Toppforvalterens vinneroppskrift for norske aksjefond

– La det swinge, la det rock ’n’ roll – det er slik jeg vil beskrive hvordan det har vært å jobbe i aksjemarkedet de siste årene, sier Martin Mølsæter, som har jobbet som forvalter i First Fondene siden 2010.

I mars i fjor opplevde Oslo Børs det største månedsfallet i aksjekurser siden finanskrisen. Da Kapital i etterkant gjennomgikk den nære historikken til over godt over 400 fond som tilbys i det norske markedet, hadde mer enn ni av ti – ikke overraskende – gått på en smell.

Nå viser imidlertid ferske tall, basert på omfattende data fra Morningstar, at nærmere 98 prosent av fondene er i pluss siden coronasmellen i fjor vår. Fondene hadde i gjennomsnitt en oppgang på 21,3 prosent de siste 12 månedene frem til utgangen av mai, og over 15 prosent av fondene leverte i samme tidsperiode bedre avkastning enn Hovedindeksen på Oslo Børs, som hadde en oppgang på rundt 40 prosent.

De fleste forvaltere satser på de beste selskapene i hver klasse. Jeg liker å finne selskapene som gjør det dårligst i hver sektor, de med lav lønnsomhet, som roter nedi gjørma.

Fondsforvalter Martin Mølsæter i First Fondene

Dette er en ekstraordinært sterk utvikling, mener administrerende direktør Bernt S. Zakariassen i Verdipapirfondenes forening.

– Avkastningen markedet har opplevd siden april i fjor, har vært på et høyere nivå enn man kan forvente at det vil fortsette med i årene fremover, sier han.

Spesielt år: Adm. dir. Bernt S. Zakariassen i Verdipapirfondenes forening mener at avkastningen finansmarkedet har opplevd siden april i fjor, har vært på et høyere nivå enn man kan forvente at det vil fortsette med i årene fremover. Foto: VFF

Foretrekker tapere

På toppen av vinnerlisten finner vi de aktive aksjefondene First Generator og First Global Focus, som i løpet av de 12 siste månedene har flydd opp med henholdsvis 95,8 og 87,4 prosent. Begge fondene forvaltes av Martin Mølsæter.

– De fleste forvaltere satser på de beste selskapene i hver klasse, de med størst lønnsomhet, minst gjeld og så videre. Jeg liker å finne selskapene som gjør det dårligst i hver sektor, de med lav lønnsomhet, som roter nedi gjørma, sier Mølsæter.

Hans tanke er at selskaper med lav lønnsomhet i større grad enn dem som er best i klassen, må ta grep og kutte kostnader i nedgangstider.

– I dårlige tider vil også flere selskaper gå konkurs. Når man kommer ut av krisen, vil de såkalte lavkvalitetsselskapene dermed få to positive effekter på inntjeningen: økte marginer etter at de har vært nødt til å kutte kost for å overleve, og økt bransjelønnsomhet, sier han.

Selv om aksjekursene deiset ned i mars i fjor og markedet har svingt ekstremt mye, så har jeg sovet godt om natta, for jeg vet at det vil gå bra.

Fondsforvalter Martin Mølsæter i First Fondene

Selv om fondene til Mølsæter virkelig fikk oppleve coronaens vrede i fjor, med et fall på nærmere 50 prosent fra rundt siste halvdel av februar til siste halvdel av mars, har forvalteren sovet godt om natten og siden hentet seg inn med god margin.

– Jeg har sittet med en konsentrert portefølje med billige aksjer med lite gjeld og solide kontantstrømmer. Selskapene jeg satset på, som for eksempel Norsk Hydro, vil ikke gå konkurs. Selv om aksjekursene deiset ned i mars i fjor og markedet har svingt ekstremt mye, så har jeg sovet godt om natta, for jeg vet at det vil gå bra til slutt, sier Mølsæter.

Unormalt marked

Det er ingen tvil om at markedet har vært veldig spesielt det siste 1,5 året, meddeler aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management. Han forteller at hovedfokuset har vært å finne en måte å komme seg igjennom krisen på.

Jeg tror mange ble tatt litt på sengen i mars og april i fjor. Så fikk man tid til å justere porteføljene da man så de store trendene, og mange lyktes godt med det.

Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management

– Det har ikke vært normalt på noen som helst måte. For oss, som aktive forvaltere, har spørsmålet vært hvordan man skal navigere dette. Jeg tror mange ble tatt litt på sengen i mars og april i fjor. Så fikk man tid til å justere porteføljene da man så de store trendene, og mange lyktes godt med det. Noen lyktes i mindre grad i fjor, men får kanskje betalt i år, hvilket har vært tilfellet for endel av våre fond, sier Hellandsvik.

Flest fond: Knut Hellandsvik er leder av aksjeforvaltningen hos DNB Asset Management. Rundt 80 av fondene i statistikken Kapital har gjennomgått tilhører den norske storbanken. Foto: DNB Nyheter

Rundt 80 av fondene i statistikken Kapital har gjennomgått tilhører DNB, og disse plasserer seg både i toppen og bunnen. Avkastningsspennet strekker seg fra pluss 85,3 prosent for DNB Miljøinvest til minus 8,4 prosent for DNB Health Care. Hellandsvik forklarer den svake utviklingen til sistnevnte med for defensiv allokering.

– Når det gjelder helsefondet, kan jeg si at vi ikke ble med på multippelekspansjonen som skjedde for høyvekstdelene av sektoren, og da særlig medtech. Fondet går mye bedre i år, og ligger i skrivende stund foran referanseindeksen, sier han.

Et annet DNB-fond som har levert beskjeden avkastning, DNB Bioteknologi, har blitt påvirket av en styrking av den norske kronen.

– Når dollaren svekker seg i forhold til kronen og mye av eksponeringen er i dollar, går det utover avkastningen. Men det går selvfølgelig begge veier, sier Hellandsvik.

“Fugl føniks”

Et av de mest markante trekkene i markedet de siste 12 månedene er en dreining fra såkalte vekstaksjer til verdiaksjer. Da pandemien var et faktum og i tiden som fulgte, var aksjer med potensielt høy vekst – i flere tilfeller godt inn i fremtiden – foretrukket av investorene. Men i takt med oppløftende vaksinenyheter, større stimulansepakker og stigende inflasjonsforventninger begynte momentum å dreie utover høsten.

Etter snart 12 år med stort fokus på vekstaksjer ser vi nå at de klassiske verdiaksjene har reist seg som fugl fønix. Disse opplever for første gang på lenge en voldsom vekst i sin inntjening, og er således blitt alle investorers favoritter så langt i 2021.

Investeringsøkonom Mads Johannessen i Nordnet

– Etter snart 12 år med stort fokus på vekstaksjer ser vi nå at de klassiske verdiaksjene har reist seg som fugl fønix. Dette er blant annet selskaper som driver innenfor råvarer, industri og vare- og tjenestesektoren. Disse opplever for første gang på lenge en voldsom vekst i sin inntjening, og er således blitt alle investorers favoritter så langt i 2021, sier investeringsøkonom Mads Johannessen i Nordnet.

Systematisk risiko:  – Jeg mener man alltid skal ha flere verdiaksjer som en grunnpilar i sin aksjeportefølje, før man eventuelt kan krydre med mindre posisjoner i litt mer spreke vekstselskaper, sier Johannessen. Foto: Iván Kverme

2021 har så langt vært “the return of the giants”, ifølge investeringsøkonomen.

– Rent matematisk er dette et sunnhetstegn, da disse selskapene har god inntjening, lav gjeldsgrad og stabil vekst. Jeg mener man alltid skal ha flere slike selskaper som en grunnpilar i sin aksjeportefølje, før man eventuelt kan krydre med mindre posisjoner i litt mer spreke vekstselskaper, sier Johannessen.

Tok grep

Martin Mølsæter forteller at han sitter fullastet med billige verdiaksjer. Det har han gjort også i perioder da andre verdifokuserte forvaltere enten mistet jobben eller måtte endre strategi, forteller han.

– Hvorfor har du fått lov til å holde på?

– Jeg har investert veldig mye penger i egne fond, og vært ekstremt tydelig på min strategi overfor mine investorer. Jeg har trofaste kunder som har stolt på meg, og jeg tåler en støyt. Hvis det går dårlig, drar jeg bare ut på en løpetur, sier forvalteren, som blant annet deltok i World Marathon Challenge – syv maraton på syv dager, fordelt på syv kontinenter – i 2017.

