Hvem drømmer ikke om å kjøpe et kunstverk som ved bare å henge på veggen tar av i verdi?
– Det krever kunnskap å finne gode kunstnerskap, sier en kunstsamler som jobber i finans.
– Man må følge med over tid. Det aller meste taper seg i verdi, men hvis man kjøper fra et bedre galleri, er det større sannsynlighet for at det kan bli en god investering. Man kjøper på en måte galleriet, kunstneren og verket. Kunstnere må etter hvert ha et galleri, men det er ok ikke å ha det rett etter studiene, mener han.
Man kjøper på en måte galleriet, kunstneren og verket.Samler
Født i 1986 eller senere
Kapital har snakket med et knippe aktører i kunstbransjen – kunstnere, gallerister og samlere. Felles er at de regnes som de ledende i Norge innen kunst. Vi har bedt om innspill til hvilke kunstnere, født i 1986 eller senere, som de tror har størst potensial til å oppleve verdistigning på verkene sine.
Basert på samtalene og vekting av antall ganger en person er nevnt av ekspertene har vi plukket ut fire kunstnere vi har særlig tro på: Ragna Bley, Liv Ertzeid, Espen Kvålsvoll og Øyvind Sørfjordmo. I tillegg har vi laget en long-list.
Galleri og maleri i str. M
Tommelfingerregelen er at 95 prosent av all kunst faller i verdi idet den bæres ut av galleriet. Tallet ser ikke like dystert ut hvis man kjøper fra et anerkjent galleri, fordi de har gjort en grundig siling i forkant.
Dyktige og etablerte gallerier i Oslo er eksempelvis Brandstrup, Gerhardsen Gerner, Golsa, Haaken, K, Riis, LNM (mindre kommersielle, ofte lavere priser), MELK (kunstnerdrevet), Osl Contemporary, Peder Lund, QB Gallery og Standard (Oslo). Det lønner seg å følge med på den nye kunstscenen. Kapital vil i første omgang trekke frem galleriene Isca og Van Etten.
I annenhåndsmarkedet er det maleri som dominerer som medium. De fleste samlere har mest maleri og kanskje noe annet, som fotografi, videoverk og skulpturer. Det er tross alt samlerne som driver annenhåndsmarkedet. Kunstnerne vi gir mest spalteplass er primært malere.
Samlerne har ofte store boliger og store vegger, men plassen brukes raskt opp. Bilder under 150 x 150 cm er mye lettere å selge. Bare spør den hardt prøvede investoren Jens Ulltveit-Moe, som slet med å få solgt to gigantiske Bjarne Melgaard-bilder i fjor som Kapital omtalte.
Ikke koster over 100.000
– Flere av kunstnerne på vår liste har allerede blitt innkjøpt av kjente samlere, og får god oppmerksomhet, sier daglig leder Marit Gillespie hos Brandstrup. – De er unge, hvilket gjenspeiler seg i deres prisnivå. Det er fornuftig for unge kunstnere å ha en forsiktig pris, så blir det interessant å se hvordan utviklingen blir, sier Gillespie.
Det er fornuftig for unge kunstnere å ha en forsiktig pris.Marit Gillespie, Galleri Brandstrup
En samler presiserer til Kapital at norsk samtidskunst som ikke har et internasjonalt marked sjelden er dyrere enn 300.000 kroner. Derfor bør man ikke betale mer enn rundt 100.000 kroner hvis investering er målet, men dette er ikke en absolutt cut.
Det er nesten ingen som blir som Ida Ekblad (1980). Nå selges de dyreste verkene hennes for opp mot en million kroner. Rekorden i annenhåndsmarkedet, og satt i London, er nesten 800.000 kroner, men dette er ikke snittet. Da Kapital anbefalte å kjøpe Ekblads kunst i 2009, kostet bildene 70.000–80.000 kroner.
Trend med tråd og leire
På de neste sidene er kunstnerne presentert i alfabetisk rekkefølge. På long-listen har vi tatt med kunstnere som hovedsakelig også jobber med leire i en eller annen form, vev/tekstil, foto eller skulpturer. Særlig de to første sjangrene er populære blant kunstnere i dag.
– Det blir interessant å se hvem som klarer seg. Dette er en trend, noen er kommet for å bli. Mulig jeg er for konservativ, men jeg er skeptisk til verdien på mye av dette om ti år, sier en kilde.
