– I tiden etter at markedene falt har aktive forvaltere hatt en helt unik mulighet til å manøvrere som ikke indeksfond har hatt. Volatiliteten har gitt dem en gyllen mulighet til å vise hva de duger til, og at det kan være verdt å betale litt ekstra for deres tjenester, sier datajournalist Christopher Greiner i Morningstar.
Da Kapital i fjor benyttet fondsspesialistens omfattende data til å se på hvordan ulike fondstyper hadde kommet seg gjennom coronakrise-måneden mars, skilte aktivt forvaltede aksjefond seg ut med negativt fortegn. Disse falt i snitt 10,48 prosent i den aktuelle perioden, passivt forvaltede fond “kun” 8,74 prosent. Som et resultat viste statistikken at de aktivt forvaltede fondene hadde gjort det dårligere enn indeksfond både på kort og lang sikt.
Nå har imidlertid bildet endret seg. De aktive aksjefondene har det siste året levert en gjennomsnittlig avkastning på hele 35,79 prosent, over syv prosentpoeng høyere enn indeksfond i samme periode. Dette medfører at de aktive fondene både har hentet inn tapet fra mars med god margin og levert høyere avkastning enn sine passive konkurrenter ikke bare det siste året, men også om man regner inn kursfallet i fjor vår.
Svinger mer
– Da coronapandemien inntraff, var det kjempepanikk i markedet, og alt av investeringer falt kraftig. I ettertid kan man si at det var en overreaksjon, og det medførte at mange aksjer kom kraftig på tilbud. Rekylen som så oppsto, har nok sørget for at resultatene i etterkant har vært gode for de fleste norske aksjefond, forklarer Greiner.
Da coronapandemien inntraff, var det kjempepanikk i markedet, og alt av investeringer falt kraftig. I ettertid kan man si at det var en overreaksjon, og det medførte at mange aksjer kom kraftig på tilbud.Datajournalist Christopher Greiner i Morningstar
Det at de aktivt forvaltede fondene falt mer i mars i fjor, men også gjorde det bedre i gjeninnhentingen, viser at de tar høyere risiko både på nedsiden og oppsiden. Dermed svinger det mer, både ned og opp.
– Det er naturlig, for dersom de aktive forvalterne i det norske markedet skal utkonkurrere indeksene, så må de ut av de store selskapene som er tungt vektet. Da har de ikke så veldig mange alternativer og må fort ned i selskapsstørrelse, og mindre selskaper er historisk sett mer volatile. Dette fører til at aktive fond gjerne har litt høyere standardavvik, sier Greiner.
Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management mener også at fallet i mars bød på muligheter for aktive aksjeplukkere.
– Vi forvalter 21 aktive fond, og det er vanskelig å generalisere. Men fallet i mars 2020 var preget av panikk og psykologi, og slike hendelser gir muligheter for aktive forvaltere, da panikk ofte gir seg utslag i feilprising. Det er klart man fikk juling om man var overvektet i de typiske verdisektorene i mars i fjor, men en slik eksponering har lønnet seg for resten av året, sier Hellandsvik.
Slike hendelser gir muligheter for aktive forvaltere, da panikk ofte gir utslag i feilprising.Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management
– Tilfeldigheter
Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole har flere ganger anbefalt Kapitals lesere å investere i indeksfond. Men han er ikke overrasket over at aktive fond har gjort det best i gjeninnhentingen, og det rokker ikke ved professorens grunnsyn.
– Uansett snakker vi her om en kort periode og veldig spesiell periode, og det er sånn at én svale ikke gjør en hel sommer. Det er mer tilfeldigheter, og over tid vil man regne med at et vanlig aktivt fond vil gjøre det dårligere enn et passivt fond etter kostnader, sier han.
Johnsen understreker at enkelte aktive fond vil kunne gjøre det veldig bra. Men om et fond beviselig overpresterer over tid, vil det bli vanskelig å slippe inn i fondet, og honorarsatsen vil gå opp.
– Om man får et tilbud som nesten er for godt til å være sant, så er det oftest det. Og om noen som sier de kan gå på vannet faktisk går på vannet, vil de sannsynligvis ta inngangspenger så det svir. Det er enkle regler her, som ellers i livet, sier Johnsen.
Om noen som sier de kan gå på vannet faktisk går på vannet, vil de sannsynligvis ta inngangspenger så det svir.Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole
I Europa-toppen
Christopher Greiner i Morningstar bekrefter at norske fond langt på vei er i en særstilling.
– En større studie Morningstar har gjort, viser at av 19.000 aktivt forvaltede fond i Europa, var det kun 50,2 prosent som overlevde og gjorde det bedre enn indeksalternativer i 2020. Mens 84 prosent av aktivt forvaltede fond i kategorien Norge overlevde og slo indeksfondene. Det er helt i Europa-toppen, kun slått av Russland, sier han.
Én årsak kan være at Norge er et ganske lite marked i internasjonal sammenheng, som ikke har så mye fokus.
– Det er en trend at det gjerne er i de litt mindre markedene, som ikke er så godt dekket, at mulighetene er størst for å utkonkurrere passive produkter, sier Greiner.
Comeback også for høyrentefond
Appetitten på obligasjoner med høy risiko og høy rente falt med aksjeprisene da coronapandemien traff finansmarkedene i fjor vår, men også her har det vært solid gjeninnhenting.
– Fondene i Morningstar-kategorien norske høyrenteobligasjoner falt omtrent like mye som aksjefond i kategorien Norge i mars i fjor, men har hentet seg kraftig inn. Ifølge vår oversikt har de levert en avkastning fra april i fjor til utgangen av mai i år på nesten 27 prosent. Til sammenligning var avkastningen fem prosent i 2019, så det er ekstremt bra, sier Christopher Greiner.
Kapitals sammenstilling viser at rentefondene i snitt har hatt en avkastning på 2,75 prosent det siste året. At den ikke har vært høyere, kan blant annet skyldes at stigende renter gjennom perioden har tynget kursen på fastrenteobligasjoner med lang løpetid.
Dette er tilfellet for Skagen Tellus, fondet som kommer nest svakest ut i Kapitals oversikt. Her har det også oppstått en negativ valutakurseffekt, opplyser forvalter Sondre Solvoll Bakketun.
“Siden fondets hovedvaluta er euro, og vi ikke valutasikrer våre posisjoner, er det i all hovedsak sterkere norsk krone i perioden som er årsaken til svak avkastning. Dette er helt som forventet, og i tråd med fondets motsykliske natur for norske investorer. I tillegg har det som kjent vært stigende renter i perioden som også har bidratt noe til svak avkastning, siden fondet har endel posisjoner med lang løpetid. Sammenlignet med referanseindeksen har fondet imidlertid gjort det godt siste 12 måneder,” skriver Bakketun i en e-post til Kapital.
