– Jeg har kun én prosjektert hytte klar til vinterferien neste år. Alt annet er solgt, og når den har gått, må man mest sannsynlig vente til påsken 2022, sier Hallvard Brekke Klingen i Privatmegleren, som selger hytter på Kvitfjell.
Den prosjekterte hytta kom ut på markedet i forrige uke, med en prislapp på 12 millioner kroner. Den vil mest sannsynlig ikke ligge ute lenge, ifølge megleren.
– Jeg vet om en som sitter og venter på å kjøpe den, og det er spesielt i dette prissegmentet, i hvert fall når det gjelder en prosjektert hytte. For når man har et budsjett på rundt 12 millioner, er det mange som vil gjøre det selv. Det sier noe om markedet om dagen, sier Klingen, som får støtte av eiendomsmegler Christian Haatuft.
– Prosjektert selger veldig bra om dagen. Det jeg har igjen nå har levering i 2022, sier Haatuft i EiendomsMegler1 Fjellmegleren, som selger hytter på Geilo.
“Alt” blir solgt
Men det er ikke bare prosjekterte hytter som har uvanlig stor pågang for tiden. Fjellhytter, sjøhytter og innlandshytter i alle områder, prisklasser og størrelser – “alt” går unna om dagen, ifølge ekspertene Kapital har pratet med. Så dersom man sitter med en fritidsbolig som ikke er så lett å selge, kan dette være tiden for å legge den ut, ifølge administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
– Alle typer fritidsboliger går bra, og restlageret har i stor grad blitt solgt unna. De som har en tungsolgt fritidsbolig kan ha bedre muligheter til å få solgt den nå, på grunn av den store etterspørselen, sier Lauridsen.
Eiendomsmegler Marit Wangensten i Privatmegleren Valdres melder også om et svært bra hyttemarked, hvor det som kommer ut går fort unna.
– Jeg la ut en hytte for 6,6 millioner kroner til salgs på Aurdalsåsen i januar. Her var interessen så stor at den ble solgt fire timer etter at den ble lagt ut på Finn, sier Wangensteen.
Går fortere unna
Ferske tall fra Finn.no tyder også på at salgene går raskere unna om dagen. For øyeblikket er det over 30 prosent færre hytter til salgs på Finn.no sammenlignet med samme tid i fjor. Likevel har tilbudet i årets første måned vært høyere enn normalt, viser tall fra markedsplassen.
– På tilbudssiden har det vært vekst i januar, da vi så en økning på drøye 20 prosent flere nye fritidsboligannonser enn de mer normale januarmånedene i 2018, 2019 og 2020, sier produktdirektør og talsperson Jørgen Hellestveit i Finn.
Årsaken til færre annonser, tross tilbudsvekst, kan være at det som kommer ut blir solgt langt raskere enn tidligere, forteller produktdirektøren. Med andre ord har liggetiden – tiden fra noe først ble lagt ut for salg til den er solgt – gått betydelig ned.
– Når det er lagt ut flere annonser gjennom januar, men det er færre annonser ute nå, kan vi anta at det som legges ut blir fort solgt, sier Hellestveit.
Utplukket tilbud
Tall fra Eiendomsverdi viser at det for øyeblikket er rundt halvparten så mange hytter til salgs i de seks Valdres-kommunene som normalt. I tillegg til økt pågang på prosjektert og brukthytter har det ført til uvanlig stor interesse for tomter, ifølge eiendomsmegler Wangensteen.
– De to siste månedene har jeg merket en betydelig økning i salg av tomter alle steder jeg selger fritidseiendom. En av årsakene til dette tror jeg er at det begynner å bli veldig utplukket i tilbudet på hytter, sier Wangensteen.
I Hol kommune er porteføljen med hytter til salgs nesten halvparten så stor som hva den pleier å være, informerer hyttemegler Christian Haatuft om.
– Salget gjennom januar er omtrent doblet sammenlignet med januar i fjor. Det som kommer ut selges fort, selv i de høyere prisklassene, sier Geilo-megleren.
Haatuft står blant annet for salget av Slaatta Alpin, som består av prosjekterte chaletleiligheter til en snittpris på 12,5 millioner kroner, like ovenfor Dr. Holms.