En trend som har befestet seg, er betydelig økt fokus på kvinnelige kunstnere og etnisitet.
Kapital presiserer at tipsene våre ikke er en fasit, og råder om at det kan vært lurt å diversifisere også når man kjøper kunst. Vi minner om at transaksjonskostnadene for kjøp og salg i annenhåndsmarkedet er skyhøye. Når det er sagt, tror vi at de unge lovende vil tilfredsstille både hjerte og lommebok.
Ragna Bley (1986)
Kapital anbefalte også Ragna Bley forrige gang vi laget en artikkel om Norges mest lovende kunsttalenter i 2018. På de tre årene har den svenske kunstneren, som er bosatt i Norge, tatt et ytterligere steg opp på karrierestigen.
– Ragna Bley holder et høyt aktivitetsnivå, men har ikke blitt kjempedyr ennå. Det er mulig å få tak i mellomstore verker til under 100.000 kroner. Dessuten begynner hun å få en posisjon internasjonalt, sier en samler.
Ragna Bley holder et høyt aktivitetsnivå, men har ikke blitt kjempedyr ennå.Samler
En sentralt plassert kilde i miljøet sier:
– Bley jobber seg sakte oppover. Det er stor institusjonell interesse, mener vedkommende.
Da Kapital skrev om 35-åringen for tre år siden, lå prisene på maleriene hennes på 30.000–120.000 kroner. Nå koster bildene ca. 55.000–170.000 kroner.
For et år siden fikk Bley fylle store deler av Malmö Konsthall, et areal på 1.700 kvadratmeter.
– Det var selvfølgelig ekstra morsomt for meg å gjøre min første store utstilling i Sverige, sier Bley til Kapital. Hun har bodd 12 år i Norge.
Ca 50.000 var innom innom utstillingen, et svært høyt tall.
Bley-utstillingen i Malmö førte også til at Malmö Konstmuseum og Moderna Museet i Stockholm kjøpte verk av henne. Det siste er en kjempefjær i hatten. Da museet skulle fortelle om årets innkjøp, illustrerte de teksten med Bleys maleri “Slip, Sun dreams”. Det måler hele 255 x 390 cm. Etter det Kapital kjenner til, lå prisen på ca. 170.000 kroner.
I januar åpnet Bley salgsutstillingen “Soundings” hos New York-galleriet Downs & Ross på Lower East Side, Manhattan.
Kapital erfarer at galleriet nå har solgt Bleys bilder til stiftelser som gjerne låner ut kunst til store og anerkjente museer, som Tate i London og Whitney i New York. Ofte gir disse stiftelsene løfter om donasjoner til museene i fremtiden.
Før utstillingen i New York var Bley opptatt av parasitter og fisk som lever på veldig dypt hav.
– Det er ikke en fasit for bildene. Jeg er fascinert av det uutforskede i havet, og de spesielle evnene som lever i mørket, og har lest mye om dette, forteller hun.
Skjønnlitteratur er en stor inspirasjon.
– Til New York-utstillingen tenkte jeg spesielt på novellen “Galapagos” av Kurt Vonnegut, som følger de få mennesker som overlevde en katastrofe 20 millioner år frem i tiden. De går tilbake til å leve i havet fordi de ikke har bruk for sine store hjerner lenger, sier hun.
– Jeg er opptatt av tilstander som ikke på en enkel måte går å beskrive i ord, mellomstadier, kategorier som overskrides der du beveges mellom det gjenkjennbare og det fremmede. Farger har alltid vært viktig for meg. Det går mye tid med til å blande farger, sier Bley.
Tidligere har bildene hennes blitt vist på den anerkjente samtidskunstmessen Armory Show i New York. Hun har stilt ut både i London og Berlin. Bley er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og har en master fra Royal College of Art i London.
I Norge er Bley tilknyttet Osl Contemporary i Oslo, hvor hun skal ha utstilling senere i år.
I fjor hadde to mindre formater, 80 x 60 cm, prislapp på 52.000 kroner. Det er de mindre formatene vi anbefaler.
Priser: Ca. 55.000–170.000 kroner.
Innkjøpt av: Moderna Museet i Stockholm, Statens Konstråd i Sverige, Malmö Konstmuseum, Kistefos Museet, Nasjonalmuseet i Oslo og David Roberts Art Foundation London.
