En av mange kamper i den årelange striden mellom Deutsche Bank og milliardær Alexander Vik var oppe for en ankedomstol i Philadelphia i USA i midten av oktober. Bankens 26 sider lange ankeskriv til retten inneholder sterke anklager mot den norsk-svenske finansmannen, som er offisielt bosatt i Monaco, men samtidig bebor et palass i fornemme Connecticut utenfor New York, som i sin tid ble bygget for den styrtrike Rockefeller-familien.
I årenes løp har Vik stadig vært i medienes søkelys både i Norge og internasjonalt for sine godt timede og ofte konfliktfylte forretninger, og ikke minst i forbindelse med kampen mot Deutsche Bank. Nå beskylder banken Vik for å være involvert i uredelig spill og sågar svindel i form av overføringer av store verdier til skallselskaper i skatteparadiser for å unngå å betale gjeld.
“I virkeligheten er dette det nyeste skritt tatt av milliardær Alexander Vik i hans tiår lange bedragerske plan for å unngå en gjeld på over 300 millioner dollar til Deutsche Bank fra et av hans skallselskaper, Sebastian Holdings Inc. Vik har i årevis brukt sitt internasjonale nettverk av bedriftsenheter og nærstående for å skjule eiendeler fra kreditorer, inkludert Deutsche Bank,” hevder banken i sitt skriv til retten.
Vik har i årevis brukt sitt internasjonale nettverk av bedriftsenheter og nærstående for å skjule eiendeler fra kreditorer.Fra Deutsche Banks ankeskriv til retten
Nytt nederlag for banken
Alexander Vik er en allsidig og begavet mann (se tekstbokser). Han var den rikeste mannen i verden med norsk pass da selskapet Xcelera, hvor han var sjef og storaksjonær, ble tidenes børssuksess under IT-hysteriet. I år 2000 ble Viks formue beregnet til hele 2,9 milliarder dollar, noe som plasserte ham på 159. plass på det amerikanske finansbladet Forbes ’ liste over verdens rikeste personer. I 2019 hadde formuen hans krympet til en milliard dollar, hvilket kvalifiserte til en 2.057. plass på Forbes-listen.
Hvor mye Vik er god for i dag, er mer uklart. Deutsche Bank mener at han skylder banken flere milliarder kroner og har jaktet på formuen hans i årevis. Men foreløpig har ikke banken lykkes spesielt godt i å inndrive gjelden. Det gjorde den heller ikke i denne omgang. Rett før artikkelen gikk i trykken ble det klart at retten har konkludert med å opprettholde en dom i favør av det banken mener er et Vik-kontrollert skallselskap.
Bakgrunnen for det siste aktuelle slaget i Deutsche Banks verdensomspennende kamp for å få tilbake penger den mener at det Vik-kontrollerte selskapet Sebastian Holdings skylder, er kompleks og involverer økonomiske avtaler, ulike transaksjoner og rettssaker i flere land. Påstandene bak bankens krav er imidlertid enkle. Deutsche Bank anfører at milliardæren skylder banken over 300 millioner dollar, tilsvarende rundt 2,7 milliarder kroner, etter å ha tapt enorme summer på valutahandel etter kollapsen i finansmarkedene i 2008. Deutsche Bank har en dom fra Storbritannia på kravet mot Sebastian Holdings, som er registrert i skatteparadiset Turks and Caicos i Karibien, og startet i etterkant håndhevingsprosesser i Norge, USA, Storbritannia og flere andre jurisdiksjoner. Men fortsatt hevder altså banken at gjelden ikke er betalt – og at Vik skal ha trikset og mikset for å skjule verdier.
Mediesky skatteflyktning
Med en norsk forretningsmann som far, og datteren til en tidligere svensk ambassadør til Uruguay som mor, vokste Alexander Vik opp i Sverige. I sin ungdom var han et lysende golftalent – blant annet ble han norgesmester på 1970-tallet. Etter to NM-gull dro han til USA og studier ved Harvard. Han jobbet ni år som megler på Wall Street, blant annet i Lehman Brothers, og hadde styreverv i en rekke selskaper i New York, før han på slutten av 1980-tallet benyttet nedgangen i aksjemarkedet til å kjøpe seg inn i flere investeringsfond. Meglerfirmaet han opprettet ble senere etterfulgt av et forsikrings- og eiendomsmeglerfirma, og deretter ballet det på seg.
