Grundingen 2. Nå har selskapet skiftet navn til Havnegaten Invest og ser ut til å holde til i en lagerbygning på Fornebu. Foto: Google
– Aldri sett lignende
– Vi har fått mange henvendelser fra skuffede obligasjonseiere i Filago siden konkursen. De har vanskelig med å forstå hva som har gått galt. Mitt inntrykk er at mange av dem er private, og relativt uprofesjonelle, investorer, som ikke fullt ut har forstått hva de investerte i, sier daglig leder Andreas W. Hennyng i Intertrust Norway.
Mitt inntrykk er at mange av dem er private, og relativt uprofesjonelle, investorer, som ikke fullt ut har forstått hva de investerte i. Andreas W. Hennyng, daglig leder i Intertrust Norway
– Aldri sett lignende: Daglig leder i Intertrust Norway, Andreas W. Hennyng, opplyser at han aldri i sin karriere har sett et lignende gap mellom hva et selskap har gitt for eiendommer og hva de selges for etter konkursåpning. Foto: Intertrust Norway / Kapital
Intertrust er selskapet som fikk jobben som tillitsmann på Filago-obligasjonen som ble tilrettelagt og sydd sammen av Jool. Obligasjonslånet var til sammen på 140 millioner kroner. Hennyng påpeker derimot at det ikke er tillitsmannens rolle å etterprøve eller kvalitetssikre informasjonen som blir gitt i en investorpresentasjon. Han påpeker at rollen som tillitsmann i hovedsak er administrativ – eksempelvis være representant for obligasjonseierne i låneavtalen, følge opp møter med eierne og formidle informasjon.
– Mitt inntrykk er at mange har misforstått vår rolle. Vi har for eksempel ingen forutsetning for å mene noe om hvorvidt pantet står i forhold til lånet. Vår rolle er å ettergå betingelsene for lånet, men ikke selve premissene i prosjektet.
Hennyng forteller derimot at det er sjelden en kommer i en situasjon hvor det er så stort avvik mellom informasjonen gitt i obligasjonslånet og den faktiske situasjonen som nå er blitt tilfellet.
– Jeg ser hva dette har gått for på tvangssalg, og hvor stort avvik det er, og jeg må si at jeg ikke har sett noe lignende før.
Jeg ser hva dette har gått for på tvangssalg, og hvor stort avvik det er, og jeg må si at jeg ikke har sett noe lignende før. Andreas W. Hennyng, daglig leder i Intertrust Norway
Taust fra Jool
Kapital har gjentatte ganger skrevet om det skandaleombruste svenske konsernet Jool, hvis norske datterselskap Jool Markets AS tilrettela obligasjonslånet til Filago.
To år etter at de tilrettela Filago-lånet, i 2019, trakk Finanstilsynet tilbake Jool Markets’ og søsterselskapet Jool Capital Partners AS’ konsesjon og tillatelse til å yte investeringstjenester i Norge. I to drepende rapporter konkluderte tilsynet med at selskapene grovt og systematisk hadde overtrådt kravene i verdipapirhandels- og forsikringsformidlingsloven – både ved inngåelse av underagentavtaler, formidling av forsikringsprodukter, samt måten de håndterte obligasjonssalg på.
I etterkant av Finanstilsynets rapporter har frustrerte og fortvilte investorer og småsparere over hele Norge begynt å vurdere erstatningskrav. Kapital har blant annet tidligere skrevet om et søksmål angående brolån som Jool tilrettela for selskapet Phoenix Fixed Income, hvor en av bakmennene i dag er i fengsel. Søksmålet endte med forlik før jul i fjor. Advokatfirmaet Hjort har saksøkt Jool Markets på vegne av en eldre kvinne, og det endte med et forlik. Og nylig måtte de svare for et obligasjonslån tilrettelagt for det svenske selskapet Hancap i Ringerike, Asker og Bærum tingrett.
I etterkant av Finanstilsynets rapporter skiftet også Jool Markets AS navn til Havnegaten Invest. Kapital har forsøkt å komme i kontakt med daglig leder i Havnegaten Invest, Karl Anders H. Twetman, i forbindelse med denne saken. Vi har tidligere fått opplyst av Jool at han tar seg av uttalelser i disse sakene. Men Twetman har ikke besvart våre henvendelser.
Skandaleselskapet: Jool-konsernet har sitt hovedkvarter i Stockholm. I Norge i dag består aktiviteten deres i hovedsak i å gå fra søksmål til søksmål. Foto: Jool
– Stolte på informasjonen vi fikk
De to sentrale personene i Filago var styreleder Helge Lund-Roland og daglig leder Trygve Harder Strand. Sistnevnte påpeker overfor Kapital at Filago-konkursen skjedde på grunn av at selskapet hadde kommet i en likviditetsskvis de ikke greide å løse.
Strand har registrert at hans tidligere selskaps eiendeler er solgt til langt under prisen de ga for dem, men han mener at det ikke betyr at verdsettelsen de gjorde den gang var feil.
– Det er slik med prosjekter, prosjektverdier og eiendom, at verdien gjenspeiler det kjøper er villig til å betale for det. Vi hadde hentet inn eksterne eksperter, og fått profesjonell vurdering av både banker og tilretteleggere. Vi har stolt på eksterne verdivurderinger hele veien, og dette var også basert på salg som ble gjort i Hurdalsprosjektet. Interessen var der den gang. Om ting realiseres for mindre nå, er det et spørsmål om interessen i markedet, sier Strand.
Han påpeker også at eiendommer har en tendens til å gå billigere på tvangssalg enn ved ordinære omstendigheter. Utover det vil han ikke kommentere konkursen ytterligere før behandlingen er helt ferdig. Hva angår den svært optimistiske investorpresentasjonen som ble utarbeidet av Jool, opplyser han at Filago hadde sterk tiltro til Jool.
– Jool var en profesjonell aktør i det norske markedet for obligasjonslån, spesielt i det sjiktet vi opererte i. De vi var i kontakt med hos dem var profesjonelle og meget dyktige, mener Harder Strand.
Betegnelsen tillitsmann er innen finans en fellesrepresentant for obligasjonseierne, hvis hovedoppgave er å ivareta disses interesser og rettigheter overfor låntager. Underliggende låneavtale angir mer spesifikt hvilke funksjoner og oppgaver som er tillagt tillitsmannen i hvert enkelt lån.
For utstederen utgjør tillitsmannen et kontaktpunkt som samlet representerer investorene i lånet.
En tillitsmann har i utgangspunktet ikke noe selvstendig ansvar for å etterprøve hvorvidt informasjon som sendes over fra utsteder er korrekt.