Nettside: Bleys hjemmeside
Liv Ertzeid (1986)
– Vi la merke til Liv Ertzeid da hun gikk ut av Kunstakademiet. Hun lager smarte malerier i skillet mellom abstraksjon og figurasjon, sier Gard Eiklid, som driver Galleri Golsa sammen med Tuva Trondsdatter Trønsdal.
Liv Ertzeid lager smarte malerier i skillet mellom abstraksjon og figurasjon.Gard Eiklid, Galleri Golsa
De to unge galleristene har på kort tid etablert et av byens beste gallerier og er bevisste på ikke å trekke frem egne kunstnere i denne artikkelen.
Det var kunstneren Apichaya Wanthiang (1987), som Kapital også anbefaler å følge med på, som hadde plukket ut Ertzeid til utstillingen hos LNM i fjor.
– LNM vil med serien “Unge inviterte” rette blikket mot nye skudd på grenen og gi publikum ferten av den unge kunstscenen, skrev Klassekampen om utstillingen.
Ertzeid gikk ut av Kunstakademiet i 2019.
– Liv Ertzeid har noe rart og særegent, og et maleri ble kjøpt inn av Nasjonalmuseet i fjor, sier daglig leder Randi Thommessen i LNM.
Nasjonalgalleriet kjøpte maleriet “Engkant”, som var en del av hennes første soloutstilling “The 2019 Garden Exhibition” på det kunstnerdrevne galleriet Destiny’s i Oslo. Det å bli kjøpt inn av den statlige aktøren er et viktig kvalitetsstempel.
Siden har Ertzeid hatt sin første separatutstilling hos det nyetablerte galleriet Isca på Fredensborg i Oslo, som drives Laetitia Queyranne med bakgrunn fra tungvekterne Sotheby’s og galleriet Gagosian i New York.
Isca solgte det meste, både til private, men også til Koro, Kunst i offentlige rom. Prisene var 14.000–30.000 kroner.
– Det er veldig gøy å få være med i et galleri fra starten av, sier Ertzeid. – Og så hyggelig å bli plukket ut av Kapital også, skynder 34-åringen seg å tilføye.
Ertzeid studerte sosialantropologi før hun turte å satse på kunsten.
– Det føltes modig, og mye har stått på spill, sier Ertzeid.
6. februar åpnet hun en institusjonsutstilling med fem malerier i kulturhuset Stormen i Bodø. Bildene er til salgs via Galleri Opdahl i Stavanger, hvor hun er en del av stallen. De koster 30.000 kroner. Det første ble solgt like etter åpningen.
– Jeg har laget fem malerier og tatt utgangspunkt i naturen. Det er frigjørende å bruke naturen, fordi den er brukt så mange ganger at den ikke trenger å bety noe. Jeg lager motiver og scener. Jeg liker at maleriet pendler mellom ubehagelig og vakkert, sier Ertzeid, som er glad i farger.
– Maleri har en lang og alvorlig historie. Jeg lefler med kunsthistoriske referanser når jeg lager skulpturer. Det er gøy å dele seg.
– Du var flink i sløyd?
– Nei, absolutt ikke. Sløydlæreren min hadde nok ment at treskulpturene var for grove, sier Ertzeid, som bor og jobber i Fredrikstad, men er oppvokst i Lørenskog.
Nasjonalgalleriet har også kjøpt fem treskulpturer hun har laget.
– Det var et morsomt, men godt valg av dem, mener hun.
Til høsten åpner Ertzeid en utstilling hos Galleri Opdahl.
– Jeg kommer til å fortsette å jobbe med natur. Siden gallerirommet til Opdahl er ganske romslig, hadde det vært gøy å arbeide med enda større formater, sier hun.
Ertzeid har også stilt ut på en gruppeutstilling hos QB Gallery i 2019. Det er samtidskunstgalleriet til Blomqvist Kunsthandel, det største auksjonshuset i Norge.
For lesere som lurer på om kunstneren er i familie med DNBs finansdirektør Ottar Ertzeid, og som er en ivrig myntsamler, svarer hun: – Ikke det jeg vet.
Priser: 14.000–60.000 kroner.
Innkjøpt av: Nasjonalmuseet har kjøpt seks verk. Koro har kjøpt to malerier.
Nettside: Ertzeids hjemmeside
Espen Kvålsvoll (1992)
– Åpningsutstillingen på galleriet Van Etten i høst med Espen Kvålsvoll ble helt utsolgt, forteller daglig leder Randi Thommessen for det “konkurrerende” galleriet LNM.
