Lyse-konsernet er verdsatt til over 47 milliarder kroner, eksklusive gjeld. Det er en økning på elleve milliarder kroner de to siste årene. Lyses televirksomhet, og konserndirektør Toril Nag, står for ni milliarder av økningen.
– Det startet for 20 år siden, i 2002. Jeg og andre i konsernledelsen reiste rundt på bedehus og skoler i Rogaland. Vi lokket med rundstykker og barnepass mot at vi fikk forklare hvorfor folk burde få lagt fiberkabler til hjemmene sine, sier Nag.
Mellom 17.00 og 19.00 på hverdager var de å finne rundt omkring i Stavanger, Sandnes, Sola og på Bryne. Ledergruppen koordinerte seg ved hjelp av SMSer: “I dag var jeg på Bryne, det var 20 i salen, og 15 vil signere”. Overalt tegnet minst 40 prosent av husstandene abonnement på fiber. Med det skulle de få fjernsyn, telefon og internett i en og samme kabelforbindelse, i det som da ble Nordens beste bredbånd.
Fiberbredbånd er, enkelt forklart, internett med uendelig kapasitet. Signalene sendes med lysets hastighet så du kan laste både opp og ned like raskt, uavhengig av hvor mange som bruker nettet samtidig.
– Kabelen må være fiberoptisk for å ha stor nok overføringskapasitet. Og kapasitet for nye tjenester som vi ikke vet om ennå, sa Nag til Stavanger Aftenblad i 2002.
“Kobber holder ikke, uansett hvordan kabelen er bygd, det er Toril Nag helt overbevist om,” skriver Aftenbladet, under tittelen “En røverdatter i Lyse”.
– Petter-Børre (Furberg, adm.dir. i Telenor Norge, journ.anm.) bruker selv å si at Telenor sov i timen når det gjaldt fiberutbygging, sier Nag.
Telenor satte utbygging av fiber til privatkunder som prioritet først i 2016, og i 2025 legges Telenors kobbernett ned for godt.
– Hun fikk rett, skriver administrerende direktør i Telenor Norge, Petter-Børre Furberg, i en epost til Kapital.
Lyse var først ute med fiberbredbånd til privatmarkedet i Norge. I dag ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder fiberutbygging, til tross for at landet er langstrakt med høye fjell og spredt bosetting.
– Så vidt jeg vet har ikke en så massiv utbygging av ny infrastruktur skjedd noe sted, omtrent uten statlige midler, sier Nag.
I 2021 økte Lyses televirksomhet omsetningen med 14 prosent, til over fem milliarder kroner. Resultat før skatt endte på nesten 900 millioner kroner, en økning på 107 prosent.
– Hvem skulle trodd, sier hun.
Hentet til Silicon Valley
Gjennom en labyrint av dører, åpne landskap og små avlukker finner kommunikasjonssjefen et lite, sterilt møterom i det som må være Altibox-avdelingen i Lyse-konsernets hovedkontor i Stavanger. Byen Nag har vokst opp i, og flyttet tilbake til da hun var gravid med sitt andre barn.
– Det var godt å komme hjem og få litt mer bakkemannskap rundt seg i form av familie, sier hun.
Toril Nag
– Født i Stavanger i 1964.
– Konserndirektør tele i Lyse. Tidligere adm.dir. i Lyse Fiberinvest og El Tele Rogaland. Direktør i Fokus Bank og Tandberg. Leder i Telia og KPMG. Forsker i Sintef.
– Nåværende styreleder i Ice Norge, Lyse fiberinvest, Altibox Danmark, IKT-Norge, Altibox, Viken Fiber og Teknisk Naturvitenskapelig Fakultet (UiS). Tidligere styremedlem i Bane NOR, Ambita, Stavanger Aftenblad og Tandberg.
– Utdannet siv.ing. ved University of Strathclyde. Har tatt ledelsesfag ved Insead og BI.
– Opprettet Girl Geek Dinners i Stavanger.
– Har sittet i en rekke statlig oppnevnte råd og utvalg i perioden 2011–2022.
