Interessen for fritidsbolig er skyhøy om dagen, og de mest eksklusive hyttene på Finn.no har over 100.000 annonsevisninger. I årets første måned var det en trafikkvekst i hytteannonsene på 23 prosent sammenlignet med januar i fjor.
Men det er ikke kun antallet annonsevisninger som øker. Aldri før har det blitt solgt så mange hytter i det Finn kaller “premiumsegmentet”, fra ti millioner kroner og oppover.
– 2020 var et rekordår de luxe for hyttemarkedet, og starten på 2021 gir signaler om at veksten fortsetter. Det er fortsatt selgers marked, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.
Omsetningen i det totale fjellhyttemarkedet økte med hele 26 prosent i 2020, sammenlignet med 2019, mens prisveksten var på 8,2 prosent. Likevel utgjorde de dyre fjellhyttene en betydelig større andel av det totale hyttesalget.
I 2020 ble det solgt 50 fjellhytter med en prislapp på minst 10 millioner kroner. Totalt ble disse omsatt for nærmere 700 millioner kroner. Ifølge tall fra Prognosesenteret var det 60 prosent flere fjellhyttesalg i denne prisklassen, sammenlignet med året før.
– Jeg har aldri før solgt så mange hytter til over 15 millioner kroner som jeg gjør nå, sier Stig Henning Svartor i PrivatMegleren Lillehammer, som selger hytter på Hafjell.
50 hytter til 700 mill.
Den gjennomsnittlige fjellhytta i dette eksklusive utvalget ligger 900 høydemeter over havet, og hadde en prislapp på rundt 14 millioner kroner. Fjorårets dyreste fjellhytte gikk for langt over det dobbelte. Ekteparet Tone Andersen-Bjørseth og John Andersen jr., som er mangeårig styreleder i solenergiselskapet Scatec Solar, punget i september ut 35 millioner kroner for en 364 kvadratmeter stor hytte med ski-in, ski-out i alpinanlegget på Kvitfjell. Selger av hytta, som har adresse i Svartskardvegen på Kvitfjelltoppen, var Per Andreas Sveum, som er styreleder i Kragerø Festivaldrift.
Jeg har aldri før solgt så mange hytter til over 15 millioner kroner som jeg gjør nå.Stig Henning Svartor i PrivatMegleren Lillehammer
Den nest dyreste fjellfritidsboligen solgt i 2020 var en leilighet i Skigaarden-prosjektet i Hemsedal. Marius Varners sønner Henrik og Mathias Varner bladde opp 23,75 millioner kroner for toppleiligheten midt i bakken.
På tredjeplass finner vi nok en hytte i Svartskardvegen på Kvitfjells vestside. For i fjor høst betalte Niels G. Stolt-Nielsen, konsernsjef i det børsnoterte selskapet Stolt-Nielsen, 20 millioner kroner for hytta til Christian Leonthin.
Hol og Øyer på topp
Fjellhyttekommunene som kunne skilte med flest omsetninger over ti millioner i fjor var Hol og Øyer, der de populære skidestinasjonene Geilo og Hafjell befinner seg. Hol og Øyer stod for en omsetning på henholdsvis 180 og 170 millioner kroner hver. De to fjellhyttekommunene har hatt en rekke dyre hyttetransaksjoner opp gjennom årene, og huser flere av Norges råeste hytter. Mange hytteeiere kan ha en pen papirgevinst ettersom fritidsmarkedet har skutt fart.
En av disse er Jan Haudemann-Andersen, som har gjort det særdeles bra i aksjemarkedet den siste tiden. Investoren går for å ha en av Geilos flotteste hytter på Kikut-siden. Tomten ble kjøpt for rundt tre millioner kroner i 2004, og siden har han fått oppført en hytte med et bruttoareal på over 600 kvadratmeter. Kjennere Kapital har vært i kontakt med, mener at hytta har en markedsverdi på rundt 50 millioner kroner dersom den skulle bli lagt ut for salg i dag.
Et par steinkast unna Haudemann-Andersens hytte bladde Åge Thoresen høsten 2019 opp 48 millioner kroner for en hytte på nærmere 600 kvadratmeter. Den er i hvert fall ikke verdt noe mindre i dag.
I Budalen, på nordøstsiden av sentrum i Geilo, befinner hytta til Simen Vier Simensen seg. Den tidligere McKinsey-toppen har brukt 6,5 millioner kroner på tre eiendomskjøp fra 2007 til 2012. Siden har han fått oppført en modernistisk hytte på 450 kvadratmeter tegnet av Lund Hagem Arkitekter. Markedsverdien anslås i dag til mellom 40 og 45 millioner kroner.