Åpningsutstillingen på galleriet Van Etten i høst med Espen Kvålsvoll ble helt utsolgt.Randi Thommessen, daglig leder LNM
Van Etten er et av seks nye gallerier som har dukket opp i Oslo det siste året. Kvålsvolls bilder som ble vist på Vålerenga i august ble revet bort. Kvålsvoll har også stilt ut på en gruppeutstilling hos LNM, deltatt på Høstutstillingen og er tatt inn i varmen hos etablerte Galleri Brandstrup på Tjuvholmen – for å nevne noe.
Alt dette har skjedd siden han gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo for snart to år siden, og det for en kunstner som ikke engang har fylt 30 år.
– Kvålsvoll er en maler vi fikk øynene opp for i fjor. Dette er malerier vi ikke glemmer og gleder oss til å se mer av, sier Gard Eiklid, som driver Galleri Golsa sammen med Tuva Trondsdatter Trønsdal. De to unge galleristene har på kort tid etablert et av byens beste gallerier og er bevisste på ikke å trekke frem egne kunstnere i denne artikkelen.
Trønderen Kvålsvoll bor og jobber i Oslo.
Nå er han i gang med arbeider som skal stilles ut i Galleri Brandstrups såkalte prosjektgalleri, et lokale i nærheten av galleriet i Tjuvholmen allé 5.
– Jeg lager en serie malerier med utgangspunkt i landskapet, og hvor månen er sentral.
– Hvorfor akkurat månen?
– Det er et klassisk motiv til landskap og et utgangspunkt for å bygge opp bilder. Jeg er interessert i gamle landskapsmalere som tyske Caspar David Friedrich, forteller han.
Friedrich var viktig for flere norske 1800-tallsmalere, som I.C. Dahl og Peder A. Balke. Deres kunst er blant den dyreste i annenhåndsmarkedet, og kjøpt inn av milliardærene Christen Sveaas og Pål G. Gundersen, som også har sponset en bok om Balke.
– Friedrich malte ofte månen som et sentralt motiv i midten. Det blir en dramatisk effekt, og det blikket rettes mot. Et bål gjør samme nytten, sier Kvålsvoll.
Kunstneren liker overdrivelse og er opptatt av “skrekkfilmlys”.
– Er du opptatt av skrekkfilm?
– Nei, men jeg liker overdrevne skygger som skrur opp hvor harde kontrastene er. Da blir det ekstra voldsomt. Det er humor, men samtidig alvor, mener han.
28-åringen er også opptatt av de to franske malerne Pierre Bonnard og Jean-Édouard Vuillard, begge født på midten av 1800-tallet. I fjor ble et maleri av Bonnard solgt for 143 millioner kroner på en auksjon hos Christie’s i New York. Mens et Vuillard-maleri oppnådde 130 millioner kroner samme sted, i samme by i 2017.
Selv om Kvålsvoll maler natur, er han ingen friluftsmann.
– Jeg maler natur med en form for avstand, et slags konstruert landskap. Jeg tar inn omstendighetene rundt meg. Ornamentikk har stor påvirkning på meg, sier han.
Kvålsvoll skal delta på en gruppeutstilling hos Nitja Senter for Samtidskunst i Lillestrøm i mai, tidligere Akershus kunstsenter. Det er et galleri kjent for å være gode til å spotte talenter. Utstillingen har fått tittelen “Welcome to the Jungle”. Året etter er det en gruppeutstilling hos Kling & Bang i Reykjavik i 2022, og siste er hos Trondhjem Kunstforening i 2023.
Priser: 20.000–50.000 kroner.
Nettside: Utstilling hos galleriet Van Etten
Øyvind Sørfjordmo (1987)
Sarpingen ante ikke at det eksisterte skoler der man kunne utdanne seg til å bli kunstner. I et grafittimiljø Sørfjordmo vanket i som ungdom var det en som fortalte ham at det fantes utdannelsessteder for kunst. I dag har han en master fra Statens kunstakademi i Oslo på CVen og er tilknyttet det prestisjefylte galleriet Brandstrup på Tjvuholmen samt BGE i Stavanger. Han ble plukket opp av galleriet før han var ferdig utdannet.
– Sørfjordmo arbeider med oljemaleri på lerret og skulptur laget av jern og betong. Maleriene viser hvor suverent Sørfjordmo behersker farger og komposisjoner, sier daglig leder Marit Gillespie i Galleri Brandstrup.