Etter å ha utdannet seg til dataingeniør ved Universitetet i Stavanger, hvor hun nå foreleser, forlot hun hjembyen i 1986 til fordel for Hewlett Packard (HP) i Silicon Valley. Hun hadde gått til topps i en konkurranse og vunnet både reise, opphold, stipend og jobb hos teknologigiganten. I månedene hun tilbragte i San Francisco ble hun en del av et utviklingsteam som jobbet med gallium. Grunnstoffet som er grunnlaget for lyskilden LED, men som også brukes i kretskort og databrikker for trådløs kommunikasjon.
– Det var nokså smalt. Men vi var mye med på møter i andre avdelinger. Det likte jeg godt fordi det gav oss innsikt og skapte en lagfølelse. Jeg var ung, nerdete, og likte å programmere. HP var ekstremt kommersielle, og alle disse møtene hvor avdelingene ukentlig vurderte hvem som var konkurrenten, og hva brukerne tenkte om produktet, åpnet horisonten min. Det var da jeg begynte å interessere meg for kundebehov, sier hun.
– Ka me oljå?
Jobbtilbudet hos HP avslo hun til fordel for sivilingeniørstudier i Skottland. Der, ved Universitetet i Strathclyde for 35 år siden, programmerte hun sin første robot basert på maskinlæring og sensorer.
– Den kunne se, høre og lære, og krevde betydelig prosessorkapasitet – en begrenset ressurs på den tiden. Da min studievenn Brit Berg og jeg demonstrerte systemet, måtte alle andre på instituttet ta en pause.
I samtale med sin mor over telefonen hjem til Våland i Stavanger forsøkte Nag å forklare hva hun lærte om kunstig intelligens og maskinlæring. Til responsen: “Ja, det høres kjekt ut det, vennen min, men vil du ikke utdanne deg til noe mer praktisk slik at du kan jobbe i oljå?”
24 år gammel kjøper Nag sin første leilighet i Oslo, og starter karrieren som forsker i Sintef. Her sniker Amaras lov seg under huden hennes. En innsikt hun stadig refererer til: Folk overvurderer betydningen av teknologi på kort sikt, og undervurderer effekten på lang sikt.
Brit Berg – dataingeniør og studievenn
“Toril er engasjert og har et indre driv for jobben. Hun er en målrettet teknologinerd, som er både uredd og tydelig. Hun er en mester i planlegging, og alltid langt frem i tid. Hun kan finne på å si, før andre er ferdig med sommeren: ‘Venner, dato for julebordet må settes’.
Planleggingsevnene hennes gjør at hun balanserer jobb, familie, fritid og venner på en fin måte. Jeg tror den balansen gir henne energi til å gjøre en god jobb. Hun kunne blitt enda mer tålmodig. Men så bidrar jo den utålmodige siden hennes til at hun har stor suksess.”
– Jeg hadde kjærlighetssorg et år
– Forskningen var spennende, men jeg ville se at det vi lagde var til nytte for noen, sier Nag.
Tandberg, som ble kjøpt opp av Cisco i 2010, var drømmejobben.
– Selskapet utviklet banebrytende teknologi med tydelig anvendelse som gjorde livet bedre for folk.
Hun startet i utvikleravdelingen, og programmerte det første videokonferansesystemet til Tandberg, som Cisco i dag er mest kjent for. Kommunikasjonsprotokollene for å koble systemet til telenettet var også hennes verk.
– Jeg kalte det for bildetelefoni, den gangen. Å kunne programmere et så ekstremt kommersielt produkt var en perfekt miks for meg.
Den gangen var det en liten start-up. Hun var ansatt nummer åtte, eller ni.
– En viktig egenskap ved Tandberg var “guts”. Mot til å satse på videokonferanseløsninger i et globalt marked – vi var en liten mygg i konkurransen. Det har jeg tatt med meg, sier Nag.
Lederen hennes, Jan Opsahl, var opptatt av at de unge i selskapet ble sett og fikk snakke om ting som var utenfor deres ansvarsområde, slik at alle ble inkludert i hele driften.
– Det var selgerne som så ut som de hadde det morsomst. Jeg maste meg til den første “key account”-stillingen, og ble ansvarlig for avtaler med distributører og kunder i Nederland.
Hun hadde vært markedsdirektør for Europa i to år da hun ble gravid med sitt andre barn.