Dette er noen av landets mest verdifulle fjellhytter i mill. kr.
| Navn, rolle | Anslått markedsverdi | Hvor |
| Jan Haudemann-Andersen, investor | 50 | Geilo |
| Åge Thoresen, eiendomsinvestor | 50 | Geilo |
| Nick Tollefsen, eiendomsinvestor | 50 | Geilo |
| Simen Vier Simensen, partner i Explore Equity Partners | 45-50 | Geilo |
| Lars K. Staff, investor | 45 | Hafjell |
| Kristin og Anders Wilhelmsen, rederarving | 60 | Hafjell |
| Bjørn Rune Gjelsten, investor | 50 | Hafjell |
| Petter Stordalen, eiendomsinvestor | 40 | Hafjell |
| Bernt Fredriksen, grunder | 40 | Hafjell |
| Bjørn Anders Braathen, eiendomsinvestor | 25-30 | Hafjell |
Elleville prisoppganger
Rundt tre timers kjøring fra Geilo ligger et annet fjellhytteparadis, nemlig Hafjell. Her befinner muligens Norges mest verdifulle hytte seg – i Kringelåsvegen. I 2003 kjøpte rederarvingen Anders Wilhelmsen og hans kone Kristin tomten for tre millioner kroner, og siden har de bygget en giganthytte som kan være verdt så mye som 60 millioner kroner, ifølge en eiendomsmegler med god kjennskap til området.
I Vardvegen på Hafjell befinner et annet hyttepalass seg, på hele 975 kvadratmeter. Eiendommen har vært i investor Bjørn Rune Gjelstens eie siden 2004, og anslås å være verdt rundt 50 millioner kroner. Etter det Kapital kjenner til, fikk han for mange år siden et bud på 70 millioner.
Kongen av co-working, Lars Staff, skal også ha en “helt ekstraordinær hytte, både med tanke på standard og beliggenhet” på Hafjell. Markedsverdien i dag anslås til 45 millioner kroner, ifølge en med kjennskap til hytta.
En annen spektakulær hytte i Kringelåsvegen står i Petter Stordalens navn. I 1999 kjøpte han hytta, som er på over 300 kvadratmeter, for seks millioner kroner. Da nabohytta rett ved siden av kom ut for salg i 2011, kjøpte Stordalen den også for 12,7 millioner kroner. I dag anslås eiendommen å være verdt rundt 40 millioner kroner totalt.
– God tid for å selge nå
Fritidsboligene nevnt over er vanskelige å prise, ifølge meglere. Mange hytteeiere har lagt ned store summer, tid og sjel i fritidsboligene sine. I noen tilfeller sitter man igjen med å ha brukt mer penger på eiendommen enn hva noen er villig til å gi for den. Mye skal klaffe, og det handler ofte om å finne “riktig kjøper” – eller gå ned i pris.
Et godt eksempel er hytta Skarvegløtt på Geilo, som er blitt forsøkt solgt i over 12 år. Eiendomsmegler Kristian Karlsrud har tidligere uttalt at estimert verdi som gikk til å bygge hytta i dag ville vært rundt 90 millioner kroner. Prisantydningen startet på 60 millioner for endel år tilbake, men ligger nå på 39 millioner. Dette er fortsatt den dyreste fritidsboligen til salgs på Finn.
– Du kan kle hytta din i gull, men det betyr ikke at noen vil ha den. Det er ikke gitt at man får igjen pengene man har lagt i hytta ved et salg. Man kan bygge en hytte for 50 millioner kroner på Skeikampen, men man vil ikke få så mye ved et salg på Skeikampen, for der er det “feil” naboer, sier Øye.
Etter flere gode år med pris- og omsetningsvekst i hyttemarkedet kan imidlertid flere vente seg en pen prisoppgang dersom de nå skulle velge å legge hytta ut for salg.
– Det er en god tid for de som skal selge fritidsbolig nå, da vi ser en enorm interesse i dette segmentet på Finn, sier produktdirektør og talsperson Jørgen Hellestveit i Finn.
Flere rike
Selv om hytter i prisklassen nevnt ovenfor omsettes kun en sjelden gang, blir det stadig solgt flere hytter til en tosifret millionsum. Totalt ble 156 hytter tinglyst med en prislapp på minst 10 millioner kroner i fjor. Fjellhyttene utgjorde snaut en tredjedel av premiumsalget.
At flere nordmenn de siste årene har brukt høyere summer på fritidsbolig, henger blant annet sammen med den økonomiske oppgangen i norsk økonomi de siste tiårene, i tillegg til fokus på nyere trender, ifølge Øye.
– Norge har hatt en fantastisk økonomisk vekst de siste 30 årene, noe som innebærer at vi stadig blir rikere. Hvert år kommer det flere mennesker til med denne kjøpekraften. I tillegg har kortreisthet, flyskam og ut-på-tur aldri før vært mer i fokus, noe som gjør at effektene slår enda hardere ut, sier Øye, som mener at coronausikkerheten vil bidra til å holde etterspørselstrykket opp i hele 2021, før det blir mer normalisert i 2022.
