Som omtalt i Kapital nr. 4/22 kjøpte eiendomsinvestoren de to naboeiendommene i Kristinelundveien 14B og 16A og B i fjor. Byggeprosjektet på den førstnevnte eiendommen hadde da ført til en konflikt som til slutt antas å ha ledet til drapet på den tidligere eieren, Fevziye Kaya Sørebø, i april i fjor.
I høst overtok Saure den halvferdige gigantboligen i nummer 14B, og rammetillatelsen kom på plass like etter. Etter påske skal ferdigstilling av det årelange prosjektet endelig settes i gang og sannsynligvis bli til to boenheter.
Den tidligere aksjemegleren har sikret seg flere eiendommer i området i løpet av de siste årene, og han er ikke den eneste utbyggeren som har byggeprosjekter for hundrevis av millioner kroner på trappene i det eksklusive strøket.
Men fortettingen i nabolaget, som i 1990 ble regulert til “spesialområde bevaring”, har fått flere naboer til å se rødt. Klagene har haglet, og nå har også politikerne kommet på banen. Tidligere i år ba Bydelsutvalget på Frogner Plan- og bygningsetaten (PBE) om å vedta et midlertidig forbud mot tiltak.
“Bydelsutvalget på Frogner ber Plan- og bygningsetaten om å vedta et midlertidig forbud mot tiltak for eiendommene i området regulert til bevaring (...) Bydelsutvalget ber om at reguleringsplanen for området oppdateres for å sikre og bevare de særpregede verdiene i dette området”, står det i vedtaket fra tidligere i år, som først ble omtalt i Aftenposten.
Kan sette prisrekord
– Jeg har forståelse for at naboer helst ikke ønsker utbygging – det er en naturlig og forventet reaksjon som jeg tror nesten alle som skal bygge opplever. Ingen ønsker fortetting inntil der de selv bor, men med en slik tankegang vil det bli vært vanskelig bygge innenfor Ring 2, sier Saure.
I nummer 16A og B ønsker eiendomsinvestoren å erstatte dagens tomannsbolig med en ny. Like ovenfor byggeplassen, i Halvdan Svartes gate 11, er han allerede godt i gang med å oppføre et nybygg med tre eksklusive leiligheter. I tillegg står det en bevaringsverdig villa der. Rundt midten av februar i år dukket den første leiligheten, som er 180 kvadratmeter stor, opp “til salgs” på Finn.no med en prislapp på 40 millioner kroner.
Det er mye penger å hente på å bygge ut i området. Standarden på samtlige bygg vil være svært høy, og det er ventet at prosjektene i Kristinelundveien kan sette kvadratmeterprisrekord i Norge når de er ferdige, uttalte eiendomsmegler Hans Houeland i DNB Eiendom i februar. Megleren omtaler den eksklusive gaten som “billionaires’ road”.
Boliger verdt opptil 500 millioner
Hvis alt går som planlagt, kan Saures boliger i Kristinelundveien og Halvdan Svartes gate være verdt 400–500 millioner kroner ved ferdigstilling, ifølge en kilde Kapital har snakket med. Et av prosjektene til investoren, Kristinelundveien 16A og B, mangler imidlertid rammetillatelse, noe som kan bli vanskelig å få innvilget dersom Bydelsutvalget får det som de vil.
– Det er viktig å understreke at jeg kjøpte både Halvdan Svartes gate 11 og Kristinelundveien 14B lenge etter at det var omsøkt og gitt rammetillatelse til nybygg. Den eneste søknaden jeg selv har hatt ansvar for, er omprosjektert søknad for Kristinelundveien 16. Denne eiendommen er derimot ikke bevaringsverdig på den nåværende planen, sier Saure og legger til:
– Motivasjonen for å overta denne eiendommen var hovedsakelig for å få til en forbedret adkomst og parkeringsløsning for naboprosjektet i Kristinelundveien 14B og å skape et flott helhetsinntrykk på denne høyden.
Investoren har allerede fått rammetillatelse for å rive bygget som står der, og presiserer at den planlagte tomannsboligen vil stå i stil med 14B-prosjektet.
– Ikke tilbakevirkende kraft
Eiendomsinvestoren mener dagens reguleringsplan fungerer tilfredsstillende. Bydelsutvalgets vedtak vil være særdeles inngripende, og i tillegg kan det bli svært kostbart, ifølge Saure.
– Et eventuelt vedtak om midlertidig forbud mot tiltak vil medføre store offentlige kostnader for å få på plass en ny reguleringsplan, og det er en sterk inngripen i den private eiendomsretten, sier han og legger til:
– Det er viktig at naboer får mulighet til å uttale seg – men det er også viktig å ta inn over seg at man bor i sentrum av Oslo og at det er Byantikvaren og PBE som til syvende og siste fatter vedtak basert på de til enhver tid gjeldende lover og regler.
Bydelsutvalget har ikke mulighet til å instruere PBE direkte. Vedtaket er derfor sendt til byrådsavdelingen for byutvikling, som igjen har bedt om etatens vurdering, informerer enhetsleder Anne Torill Halse.
– Etatens arbeid med å vurdere behovet for å nedlegge et midlertidig forbud mot tiltak, og for ny reguleringsplan for området, er ennå ikke avsluttet. Pr. i dag har ikke bystyret eller byrådet bedt etaten om å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak for området, sier Halse.
Saures prosjekter i Kristinelundveien 14B og Halvdan Svartes gate, som allerede har rammetillatelsene på plass, vil ikke bli påvirket selv om Bydelsutvalgets vedtak skulle gå igjennom.
– Et eventuelt midlertidig forbud mot tiltak vil ikke ha tilbakevirkende kraft, sier enhetslederen.
Trekker søknad
I Bygdøy allé 83, innerst på Heia, eier Saure nok en eiendom. Investoren forsøkte å få til en liten utbygging i hagen, noe som medførte sterke reaksjoner fra flere hold.
– Vi har omprosjektert på bakgrunn av uttalelsen fra Byantikvaren – men til tross for dette ser vi at det er stor motstand mot tiltaket i lokalmiljøet. Dette har vi stor respekt for, og på den bakgrunn er jeg nå i en en konkret dialog med arkitekt om å trekke søknaden, sier Saure.
En løsning på kranglene mellom naboene og utbyggerne kan imidlertid ligge hos Byantikvaren, mener han.
– Byantikvaren bør etter min mening få en større påvirkning i fremtidige saker for å unngå at vernedelen av planen ikke blir ivaretatt hensiktsmessig. Jeg tror de gjenværende eiendommene som faktisk har fortettingsmulighet kan beskyttes utmerket og effektivt med en tydeligere linje fra Byantikvaren.