Maraton-mann: Fondsforvalter Martin Mølsæter drar ofte ut på 2–3 timers løpeturer. Han har blant annet løpt World Marathon Challenge, som innebærer å løpe syv maraton på syv dager, fordelt på syv kontinenter. Foto: Jørgen Hyvang

Det kan tenkes at det ble mange løpeturer i 2018, for etter å ha knust markedet i mange år falt Generator med 26 prosent for tre år siden. Dette ble etterfulgt av nok et dårlig år. Den kraftige nedgangen førte til at forvalteren valgte å gå i tenkeboksen og ta noen grep. Han forteller at disse grepene gjorde ham ekstra godt rustet da coronapandemien slo inn i finansmarkedene.

– Siste kvartal i 2018 var helt katastrofalt, så jeg valgte å ta flere grep etter det. Jeg valgte å fokusere på at selskapene kan ha dårlig lønnsomhet, men de skal ikke ha for mye gjeld. Siden har jeg fylt på med billige verdiaksjer. På en måte var det bra jeg gikk på en smell i 2018, sier han.

Bull på råvare og bank

Hittil i år har fondene til Mølsæter toppet avkastningslisten med en oppgang på rundt 25 prosent hver, til sammenligning er fondsindeksen opp rundt 15 prosent. Forvalteren mener det hovedsakelig er to grunner til den solide utviklingen i fondene hans.

– Jeg har valgt å fokusere på bransjer som råvarer og bank. I tillegg er fondene mine små, så jeg kan være veldig aktiv, noe fondene tjener godt på, sier han.

Jeg har valgt å fokusere på bransjer som råvarer og bank. I tillegg er fondene mine små, så jeg kan være veldig aktiv, noe fondene tjener godt på.

Fondsforvalter Martin Mølsæter i First Fondene

De to sektorene forvalteren har lagt sin elsk på nå har gjort det bra siden sommeren 2020, etter over ti år med særdeles trist avkastning. Han tror at både bank- og råvareaksjene har langt mer å gå på.

– Flere banker i kontinental-Europa er fortsatt priset lavt. Renten er negativ, og når vi får en renteoppgang, vil bankene sette opp utlånsrentene uten å sette opp innskuddsrentene. Da vil inntektene til bankene øke, og de vil få et ordentlig oppsving. Hvis vi får en skikkelig renteoppgang, sitter jeg med endel aksjer som vil tjene godt på dette, sier han.

Tror på oljeselskaper

En bransje som har blitt mindre og mindre populær de siste årene, er oljesektoren. Mølsæter – som foretrekker selskaper og sektorer hvor etterspørselsutsikten ser uoversiktlig ut – er, i motsetning til mange, svært optimistisk til oljen.

– Det letes nesten ikke mer, noe som vil være veldig positivt for oljeselskapene på kort og mellomlang sikt, for oljeprisen vil øke. Jeg tror vi vil se høy lønnsomhet her de neste årene, sier han og legger til:

Det letes nesten ikke mer, noe som vil være veldig positivt for oljeselskapene på kort og mellomlang sikt, for oljeprisen vil øke.

Fondsforvalter Martin Mølsæter i First Fondene

– Selv om det er en milliard mennesker som har god råd i verden, så er det 6,5 milliarder som ikke har det. Mange av de med dårlig råd vil øke inntektene sine på grunn av økonomisk vekst, og etterspørselen etter produkter laget av plast og oljebaserte produkter vil da stige. I tillegg er det betydelig befolkningsvekst blant de fattige. De kjøper ikke Teslaer, men heller kanskje avdankede dieselbiler som ingen i Europa vil ha. Så selv om den vestlige verden reduserer oljeforbruket med 80 prosent de neste 10 årene, vil ikke verdens totale oljeforbruk gå noe særlig ned, sier Mølsæter.

Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet mener Oslo Børs er i en kjempesituasjon, fullastet med tunge, sykliske selskaper som etter mange års juling nå stiger på høyere råvarepriser. Han har tro på fond med eksponering mot den type selskaper året ut.

– Verden er i ferd med å åpne seg opp etter nedstengningene, og man ser flere og flere land og aktører sette i gang store infrastruktur- og byggeprosjekter som var på vent gjennom pandemien. Enn så lenge så ser alle fremtidspriser på råvarer ut til å holde seg på høye nivåer, og aktørene sliter fortsatt med å imøtekomme etterspørselen. Dette tror jeg vil fortsette ut 2021 og således drive råvaretunge børser oppover, sier han.