I fjor ble kunsten hans stilt ut hos BGE i Stavanger, som eies 50/50 av Galleri Brandstrup og Eli Ertvaag.
33-åringen har høy stjerne både hos samlere og i kunstmiljøet, noe som ikke er en selvfølgelighet.
– Jeg tok med et bilde av Sørfjordmo til Håkon Bleken. “Jævlig bra,” sa han etter tre sekunder, forteller en samler som har lagt sin elsk på Sørfjordmo.
Bleken valgte å gi sitt årlige stipend på 100.000 kroner til nettopp Sørfjordmo i januar for tre år siden. Allerede i 2014, da den unge kunstneren gikk andre året på bachelor ved kunstakademiet i Trondheim, vant Sørfjordmo kritikerprisen under Trøndelagsutstillingen. I begrunnelsen ble det trukket frem hans gode anvendelse av metall, noe prisvinner Øyvind Sørfjordmo brukte i mangel på penger til lerret.
Til Kapital forteller Sørfjordmo at han hadde oppdaget John Chamberlain (1927–2011) på det tidspunktet. Amerikaneren brukte bildeler for å lage skulpturer som selges for opptil 40 millioner kroner i auksjonsmarkedet.
– Jeg har også fått et stipend til å bo i Paris fra Ingrid Lindbäck Langaards stiftelse, sier Sørfjordmo.
– Det må jo ha vært som å bli oppringt fra Norsk tipping å få det?
– Ja, det er litt av det samme som når du ringer nå, sier kunstneren, som også er opptatt av de danske malerne Asger Jorn (Stein Erik Hagen har en stor samling) og Per Kirkeby.
– Jeg pleier å kalle Øyvind Sørfjordmo for Øyvind S, sier samleren videre med referanse til den kjente Gunnar S. Gundersen, som bare kalte seg Gunnar S.
– Øyvind S. har et kraftfullt uttrykk. Jeg tror han er dobbelt så dyr om fem år, sier samleren.
Øyvind Sørfjordmo har et kraftfullt uttrykk. Jeg tror han er dobbelt så dyr om fem år.Samler
Akkurat det siste vil ikke Kapital skrive under på, men at kunstneren har potensial til å bli en god investering, holder vi på.
I 2019 tok Brandstrup kunsten hans med til messen Chart i København. Dermed var den ikke langt unna hans første studiested, møbellinjen, ved Det Kongelige Danske Kunstakademi.
– Jeg var altfor ung, bare 19. Jeg sluttet fort. Alle kan lage møbler, mener kunstneren, som også tenkte på å bli arkitekt.
Nå jobber han med kunst til en gruppeutstilling ved Nitja senter for samtidskunst, tidligere Akershus kunstsenter, et galleri kjent for å være gode til å spotte talenter. Utstillingen skal etter planen åpne i mai og har fått tittelen “Welcome to the Jungle”.
– Nå foregår det mye botanikk i bildene mine som jeg konstruerer inn i et slags bindingsverk. Jeg er opptatt av arkitektur. Bildene må være ærlige og ha en kraft. De må vise noe mer når man ser dem i virkeligheten enn bare på en skjerm, sier Sørfjordmo, som er opptatt av fargebruk og i fjor også startet galleriet Van Etten sammen med Katja Jarem.
Priser: 35.000–170.000 kroner.
Innkjøpt av: Trondheim Kunstmuseum.
Nettside: Galleri Brandstrup
Andre navn å se opp for
Listen viser andre sterke navn å følge med på, men kunne vært mye lenger. Kunstmarkedet har vært sterkt under corona. Kunstnerne er sortert alfabetisk etter etternavn. Vi har tatt med noen utenlandske kandidater som er tilknyttet gallerier i Norge.
Fredrick Arnøy (1989)
Har et uttrykk som appellerer bredt, med priser som ikke ruinerer personer med normale inntekter. Solgte ut tilnærmet hele utstillingen på LNM i 2020. Priser fra ca. 4.000 til 40.000 kroner.
Ina Bache-Wiig (1989)
Maleri og tegning i et vidt tilfang av teknikker og tilnærminger. Henter materiale fra ulike epoker og sjangre, med særlig referanser til middelalder, folkekunst og sosiale medier. Deltatt flere ganger på Høstutstillingen og stilt ut hos LNM. Priser fra ca. 8.000 til 25.000 kroner.