– Da jeg sa opp, var det som et kjærlighetsbrudd. Jeg sørget i et år etterpå. Det var et verdivalg, og jeg lurte aldri på om valget var riktig. Det var morsommere å jobbe der før jeg fikk barn enn etter. Men det var vondt å forlate Tandberg. Gjengen der var noe eget, sier hun.
Tilbake til røttene
Hjemme i Stavanger gikk morens ønske i oppfyllelse. Nag begynte å jobbe i Telia med å legge undersjøiske fiberkabler fra Stavanger, via Ekofiskfeltet i Nordsjøen, over til Storbritannia for å kunne håndtere de enorme datamengdene som skulle til for å fjernstyre oljeplattformer.
– Det ble mitt springbrett inn i Lyse.
Lyse-konsernet hadde 90 prosent eierskap i El Tele Rogaland. Teleselskapet leverte fiberkabler til oljeselskaper som skulle kommunisere med den seismiske databanken i Stavanger. I 1999 var de ute etter en leder som hadde både teknologi- og markedsbakgrunn.
– Det var min første administrerende-stilling. Min mentor, og gamle sjef, Jan Opsahl, sa alltid til oss unge at: “Du må ha en karriereplan, og du må være administrerende direktør før du er 35 år. Hvis ikke er du for gammel.” Jeg klarte det da jeg var 34, og pustet lettet ut. Jan kunne i hvert fall ikke bli skuffet over at jeg hadde blitt en “daunakke”. Eller latsabb, om du vil.
Det ble investert 150 millioner kroner i El Tele Rogaland, og i 2001 solgte Lyse for 717 millioner kroner. Overskuddet finansierte den første fibersatsningen til privatkunder. I 2002 ble Lyse Tele opprettet med Nag som administrerende direktør. Selskapet skiftet navn til Altibox i 2009.
“Luksusbredbånd”
– Det er veldig naturlig at kraftselskaper driver med fiber. Vi hadde mye kompetanse på infrastruktur og det å grave ei grøft. Vi hadde lagt fiber til store bedrifter, og jeg var overbevist om at fiber kom til å bli elementær infrastruktur for husholdninger i fremtiden.
Den nyopprettede ledergruppen drodlet rundt hvilke tjenester som kunne bli tilgjengelig via internett. Med hennes bakgrunn fra Tandberg kom bruken av internett som verktøy for å snakke sammen på bordet, og ble avfeid. Men de trodde underholdning og noen nyttetjenester som bank ville gå gjennom internett. De konkluderte med at de som gravde så mye grøfter likevel, kunne legge fiberkablene sammen med elnett eller gassledninger som uansett skulle ned i jorden. Hvis nok folk i et boligområde tegnet seg, vel å merke.
Det var ikke alle som mente fiber til hjemmene var en god idé. For å sammenligne forteller Nag om uendelige diskusjoner i kommunestyret i Stavanger da de skulle vedta å bygge ut strømnett i 1909.
– Det var avisskriverier om at strøm til boliger var en luksus som aldri kom til å ta av, og at veldig få kom til å ha behov for strøm. Knappe 100 år senere, da vi i Lyse bygget ut det som skulle bli den neste kritiske infrastrukturen, gjentok historien seg: Dagbladet hadde et bilde av en oransje fiberkabel over hele forsiden, med tittelen: “Kommuner har investert milliarder i luksusbredbånd”.
– Frekkhetens nådegave
Fakturering, kundedialog og infrastruktur hadde Lyse erfaring med, og visste at de ville få til.
– Men TV hadde vi ikke. Kundene sa at hvis jeg ikke får TV, telefon og internett på samme regning, er det ikke interessant. Det skulle være en forenkling av det de hadde.
Dermed satt de opp en TV-pakke i tillegg til 15 filmer kundene kunne leie via internett. Stavanger Aftenblad var borte og snakket med Videoverden, en diger videoutleie i Stavanger. Videobutikken tok den nye konkurrenten med knusende ro.
I 2019 skrev Teknisk Ukeblad følgende: “Å legge fiber inn i huset til folk fremsto nesten som galskap for 15 år siden. Ingen tenkte på at vi en dag ville strømme TV til alle husstander.”