I år 2000 var Vik kjent for å være den rikeste personen i verden med norsk pass. Milliardærens Cayman Islands-baserte selskap Xcelera ble tidenes børssuksess under IT-hysteriet samme året. Ved hjelp av dyktige PR-rådgivere og påfølgende god medieomtale om selskapets lysende fremtid, uten å måtte vise til et eneste regnskap, økte Xcelera børsverdien med hele 74.000 prosent på mindre enn ett år. På det meste var selskapet verdsatt til over 100 milliarder norske kroner på American Stock Exchange. Det gav Vik en 159. plass på Forbes' liste over verdens rikeste, med en formue på 2,9 milliarder dollar.
Men da det ble kjent at Xceleras omsetning bare var på 299.000 dollar, falt aksjeverdien like raskt som den hadde steget. Vik var imidlertid forut for sin tid, og solgte aksjene sine før verdien falt som en sten. Pengene han lyktes å selge aksjer for skal ha dannet grunnpilaren i det Turks and Caicos-registrerte selskapet Sebastian Holdings, som i 2013 ble dømt i Storbritannia til å betale skyhøye summer til Deutsche Bank.
Sluset fra skatteparadis til skatteparadis
Striden som nylig var oppe for retten i USA, dreier seg enkelt forklart om at banken har ønsket å omgjøre en dom som ble avsagt til fordel for det Panama-registrerte selskapet CPR Management, som banken mener at Vik og Sebastian Holdings har brukt for å skjule verdier for banken. I 2014, altså etter at en engelsk domstol hadde avsagt en dom mot Sebastian Holdings (SHI) som tilkjente Deutsche Bank cirka 250 millioner dollar pluss renter og kostnader, overførte SHI sin 23 prosents eierandel i venturekapitalfondet Devon Park Bioventures til CPR Management for lite eller intet vederlag, anfører banken i sitt skriv til ankedomstolen.
– Denne overføringen er bare ett eksempel på Viks metodiske forsøk på å skjule SHIs eiendeler. Faktisk er alle spor av de fleste av disse verdiene nå tapt i fjerne hjørner av kloden, der Mr. Vik kan unngå å betale SHIs domsgjeld ved å gå utenfor jurisdiksjonen til domstolene rundt i verden. Men saksøkte har ennå ikke lykkes i å gjemme bort 50 millioner dollar knyttet til Devon Park-interessene, anfører banken.
Saksøkte har ennå ikke lykkes i å gjemme bort 50 millioner dollar.Fra Deutsche Banks ankeskriv til retten
Deutsche Bank påpeker overfor retten at den anker for å hindre nok en uredelig overføring, og vil stoppe Vik fra å flytte enda flere av SHIs eiendeler utenfor Deutsche Banks rekkevidde.
– For å utføre svindelen deres lot saksøkte først som om SHI, i 2012, overførte Devon Park-interessene til en kjøper hvis identitet de holdt skjult. Etter år med rettssaker og en rettskjennelse avslørte SHI endelig at kjøper var selskapet VBI Corporation, et annet av de mange utenlandske skallselskaper tilknyttet Vik-familien, dette angivelig kontrollert av Mr. Viks far, skriver banken.
“Verdens mest interessante mann”
Med tiden har Alexander Vik klart å gjøre seg til finanskjendis over store deler av verden. I 2014 omtalte det amerikanske finansbladet Forbes ham som “verdens mest interessante mann”, men tilføyde "så lenge han ikke skylder deg penger".
Forbes-artikkelen om Vik innledes som følger:
“Den mest interessante mannen i verden er ikke en reklamemann for øl. Han er en fyr som en gang kjørte på heliski inn i et skred i British Columbia og overlevde, til tross for at han ble begravet levende mens to følgesvenner døde. Han temmet en 44.000 mål stor villmark, der pumaer streifet rundt, til en vingård som selger kostbare Bordeaux-stilblandinger fra det som ser ut som et futuristisk romskip. Han og kona valgte personlig hver stol og kommode i deres ultraluksuriøse kunsthotell i Uruguay.
Han er en nordmann som er oppvokst i Sverige, hadde skolegang på Kanariøyene og utdannet seg ved Harvard, hvor han vant Ivy League-golfmesterskapet to ganger. Han oppdro barna sine i et herskapshus i Greenwich, Connecticut med åtte soverom, som en gang tilhørte en Rockefeller-arving, men hevder å være bosatt i Monaco. Og selv om han ikke drikker ofte, foretrekker han Christiania Vodka, laget etter en 400 år gammel oppskrift som stammer fra hoffet til Norges kong Kristian IV, når han først drikker. Han eier Christiania Vodka selv.”
I artikkelen beskrives det at han konstant er på reisefot mellom sine ulike luksuseiendommer, men at han opprettholder en skandinavisk reserverthet og alltid tenker på neste trekk.
