Fra Ivan 3. på slutten av 1400-tallet og frem til revolusjonen i 1917 drev russiske herskere en aktiv ekspansjonspolitikk ved hjelp av militærmakt.
Tidlig på 1700-tallet erobret Peter 1. den store mye av nåværende Ukraina, mens Katarina 2. “den store” drev osmanene ut av den sørlige delen av landet og skaffet Russland Krim-halvøya og adgangen til Svartehavet.
Det var naturligvis ikke Katarina selv som førte erobringshærene. Det gjorde hennes uunnværlige rådgiver og elsker (hemmelige ektemann), den uovertrufne helten fyrst Grigorij Potemkin.
Hvem av disse Putin har som sitt største forbilde, skal være usagt. På den ene side ønsker han sikkert status som keiser tilsvarende Katarina, men han ønsker kanskje enda mer å fremstå som den hyperintelligente og virile Potemkin. Det er ham vi skal ta for oss her.
Uovertruffent dristig
Grigorij Potemkin ble født i 1739 i en landsby nær Smolensk. Han var eneste sønn av en eksentrisk lavadelsmann som var 68 år gammel da Grigorij ble født.
Grigorij lærte usedvanlig fort, og behøvde ikke å jobbe særlig for å klare seg bra under utdannelsen. Og allerede 19 år gammel ble han sersjant i den keiserlige garde.
På den tiden var Peter 3. tsar i Russland. Han var en elendig hersker (og ektemann), og i 1762 gjennomførte hans tyskfødte hustru Katarina et statskupp. Peter 3. ble avsatt og henrettet, og Katarina ble kronet til keiserinne under navnet Katarina 2. (og etter hvert) “den store”.
Den unge Potemkin hadde utmerket seg under kuppet, og han ble invitert til en mottagelse der keiserinnen var til stede. Han tillot seg den grenseløse frekkhet å imitere Katarina i hele hoffets påhør. Alle var sjokkert, og ventet seg en rask henrettelse. Men Katarina likte den dristige unge mannen, og Potemkin ble forfremmet til løytnant istedenfor å miste hodet. Katarina var da 33 år gammel og Potemkin 23.
Potemkin var forelsket i keiserinnen fra første stund, og han la ikke skjul på det. Møtte han Katarina i gangene på slottet, kastet han seg på kne og forkynte sin kjærlighet. Dette var helt uhørt, men Katarina satte pris på hans småflørtende frekkheter, samtidig som hun konstaterte at han var en utmerket offiser, og var tiltrukket av hans overlegne intelligens og intellekt.
Og Potemkins rivaler ved hoffet måtte tennerskjærende se på at Katarina ga Potemkin stadig større arbeidsoppgaver.
Kjærlighet som ikke rustet
Det var imidlertid først i begynnelsen av 1774 at de ble elskere. Da var Katarina 44 år gammel og Potemkin 34. Det ble starten på et livslangt kjærlighetsforhold. Trolig var de også hemmelig gift. Riktignok delte de kun sporadisk seng etter 1784–85 og hadde begge en rekke andre elskovsforhold, men de var for alltid uløselig og lidenskapelig knyttet til hverandre. Det vitner utallige brev om som har blitt offentlig tilgjengelig i de senere år.
Uavhengig av avstanden dem imellom holdt de kontakten. Og korrespondansen viser at Katarina aldri ble lei av Potemkins energi, vittigheter og konversasjonstalent, eller hans påfunn og hans hang til å sjokkere.
Men selv om de var lidenskapelig opptatt av hverandre følelsesmessig, hadde de ikke noe problem med å samarbeide effektivt vis i styringen av det komplekse russiske riket. Sammen planla de reformer, erobringskriger, nybygging av byer og etablering av allianser med andre land, samt intriger og strategier i den alltid pågående maktkamp ved hoffet.
Potemkin utviste en utrettelig energi. Han planla byer og bosettinger, ledet som øverstkommanderende for hæren kampen mot tyrkerne under den russisk-tyrkiske krig 1768–1774 og erobret bl.a. Krim-halvøya.