– Det tok ti år. Amaras lov. At internett skulle utkonkurrere videobutikker var det ingen som trodde på starten av 2000-tallet.
Det viktigste Nag gjør er å lytte til kundene. Rundt om på bedehusene ville folk ha konkurranse. Det hadde vært monopol på teletjenester frem til 1998. Situasjonen i 2002 var at Telenor eide kobbernettet, men aktører kunne leie seg inn.
– På slutten av dagen var det samme kobbernettet alle leverte fra. Det var smalt, ustabilt, og mange kunne ikke få adsl. Folk stod i kø i påvente av at sentralen skulle oppdateres. Telenor hadde frekkhetens nådegave. Kobbernettet begynte å skrante, men de var sikker på at de kunne melke det i 20 år til. De oppdaterte sentralen når det passet dem, og ikke når kunden ønsket det. Da spiller det ikke noen rolle om det er ti ulike tilbydere av internett fra den samme kobberlinja. Forskjellen var selskapslogoen på fakturaen, og kanskje noen tiere i fakturagebyr. Produktet ble ikke bedre. Det var kundene klar over, og de var veldig mottagelige for at noen skulle legge en ny og bedre linje.
– De tre pilotene vi kjørte fikk helt forbløffende god respons, sier Nag.
Petter-Børre Furberg. Adm.dir. i Telenor Norge
“Jeg kjenner Toril både som en formidabel konkurrent, og gjennom IKT-Norge hvor vi har jobbet sammen. Toril skiller seg ut som en svært engasjert leder, først og fremst for Lyses og Altibox’ interesser, men også for bransjen.
Veksten Lyse Fiber og Altibox har hatt under hennes lederskap er imponerende. Toril har hatt en enormt sterk tro på fiber, og Lyse satset tidlig på utbygging. Hvor jeg må innrømme at hun fikk rett. Hun er en teknologioptimist som mener at det vi synes er godt nok i dag, ikke vil være godt nok i morgen.
Toril holder sjelden tilbake det hun mener, og i alle fall ikke om konkurrenter. I mitt aller første møte med Toril på en telekonferanse i 2019 gikk hun på scenen etter meg og forkynte at hun mente jeg ‘har frekkhetens nådegave’. Jeg husker ikke hva jeg sa som provoserte.”
Nøkkelen til suksessen
Ledergruppen la en plan for 28.000 kunder innen 2017.
– Det ville aldri gått. Det hadde blitt så smått at vi ville dødd.
Lyse er lokalt forankret i Rogaland, men tenkte skalering gjennom å duplisere den lokale forankringen. Andre kraftselskaper i Sør-Norge tok kontakt og ønsket å bli med på fiberutbyggingen, men mange ville ikke ha noe med TV- og internettproduksjon å gjøre. Dermed lagde de en ny forretningsplan i 2003.
– “Partnermodellen”, som i dag heter Altibox-partnerskapet. Det består av 36 aktører som legger fiber i hele landet. Partnerskapet tror jeg er nøkkelen til Lyses suksess, og at vi i siste årsresultat kunne vise til fem milliarder i omsetning, sier Nag.
I dag leverer Altibox internett-, TV- og telefonitjenester over fiber til mer enn 785.000 kunder.
– Kundefokuset har vært, og er, avgjørende. Noen i styret var litt lei av at jeg sa “Vi må ha en kundeundersøkelse til, for vi er ikke helt sikre”. Noen ganger kan du få svar som du roper i skogen. Da vi skulle investere så mye, var vi opptatt av å få ærlige svar.
Lyse og de 14 eierkommunene i Rogaland fikk mye motstand. Mange mente det ville bli den nye Terra-skandalen hvor åtte norske kommuner tapte 1,4 milliarder kroner på dårlige fondsinvesteringer, som Finansavisen avslørte i 2007.
– Men det skal kraftselskapene ha: De kan regne på infrastruktur, og er vant til å bygge massivt. Vi investerer 40.000 kroner tilknyttet en husstand, og får det ikke igjen før det har gått syv–åtte år. Men vi tror på regnearkene våre selv om de er lange, sier hun.