– Før jul hadde vi solgt fem av ti leiligheter, og i løpet av julen gikk de fem siste unna, forteller han.
Ser nok et sterkt år
Aldri før har så mange nordmenn skaffet seg hytte i løpet av et år som i 2020. Regjeringens restriksjoner på reiser til utlandet kan nok ta en del av æren for det. Eiendom Norge-sjefen tror at coronapandemien kommer til å prege hele 2021, og at nordmenn flest må tilbringe både vinterferie, påskeferie og sommerferie i Norge. Det kan føre til nok et år med solid vekst i fritidsboligmarkedet.
– Det vil trolig gi større etterspørsel etter fritidsboliger enn normalt. Markedet vil også stimuleres av den lave renten. Norges Banks rentebane tilsier at renten først settes opp i 2022. Om første renteøkning kommer høsten 2021, vil det neppe påvirke årets fritidsboligmarked i særlig grad.
– Hvordan tror du hyttemarkedet vil utvikle seg etter at alle er vaksinert og samfunnet er mer eller mindre tilbake til normalen?
– Jeg tror vi vil se prisvekst i alle kategorier, men på et lavere nivå enn hva vi har sett siden corona inntraff, sier han, og peker på at rentenivået vil bli en sentral faktor.
Lauridsen får støtte av Haatuft.
– På ett tidspunkt kommer prisene til å flate ut, ingenting vokser inn i himmelen, sier eiendomsmegleren.
– Ingen alpetur med det første
Ingen av ekspertene venter imidlertid en salgsboom når vi kan reise til utlandet som normalt igjen.
– Jeg tror ikke folk vil slutte å reise utenlands, men jeg tror de vil reise i mindre grad enn tidligere. Jeg tror ikke folk vil hive seg rundt og selge fritidsboligen så fort de kan dra sydover igjen, sier Haatuft.
Klingen istemmer:
– Jeg tror mange sliter med tanken på å reise til Alpene med det første.
Begge eiendomsmeglerne tror snarere at anbefalinger og restriksjoner som følge av pandemien har ført til at flere har fått øynene opp for hvor fint det kan være å feriere i eget land, noe som vil gi langvarige positive virkninger for hyttemarkedet.
– Alle jeg har snakket med som tilbragte sommeren på hytta ser tilbake på sommeren 2020 som utrolig fin, uten stresset med å finne hotell og reise utenlands med kofferter og unger. I stedet har mange satt seg i bilen og kjørt rett til egen hytte. Det livet er nok roligere enn hva vi er vant til, men jeg tror mange liker det, sier Klingen.
Ikke et særnorsk fenomen
Hyttekulturen står sterkt i den norske folkesjela. I Skandinavia er Norge det landet som har flest hytter relativt til antall innbyggere. Men den solide pris- og omsetningsveksten i det norske fritidsboligmarkedet det siste året er ikke et særnorsk fenomen.
– Dette er et nordisk, og ikke norsk, fenomen. Vi ser at utviklingen er prikk lik i de andre skandinaviske landene. I Finland har det vært helt bonanza, og Sverige og Danmark har hatt kraftig prisvekst, informerer Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.
I første halvdel av 2020 hadde det finske hyttemarkedet en omsetningsvekst på 40 prosent, mens prisvekst for året totalt endte på 10 prosent. Det svenske markedet opplevde en prisoppgang på 13 prosent i fjor – selv uten de norske kjøperne. Hytteprisene i Norge økte på sin side med 8,2 prosent i 2020.
Selv om det er store ulikheter i de skandinaviske fritidsboligmarkedene, har omsetnings- og prisutviklingen vært svært lik gjennom det siste året. Det skyldes hovedsakelig coronapandemien. Men hvordan hadde hyttemarked utviklet seg dersom pandemien aldri hadde oppstått?
– Jeg tror vi hadde fortsatt den stabile veksten fra 2018 og 2019 med et passe tempo. Jeg tror det hadde vært et bra marked, men ikke i nærheten av hva vi har sett nå, sier eiendomsmegler Christian Haatuft i EiendomsMegler1 Fjellmegleren på Geilo. Han får støtte av Eiendom Norge-sjefen:
– Jeg tror vi hadde sett et marked med et markert lavere volum og lavere prisvekst, sier Ludvigsen.
