Brødrene Olav og Frederik Selvaag er mest kjent for å ha skapt et eiendomsimperium. Men samtidig har de har bygget opp en betydelig kunstsamling verdt mange millioner.
– Vi vokste opp med skulpturer i hagen, sier Olav.
Vi vokste opp med skulpturer i hagen. Olav Selvaag
Det var opprinnelig farfaren til Selvaag-brødrene som startet å samle på skulpturer, som han plasserte rundt på ulike eiendomsprosjekter.
– Han ville skape en identitet til de nye boligprosjektene, og ønsket at folk skulle være stolte av prosjektene. Farfar så nok på kunst som et middel eller verktøy for å oppnå det, sier Frederik.
– Det er en morsom tradisjon vi har båret videre, sier Olav.
Hør denne ukens episode her:
Vil at kunsten skal være tilgjengelig
Brødrene har totalt rundt 1.500 kunstverk, hvis de teller både sine egne private kunstkjøp og deres felles samling.
– Det er veldig ofte budsjettene ryker, sier Olav.
Innkjøpskomiteen er bare de to.
– Vi har ikke noen rød tråd i samlingen, sier Frederik.
Vi har ikke noen rød tråd i samlingen. Frederik Selvaag
– Har dere vurdert å åpne et museum?
– Det er morsommere å kunne låne ut til museer, og gjennom det kunne dele kunsten med flere, sier Frederik.
Besøk av eiendomsmilliardærer: I denne episoden av Kunstpraten har Kari Nestaas (t.v.) og Margrethe Hegnar besøk av brødrene Selvaag, som forteller at de ble interessert i kunst i 20-årene. Foto: Eivind Yggeseth
Olav sier at samlingen deres ikke primært er bygget opp for å være på lager eller museer, men for å være tilgjengelig og noe folk kan ha glede av.
– Et museum er vel også til for å vise kunsten for offentligheten?
– Ja, det er det jo selvfølgelig. Men vår samling begynte i andre enden, og vi har ikke hatt noe mål om å lage et museum, sier Olav.
– Er dere opptatt av hva folk synes om verkene deres?
– Jeg håper det er noen som reagerer på det. Den dagen du ikke har noen reaksjon, vil jeg tro at både kunstneren og vår intensjon med å vise verket er litt borte. Det er absolutt ønskelig at man skal tenke og reflektere. En reaksjon er kjempebra, sier Olav.
Den dagen du ikke har noen reaksjon, vil jeg tro at både kunstneren og vår intensjon med å vise verket er litt borte. Olav Selvaag
Sammen om det meste: Selvaag-brødrene på besøk hos Kunstpraten. Lillebror Frederik (t.h.) lurer på om Olav skjønte at skulpturene de vokste opp med var kunst og ikke lekeapparater. Foto: Andreas Drange Jensen
Inspirert av andre kunstsamlere
I podcast-episoden forteller Selvaag-brødrene om sine siste kunstkjøp, amerikanske Roni Horn og norske Ida Ekblad.
– Hvorfor kjøper dere kunst? Hva gir det dere?
– Det er ikke kjøpet i seg selv som gir en stor glede, men jeg er veldig glad i å kunne se, oppleve og jobbe med et kunstverk, svarer Olav.
– Noen ganger kan det passe inn i en samling, andre ganger kan det være verket er helt skreddersydd for et sted eller et prosjekt. Det kan være et verk som vi får glede av eller synes er kjempespennende å ha i nærheten. Det kan være mange grunner til at det er fint å erverve et verk .
– Blir dere påvirket av hva andre samlere kjøper?
– Jeg tror jeg gjør det, for det er andre som er enda flinkere enn oss til å følge med på hva som skjer på den internasjonale kunstscenen. Jeg synes det er spennende å se hva Christen Sveaas eller Erling Kagge kjøper. Det er smart å lære av de som følger med, sier Olav.
Her finner du de tidligere episodene av Kunstpraten med blant annet kunstsamler Erling Neby, forretningsadvokat Stig L. Bech og kunstner Sverre Bjertnæs:
