Som kjent er en gevinst ved boligsalg skattefri hvis selgeren har brukt eiendommen som egen bolig i minst ett av de siste to årene før salget og eid den i minst ett år. Som slik brukstid skal man også regne perioder hvor det har foreligget brukshindring i form av at skatteyteren “på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner er forhindret fra å bruke boligen” (skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav b). I en avgjørelse av 16. juni i år (publisert 20. juli), kom bl.a. spørsmålet om det at boligen ikke ble brukt pga. pandemien, kunne regnes som slik brukshindring.
Pandemi
Skatteyteren hadde kjøpt eiendommen i 1990 og bodd der til 2007. Fra 2010 hadde datteren og hennes familie (to voksne og to barn) bodd i huset. I slutten av oktober 2020 flyttet skatteyteren inn i huset og bodde der sammen med datteren og hennes familie. Hun tilbragte de fleste ukedagene i denne boligen, men var gjerne hos sin mann – som bodde et annet sted – i helgene. Det er ikke opplyst noe hvorfor hun flyttet inn i boligen, men man kan nok tenke seg at det var for å oppfylle kravet om ett års botid som vilkår for skattefri gevinst, med sikte på et planlagt salg av boligen.
I midten av januar 2021 flyttet skatteyteren ut av boligen og inn i ektefellens bolig. Bakgrunnen var pandemien. Boligen hun flyttet ut av, lå i episenteret for et smitteutbrudd av covid-19, skatteyteren tilhørte en risikogruppe, ingen i huset var vaksinerte, de voksne hadde ikke hjemmekontor, og barna gikk på skolen. Skatteyteren anså det for risikofylt å bli boende der. I ektefellens bolig bodde de isolert. I juni samme år hadde smitteutbruddet lagt seg, og de involverte var blitt vaksinert. Skatteyteren flyttet derfor tilbake til boligen og bodde der sammen datteren og hennes familie.
Bindende forhåndsuttalelse
Saken gjaldt klage over en bindende forhåndsuttalelse. Tanken var åpenbart at dersom tiden for brukshindring (januar til juni 2021) kunne regnes med til brukstiden, ville vilkåret om ett års brukstid være oppfylt ved utløpet av oktober 2021. Om brukshindringstiden ikke kunne regnes med, ville ettårskravet neppe være oppfylt før frem mot sommeren 2022, og det forutsatt at hun bodde i huset hele tiden.
Det springende punkt i saken var tilsynelatende om det at skatteyteren ikke kunne bruke boligen en periode pga. pandemien, var slike “helsemessige grunner” som loven oppstiller som en mulig brukshindring.
Det springende punkt i saken var tilsynelatende om det at skatteyteren ikke kunne bruke boligen en periode pga. pandemien, var slike “helsemessige grunner” som loven oppstiller som en mulig brukshindring.
Ektefellens bolig
Men da saken kom opp til avgjørelse, først på skattekontoret og så i Skatteklagenemnda, ble den avgjort på et annet grunnlag. Reglene om brukshindring tolkes og praktiseres nemlig slik at skatteyterne ikke kan opptjene brukstid på to boliger samtidig. Om man unnlater å bruke en bolig pga. brukshindring, men i stedet bor i annen bolig man også eier, hjelper det altså ikke med brukshindring; den tiden brukshindringen varer, kan uansett ikke påberopes som brukstid når man opptjener botid i den boligen man faktisk bor. Nå var det riktignok ikke skatteyterens egen bolig skatteyteren flyttet til, men ektefellens, og denne var til og med hans særeie. Men den nevnte praksis gjelder også hvor den andre boligen eies av ektefellen. Dette har sammenheng med at ektefeller etter praksis også kan opptjene botid i hverandres boliger. Man rett og slett identifiserer ektefellene med hverandre mht. botid, på godt og ondt. Dette gjelder uansett om boligen, som her, var ektefellens særeie. Dermed var resultatet at vilkårene for å påberope brukshindring ikke var oppfylt.
Dermed var resultatet at vilkårene for å påberope brukshindring ikke var oppfylt.
Selv om det ikke var nødvendig for resultatet, hadde skattekontoret (men ikke Skatteklagenemnda) noen få kommentarer til spørsmålet om utflytting pga. faren for covid-smitte kunne anses som en slik helsemessig grunn som kan gi grunnlag for å anvende regelen om brukshindring. Skattekontoret henviste til at det var flere uklare spørsmål om faktum i saken, men synes å mene at hensynet til smittefaren og skatteyterens helsesituasjon, kunne være en slik relevant helsemessig brukshindring. Og det mener vi må være det riktige.
Datterens families bruk
Saken belyser også et annet vilkår for å få full skattefrihet for gevinst ved boligsalg. Utgangspunktet er at skatteyteren må ha brukt hele boligen selv for å oppnå skattefrihet. Men loven sier også at man kan oppnå full skattefrihet for gevinst ved salg selv om man har leid ut noe av boligen, forutsatt at skatteyteren selv bruker “minst halvparten av bygningen – regnet etter utleieverdien – som egen bolig og det øvrige har vært leid ut til boligformål” (skatteloven § 9-3 tredje ledd bokstav a). Huset var på to etasjer, der skatteyteren disponerte den ene etasjen, samt bad og toalett i den andre etasjen. Resten av denne etasjen disponerte datteren og hennes familie. Det ser ut til at det var felles bad og toalett. Og det er opplyst at det var “overlapp” i bruken av de arealer som skatteyteren i utgangspunktet disponerte.
Heller ikke dette behøvde altså skattemyndighetene å ta stilling til, og Skatteklagenemnda berørte det overhodet ikke. Skattekontoret bemerket kort at man mente at vilkåret om bruk av minst halve bygningen ikke var oppfylt, uten nærmere utdyping. I utgangspunktet kan det se ut til at skatteyteren disponerte noe mer enn halvparten (hele den ene etasjen, og bad og toalett i den andre). Men dette med “overlapp” i bruk og at det ser ut til at bad og toalett var felles, gjør dette mindre klart. Overhodet er det vanskeligere å ta stilling til dette når det er medlemmer av samme storfamilie som bor i bygningen. Det var heller ikke opplyst noe om leie, men det er vel lite sannsynlig at leieverdien av arealene som skatteyteren disponerte, var lavere enn de som ble disponert av datteren med familie. Tross uklarheten synes vi nok at mye taler for at vilkåret om bruk av minst halve eiendommen var oppfylt i dette tilfellet. Men det ville altså uansett ikke ha hjulpet skatteyteren.
Dersom vilkåret om bruk av minst halve boligen ikke var oppfylt, er konsekvensen at hele gevinsten ikke kan bli skattefri. Men vilkårene for skattefrihet vil være oppfylt for en forholdsmessig andel av gevinsten som tilsvarer del av bygningen som skatteyterens bruk til bolig utgjør. Om skatteyter bruker f.eks. 1/3 av bygningen som egen bolig og leier ut resten, er altså 1/3 av gevinsten skattefri (gitt at vilkårene ellers er oppfylt).