Wendimagegn Belete (1986)
Nominert til Future Generation Art Prize, som skal vises på PinchukArtCentre i Kiev i 2021 og under Veneziabiennalen i 2022. Arbeider innen en rekke uttrykk, inkludert video, maleri, foto og tekst. Gjennomgående i hans praksis er referansene til sitt etiopiske opphav.
Ask Bjørlo (1992)
Sønn av skulptøren Per Inge Bjørlo. Jobber med tekstil innen en håndverkstradisjon. Kjøpt inn av Stavanger kunstmuseum. Skal ha soloutstilling hos Osl contemporary. Priser fra 40.000 og opptil 60.000–70.000 kroner.
Johanne Hestvold (1988)
Plukket ut til satsning på Astrup Fearnley Museet og støttet av Nicolai Tangen. Store skulpturer, ofte laget av restmaterialer. Utstilling hos Galleri Golsa nå med utgangspunkt i emballasje, f.eks. fra McDonald’s. Priser fra 50.000 til 100.000 kroner. Lager også miniutgaver som selges for ca. 10.000 kroner.
Anders Holen (1986)
Holens arbeider vekker interesse langt utenfor de norske grenser og stiller veldig aktuelle spørsmål. Han har også vært vist og kjøpt inn av Astrup Fearnley. Priser 30.000–100.000 kroner. Tilknyttet det italienske galleriet Giorgio Galotti i Torino og stilt ut hos Galleri Golsa i Oslo.
Henrik Kaarstein (1989)
Norsk kunstner som bor i Brussel. Har markert seg internasjonalt og vist og kjøpt inn av Astrup Fearnley Museet.
Sigve Knutson (1991)
Tidlig ute med å leke med funksjon i kombinasjon med skulptur. Han representerer en ny retning innen kunsten, også internasjonal interesse for arbeidene hans. Jobber variert med skala og materialer. Tilknyttet Gerhardsen Gerner. Priser 10.000–100.000 kroner.
Tobias Lehrskov-Schmidt (1993)
Har et ungt energisk uttrykk man ikke trenger å være ung for å like. Figurskulptur og arbeider på papir. Priser 6.000–12.000 kroner.
Sandra Mujinga (1989)
En av de mest aktuelle norske samtidskunstnerne. Hun har vært vist i hele verden og er nylig kjøpt inn av flere av de norske museene og er tilknyttet Croy Nielsen, et anerkjent galleri i Wien. Sterkt inspirert av afrofuturisme – en optimistisk afrikansk designbevegelse som ser for seg et megateknologisk Afrika i nær fremtid, skrev Subjekt i fjor.
Frida Orupabo (1986)
Oppdaget på Instagram. Selvlært. Sosiologens hobbyprosjekt har ført henne til Veneziabiennalen. Vist hos stjernegalleriet Gavin Brown i New York. Nå tilknyttet det anerkjente galleriet Nordenhake i Stockholm.
Mikael Lo Presti (1989)
Tilknyttet Standard (Oslo) og internasjonal oppmerksomhet.
Andrea Scholze (1988)
Jobber med keramikk. Figurene gir assosiasjoner til både Munch og Melgaard. Tilknyttet QB Gallery. Innkjøpt av Kode, Bergen og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim. Priser 3.000–56.000 kroner.
Oda Iselin Sønderland (1996)
Hennes akvareller ligger i skillet mellom anime og folkeeventyr, og hun er teknisk dyktig. Hun har fått masse oppmerksomhet internasjonalt og begynte nylig på en master på Royal Academy i London. Priser 10.000–40.000 kroner.
Apichaya Wanthiang (1987)
Født i Bangkok, bor i Oslo. Arbeider med en lang rekke medier, maleri, installasjon, arkitektur, video og bevegelse, ofte i samarbeidsprosjekter. Tilknyttet Brandstrup. Priser 50.000–200.000 kroner.
Erlend Grytbakk Wold (1986)
Jobber med maleri og skulptur. Barnebarn av Roar Wold. Tilknyttet Golsa. Priser 20.000–70.000 kroner.
Emma Ilija Wyller (1987)
Maleri, tegning/akvarell og skulptur/installasjon. Opptatt av landskap. Kjøpt inn av Astrup Fearnley Museet. Priser 20.000–50.000 kroner.