– Jeg ville jobbet med ham igjen, men du må sørge for at du ikke bare har ting skriftlig – du må ha det på bankkontoen din, uttalte en som tidligere har samarbeidet med Vik, og tilføyde:
– Den positive siden ved ham er at han alltid er på ballen med en positiv holdning. Men du kan bare ikke stole på ham.
I 2008 sendte svensk TV dokumentarfilmen “Kunsten å bli milliardær”, som viste hvordan Vik skapte Xcelera og gjorde en kule på internettboomen. Ved hjelp av flotte pressemeldinger skrevet av drevne PR-rådgivere og journalisters påfølgende avisartikler om selskapets lysende fremtid, uten å ha sett et eneste regnskap, økte som nevnt Xceleras børsverdi med hele 74.000 prosent på mindre enn ett år. Våren 2000 var Alexander Viks aksjer i Xcelera mer verdt enn Norsk Hydro. Boblen sprakk etter hvert og aksjen falt som en stein, men Vik hadde vært så forutseende at han solgte aksjer i god tid. I kjølvannet lå småsparere som følte seg forsmådd.
“Lykkes med å skjule hva de gjør”
Også VBI skal være registrert i skatteparadiset Turks and Caicos.
– Deutsche Bank anla deretter en sak i en domstol i New York og forsøkte å omgjøre den uredelige overføringen. I løpet av forhandlingene fikk Deutsche Bank vite at SHI i 2014, til tross for at de allerede hadde “solgt” Devon Park-interessene til VBI, “solgte” dem igjen, denne gangen til CPR, som Deutsche Bank har grunn til å tro at til syvende og sist kontrolleres av Vik eller hans tilknyttede selskaper, skriver banken.
Den mener at hele hendelsesforløpet var ren taktikk for å distrahere banken mens Vik igjen forsøkte å skjule SHIs eiendeler.
– Vik har brukt denne strategien med utrolig suksess i årevis. Blant årsakene til at det har vært så effektivt, er at nettverket hans av skallselskaper er i stand til å lykkes med å skjule hva de gjør og unngå personlig rettsforfølgelse i USA. Men i forsøk på å få kapitalutdelinger som strømmer fra Devon Park-interessene, ble CPR tvunget til å underkaste seg jurisdiksjonen til United States District Court for the Eastern District of Pennsylvania. Dette representerer en sjelden mulighet for Deutsche Bank til å forfølge sitt krav mot en av SHIs eiendeler og dekke en del av den utestående domsgjelden, anfører banken.
Nettverket hans av skallselskaper er i stand til å lykkes med å skjule hva de gjør og unngå personlig rettsforfølgelse i USA.Fra Deutsche Banks ankeskriv til retten
Vant slag om 50 millioner dollar
Deutsche Banks motpart i denne omgang er altså Panama-registrerte CPR Management. Stridens kjerne er SHIs trekk om å overføre sine interesser i Devon Park, et venturekapitalfond som investerer i bioteknologiselskaper i tidlig fase, til det Panama-baserte selskapet. Detaljene i saken er svært kompliserte, men enden på visa ble altså at Deutsche Bank gikk på nok et nederlag. Det rapporterte den juridiske nyhetstjenesten Law360 rett før denne artikkelen gikk i trykken. I den ferske kjennelsen opprettholder retten en dom i favør av CPR som dreier seg om rundt 50 millioner dollar. Det omstridte beløpet knytter seg til en partnerskapsandel i Devon, som retten i forrige runde konkluderte med at skulle tilfalle CPR. Både Devon og Deutsche Bank anket og forsøkte å få omgjort avgjørelsen, men nådde altså ikke frem.
Hvorvidt det er korrekt at Vik og/eller hans familie står bak CPR og med hensikt har forsøkt å skjule verdier for Deutsche Bank, forblir ubesvart. Hverken advokat K. Tyler O’Connell i Morris James LLP eller advokat Stephen G. Harvey i Steve Harvey Law, som begge representerer CPR Management, besvarte Kapitals henvendelser innen deadline.
Hvor mye Deutsche Bank foreløpig har klart å inndrive av milliardene den mener at Vik skylder, og hva som blir bankens neste trekk i striden, forblir også ubesvart. Heller ikke advokat Robert M. Palumbos i Duane Morris LLP eller advokat David G. Januszewski i Cahill Gordon & Reindel LLP, som begge representerer Deutsche Bank, besvarte Kapitals henvendelser innen fristen.
I Norge skal som kjent Deutsche Bank i fjor ha lykkes med å inndrive et ukjent beløp av gjelden. Etter en årelang kamp fikk banken gjennomført et tvangssalg av det norske IT-selskapet Confirmit. Det skal da ha vært første gang den britiske kjennelsen ble håndhevet.
