“Vi var primært opptatt av det prinsipielle i denne saken – beslutninger om utdeling av utbytte i bankene vedtas av generalforsamlingen, etter forslag fra bankenes styrer. Vi hadde forståelse for den sterke anmodningen fra Finansdepartementet og Finanstilsynet i mars 2020, da pandemien brøt ut og situasjonen var svært uoversiktlig. Nå er situasjonen en annen. I Norge har vi god oversikt over situasjonen, kontroll på pandemien og Covid-19-vaksinene rulles ut i stort tempo,” skriver Rem i en e-post.
Kistefos, der Christen Sveaas er eneeier, er en ikke ubetydelig aktør i den skandinaviske banksektoren. Selskapet kontrollerer 25 prosent av Instabank, 24 prosent av Komplett Bank og ti prosent av Nordic Corporate Bank i Norge, i tillegg til å være hovedaksjonær i Luxembourg-regulerte Advanzia. Rem avviser imidlertid at utspillet skyldes noe kontantbehov i deres virksomhet.
“Ingen av de norske bankene vi har eierinteresser i har noensinne betalt utbytte, slik at dette har ingen effekt av betydning for oss,” skriver han.
Periodiseringseffekt
Bankanalytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets bekrefter at norske banker for tiden har mye penger på balansen. Han mener at DNB DNB, som ikke har betalt ut noe for 2019, alene kunne ha betalt ut 20 milliarder kroner. Sparebankene har betalt ut mer, så der er det snakk om lavere tall.
Stor utbyttekapasitet: Analytiker Nils Christian Øyen i SpareBank 1 Markets bekrefter at bankene har mye kapital på balansen, men minner om at pengene etter alle solemerker vil bli utbetalt på et senere tidspunkt. Foto: Eivind Yggeseth
– De norske bankene var godt kapitalisert i utgangspunktet, og så har mange banker betalt redusert utbytte for 2019 eller avstått fra å betale utbytte i det hele tatt, sier han, og viser også til at den motsykliske kapitalbufferen ble senket da pandemien brøt ut.
Han minner om at pengene etter alle solemerker vil bli utbetalt på et senere tidspunkt.
– De fleste ser primært på dette som en periodiseringseffekt. Det er fortsatt en forsinkelse i utbetalingen av utbytte, men det forsvinner ikke. Man vil få utbetaling, men på et senere tidspunkt enn man kanskje hadde sett for seg, sier Øyen.
Det er fortsatt en forsinkelse i utbetalingen av utbytte, men det forsvinner ikke. Man vil få utbetaling, men på et senere tidspunkt enn man kanskje hadde sett for seg. Bankanalytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets
Kursvekst
Selv om pengene til slutt kommer, kan manglende utbetaling av utbytte utgjøre en kontantstrømutfordring for investorer.
– Om man har investert i bankaksjer fordi man vil ha utbytte til å dekke andre kostnader, vil man oppleve en utsettelse av kapitaleffekten, og da kan dette være negativt. Men på den positive siden er kursene kraftig opp, så man kan selge aksjer for å dekke dette, sier Øyen.
Nettopp kursutviklingen taler for øvrig mot at utbytterestriksjonene har rammet investorenes appetitt på bankaksjer. Fra en bunn den 17. mars har eksempelvis DNB-aksjen steget drøyt 70 prosent.
– Man var redde for det, men ser man på kursutviklingen, er det vanskelig å se at dette har skjedd. Norske banker har hatt sterk kursutvikling siden mars – mye sterkere enn i andre geografier. Dette gjelder også for DNB, som har betalt ut minst, avslutter analytikeren.