Stoltenberg som sentralbanksjef?

Jens Stoltenberg har neppe begynt å pakke kofferten ennå. Han sitter som generalsekretær i Nato til september neste år, og det er mer enn nok å ta seg av der. Nato og Stoltenberg skjønte ikke hva som ville skje i Afghanistan før to dager før Taliban tok kontrollen i landet og Kabul. Det tyder på svak etterretning, men vi har ikke sett at noen har forlangt Stoltenbergs hode på et fat. Han vil sitte perioden ut.

Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, har et interessant innspill når det gjelder Stoltenberg. Hun vil ha ham som ny sentralbanksjef i Norges Bank, når Øystein Olsen går av i februar neste år. Det er på mange måter et godt forslag. Stoltenberg er faglig sterk, han har vært finansminister i tillegg til statsministerårene, og han er hyggelig og sympatisk. Dessuten, sier Skartveit, det er han som fant på den såkalte handlingsregelen som setter rammen for bruk av oljepenger fra Oljefondet, og nå må noen passe på.

“Vi må få en mer ansvarlig økonomisk politikk etter åtte år med Erna Solberg-regjeringens voldsomme pengebruk,” sier VG-redaktøren.

Her iler vi til med å si at nesten uansett Stoltenbergs egenskaper og erfaring, og egnethet for jobben i Norges Bank, så vil det ikke være bra med Jonas Gahr Støre som statsminister og hans meget gode venn på plass i Norges Bank. Det blir for mye Arbeiderpartiet og gutteklubben grei på en gang.

Det blir for mye Arbeiderpartiet og gutteklubben grei på en gang.

Noe helt annet er at vi ikke kan tenke oss at Jens Stoltenberg vil søke en slik jobb.

En meget godt betalt stilling i Nato, med høy og skattefri lønn, er langt over hva sentralbanksjefen kan drømme om, og det frister vel ikke å møte opp på Bankplassen klokken åtte hver dag. Med fem uker ferie.

Om Jens Stoltenberg mener regjeringen Solberg har brukt for mye penger, slik Skartveit (hun har skrevet det drøssevis av ganger) mener, blir rene spekulasjoner, men vår oppfatning er at det ikke kan dokumenteres eller sannsynliggjøres at det har vært en “voldsom pengebruk”.

Tallene viser at regjeringene over tid, også i Solbergs tid, har brukt mindre penger enn det handlingsregelen la opp til. I mange år skulle man bruke fire prosent, som man antok ville være realavkastningen i Oljefondet, og deretter senket man dette måltallet til tre prosent (som er tallet nå). Og allerede snakker noen om to prosent.

Det har også vært en “strikk” i systemet, for Stortinget har sagt at man i gode år kan bruke mindre og i dårlige år litt mer.

Bruken av oljepenger fra avkastningen (ikke uttak fra fondet som nå utgjør 12.000 milliarder kroner) er lik beløpet som skal få statsbudsjettet til å gå opp.

Selv under pandemitiden, som faktisk varte i halvannet år, brukte regjeringen bare litt mer enn de tre prosentene i 2020, og det var behov for penger til permitterte på gunstige betingelser (80 prosent av lønnen) og penger til bedriftene som skulle holdes i live.

Slik vi ser det, ble det brukt overraskende lite i forhold til de forskjellige støttepakkene som ble lansert. Tre prosent av 12.000 milliarder gir 360 milliarder kroner, og det ble lett svelget unna. De fleste andre land det er naturlig å sammenligne med, har måttet ta opp stor statsgjeld for å dekke ekstrautgiftene til pandemiskadene. Norge har ikke statsgjeld.

Trolig vil kommende statsminister Jonas Gahr Støre og hans kommende finansminister legge bruken av oljepenger på samme nivå. Ikke mye mer og ikke mye mindre.

Oljefondet er nå blitt så stort, og det vokser stadig i tråd med god forvaltning i regi av Nicolai Tangen, at det slett ikke er nødvendig å skremme med at Stortinget bruker for mye.

Ikke har det vært press i økonomien på grunn av oljepengene som har vært sluset inn i statsbudsjettet, og fondet vil tåle markedsnedganger på både 10 og 20 prosent uten at det er noen fare for stabilitet og fondets bonitet. Selv store pensjonskull vil Norge klare å bære.

Jonas Gahr Støre vil neppe sløse med oljepengene, og mister han kontrollen, får han ringe til Stoltenberg.