K. A. Rasmussen er ikke det aller heftigste merkenavnet, men selskapet er da heller ikke avhengig av et kjent varemerke for å nå frem til kundene. Gullsmed Knut Andreas Rasmussen etablerte virksomheten på Hamar for temmelig nøyaktig 150 år siden, og edle metaller er fortsatt både de viktigste råvarene og sluttproduktene som kommer fra fabrikken med utsikt til Mjøsa.
– Vi både raffinerer og selger finmetall og investeringsmetall, i tillegg lager vi katalysator til kunstgjødsel, sier administrerende direktør Torodd Rande. – Vi leverer veldig mye til Yara, og har nå også begynt å levere til Ukraina.
Med metaller som råmateriale har K. A. Rasmussen fått god hjelp til nesten å doble omsetningen fra 1,1 milliarder i 2018 til 2,1 milliarder i 2020. Enda bedre ser det ut på bunnlinjen, der økte resultatet etter skatt fra 18 til 48 milliarder kroner. Selskapet er fortsatt i norsk, privat eie.
Edelmetaller vil holde seg i pris, og da blir det enda mer fart i markedet for investeringsmetall.Torodd Rande, K A Rasmussen
– Gullprisen har gått veldig mye opp, før den har begynt å gå litt ned igjen, og det betyr veldig mye for oss. Og jeg tror prisen vil fortsette å gå opp igjen. Edelmetaller vil holde seg i pris, og da blir det enda mer fart i markedet for investeringsmetall, tror Rande.
Råvarene henter selskapet fra privatpersoner som for eksempel har lysestaker og bestikk som ligger bortgjemt i skuffer - eller fra industribedrifter der metallene kan befinne seg i rester fra produksjonen.
Til bestikk og investeringer
Det blir dermed et stort spenn i produktene fra K. A. Rasmussen. I den ene enden finner vi metaller som enten går til sølv- og gullsmeder og ender opp som gaver til konfirmanter og brudepar eller som selges i form av barrer til investorer. I den andre enden brukes metaller blant annet som en viktig del i produksjonen av kunstgjødsel.
– Vi har solgt veldig mye investeringsmetall, barrer, spesielt i Finland og Sverige, forteller Rande. – I Norge er det ikke like aktuelt, her får du moms på toppen av prisen, i motsetning til de andre landene. Derfor går det mest i gull- og sølvmynt her i Norge.
K. A. Rasmussen har til sammen 130 ansatte. 70 av disse har sin virksomhet på fabrikken på Hamar, mens resten jobber med salg og marked i land som Sverige, Finland, Estland, Storbritannia og Ukraina.
Det siste året har selskapet omorganisert flere steder, blant annet er den delen som produserte sølvbestikk i Sverige blitt solgt.
– Vi er nå helt ute av bestikkproduksjon. Det vi leverer til sølv- og gullsmeder er nå utelukkende halvfabrikata som brukes til å lage bestikk, ringer og andre smykker.
– I hvilken form kommer halvfabrikata?
– Som barrer, ringemner, støpegull, støpesølv, gullgranulat, sølvgranulat, gull- og sølvplater, gulltråd, sølvtråd. You name it!.
– Men dere selger ikke lenger sluttproduktene?
– Nei, det stemmer.
Stanset på grensen
Langt mindre synlig for menigmann er den delen av metallproduksjonen som går i form av det som kan brukes som katalysator i produksjon av for eksempel kunstgjødsel. Forvandlingen av nitrogen til det endelige produktet som skal ut på åkrene blir langt mer effektiv med K. A. Rasmussens metaller.
Vi hadde prøveleveranser tidligere i år, og en gruppe med fabrikker vil nå ha 25 leveranser i året.Torodd Rande, K A Rasmussen
Bedriften på Hamar starter nå også for alvor med leveranser av katalysator til Ukraina. Også her til produsenter av kunstgjødsel. – Vi hadde prøveleveranser tidligere i år, og en gruppe med fabrikker vil nå ha 25 leveranser i året. De har aldri hatt så gode resultater som med våre produkter, dette blir et et kvantesprang for oss, sier Rande.
I tillegg satser K. A. Rasmussen nå på gjenvinning av lavgehalt, det vil si gjenvinning av metall fra masser som i hovedsak er rester fra annen produksjon. Men her har selskapet en utfordring.
– Vi har problemer med å få ting over grensen. Når noe blir kalt for waste, blir det vanskelig å få det over grensen, selv om det er særdeles miljøvennlig. Det er mye mer miljøvennlig å resirkulere metaller enn å bryte nytt. Det typiske er at man henter ut et par-tre gram pr. tonn med edle metaller når man bryter nytt. Man må altså ha ganske store arealer for å få det frem, og det betyr at det blir et langt mindre CO2-avtrykk å gjenvinne metaller, sier Rande.
– Hvordan blir dette et problem for dere?
– Vi vil for eksempel hente rester fra et produksjonsanlegg for kunstgjødsel i utlandet, hente gjørme der vi vil hente ut metallene. Men vi får det ikke over grensen. Det tar tid, og det er dyrt. Men dette fremmer jo at rester fra produksjon blir kastet i stedet for at det blir en del av en bærekraftig utvikling, konstaterer Rande.