Potemkin sto også bak arbeidet med å kolonisere Ukraina med russere for å utvikle jordbruket der. I det østlige Ukraina og i områdene ved Svartehavet besto dermed etter hvert overklassen av russisk eller russifisert ukrainsk adel. Det er hovedårsaken til at disse områdene i dag er prorussiske.
Midt oppe i det hele omga Potemkin seg med Europas ypperste musikere og filosofer og bygget opp en av de største samlinger av vesteuropeisk kunst som verden har sett.
Potemkin hadde selv kunstneriske talenter. Han kunne komme med gode forslag til forbedringer i musikkomposisjoner, og han designet ofte selv smykkene han ga til sine elskerinner.
Datidens “fake news”
Selv om fyrst Grigorij Orlov og andre menn kunne være Katarina den stores favoritter og elskere i perioder, var og ble Potemkin hennes mest betrodde mann, noe som også skyldtes at Potemkin alltid var nøye med å demonstrere overfor Katarina hva han hadde utrettet, og muligens vel så det.
I forbindelse med en elvebåtekspedisjon i 1787, der Katarina skulle inspisere Potemkins nyanlagte byer i de erobrede områdene i Ukraina og Krim, ble det f.eks. sagt at Potemkin hadde bygget flotte fasader mot elven der de påståtte byene var anlagt, mens det var helt tomt bak. Derav uttrykket “Potemkins kulisser” som brukes om tomme fasader.
Den dag i dag strides de lærde om byene Potemkin viste Katarina virkelig bare var kulisser, eller om det var hans motstandere ved hoffet som hadde plantet de slemme ryktene.
Og vi kan nok ikke se helt bort fra at Potemkin serverte keiserinnen datidens “fake news”.
Elskov til gardemusikk og full salutt
Potemkin kjente ingen grenser når han begjærte en kvinne. Et par år før han døde, kurtiserte han den 21-årige prinsesse Jekaterina Dolgorukaya, som var kjent som Russlands vakreste kvinne. Da han arrangerte hennes fødselsdagsmiddag, fikk gjestene porsjoner med diamanter til dessert. Selv den bortskjemte prinsessen ble imponert, og snart var hun den 50-årige Potemkins elskerinne.
Potemkin forsøkte ikke akkurat å holde sine kjærlighetshistorier hemmelig. Da han under et felttog på Krim hadde en elskovsstund i teltet sitt med en vakker adelsdame som var gift med en av hans generaler, fikk han gardemusikerne til å tromme med stadig stigende volum under selve elskovsakten, for så – på signal fra Potemkin – å markere hans utløsning med en 100 kanonskudds salutt. Han visste utmerket godt at adelsdamens sjalu ektemann, general Vasily, var i nærheten og var klar over hva som foregikk.
Slikt moret Potemkin grenseløst, og han kom unna med det. Katarina var faktisk stolt over Potemkins kvinneerobringer, også etter at de (trolig) hadde inngått hemmelig giftemål. Da det seksuelle forholdet mellom dem ikke lenger var like hett, hjalp faktisk Katarina og Potemkin hverandre med å “utstyre” sine respektive avdankede elskere og elskerinner med avskjedsgaver, passende ektefeller og embeder i betryggende avstand fra St. Petersburg.
Men 52 år gammel fikk Potemkin malaria under et felttog i Svartehavsområdet og døde i sin yngste nieses armer. Hun var med på felttoget som hans elskerinne. Katarina 2. var utrøstelig i månedsvis, og hennes rådgivere måtte nærmest tvinge henne tilbake til arbeidet.
Filosofen Jeremy Bentham kalte Potemkin “Prince of Princes”, mens Lord Byron karakteriserte ham med ordene “larger than life”.
Putins våte drømmer om et storslagent ettermæle som en Potemkin eller Katarina 2. den store kan fort og forhåpentligvis forandre seg til svette mareritt.