Regnearkene har gått i hop. Fra 2018 til 2019 doblet databehovet seg i norske hjem. Deretter kom pandemien, og etterspørselen etter raskt internett i hjemmene gikk i taket. Norge har den høyeste internettbruken i befolkningen blant alle land i Europa. Gjennom organisk vekst, og oppkjøp av selskap som begynte med fiber, har Lyses televirksomhet gått fra åtte personer i 2002 til 770 ansatte i 2022.
Skal bygge landsdekkende 5G
I februar i år kjøpte Lyse Ice, som har landets tredje største mobilnett, for 5,6 milliarder kroner. Oppkjøpet gir Lyse til sammen 1,5 millioner kunder fordelt på TV, mobil og bredbånd. Mímir Kristjánsson, partiet Rødts stortingsrepresentant for Rogaland og medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité, mente oppkjøpet viste at Lyse var mer opptatt av seg selv enn eierkommunene og strømkundene.
Toril Nag ler.
– Televirksomheten i Lyse har stått på egne bein i 20 år, og har et formidabelt overskudd. Kjøpet av Ice er ikke et tungt løft for oss. Det er viljen til å investere i vekst og ny infrastruktur som har gitt våre eierkommuner forutsigbare utbytter, som i 2021 var nesten 800 millioner kroner. Det samme året betalte vi 2,7 milliarder kroner i skatter og avgifter. Det er mer enn noen annen virksomhet i Rogaland. Når kraftprisen er lav, har vi inntekt fra televirksomheten. Det er en ønsket politikk fra eierne, sier hun.
Planen nå er å bygge ut et landsdekkende femte generasjon mobilnett (5G), i kombinasjon med ytterligere investeringer i fiber for å nå de ti prosentene av befolkningen som ikke har tilgang til godt internett. Det tilsvarer 360.000 husstander.
– Det er det vi tenker mest på for tiden. For å bygge et sterkt tredje mobilnett i Norge trengs tre ting: fiber, 5G-frekvenser og kapital. Der utfyller Ice og Lyse hverandre godt.
Nag forklarer 5G-frekvenser som en begrenset ressurs til å sende trådløse signaler. Har du opplevd dårlig signal i en storby, er årsaken at for mange mobiloperatører har satt opp master i samme område. Derfor er det auksjon på frekvenser, og hvor mange frekvenser du får kjøpt påvirker hvilket produkt du kan lage. I 2021 kjøpte Altibox 5G-frekvenser for nesten 850 millioner kroner. Sammen besitter Altibox og Ice en stor andel av mobilfrekvensene for både 4G og 5G. Hun er bekymret for at myndighetene skal regulere fibernettene, før de ser effekten av konkurransen om 5G.
– Det som er viktig å forstå med 5G-nettet, er at det er bare en forlengelse av fibernettet. Fra en 5G-mast som er påkoblet fiber har 5G-dekningen en rekkevidde på tre kilometer. Det er ikke mer, og det er litt elementært å forstå for politikere som ikke vil stimulere til fortsatt investering i fiber. Er du innenfor rekkevidde av en 5G-mast tilkoblet kobbernettet eller noe trådløst, vil det se ut som du har full dekning, men telefonen blir bare stående og spinne, lobbyerer Nag.
5G-nett er på nivå med fiber med hensyn til hastighet, og vil muliggjøre tingenes internett, som sensorer, smarthus, biler i bevegelse og industrielle anvendelser.
– Nå må politikerne bare puste med magen og la den 5G-utbyggingen komme. Når de siste ti prosentene er på nett om et par år og Telenors kobbernett skrus av, da kan de ta en temperaturmåling på konkurransesituasjonen, sier hun.
– Det blir et kappløp
– Er det lønnsomt å forsøke å nå de siste ti prosentene?
– Det er dyrt å grave tre kilometer med grøft hvis det er bare ett hus i enden av den kilometeren. Men med fiber kan du sette opp en 5G-mast med en radius på tre kilometer som når det huset, og kanskje 40 andre hus innen radiusen. Vi har bygget mest, spredt fiber i hele Norge til private områder, så jeg vil si vi har et konkurransefortrinn.
Men Lyse er ikke alene om å forsøke å nå de siste ti prosentene i Norge.
– Dette har Telenor og Telia også tenkt å gjøre. Så det er et kappløp. Vi må ta vår andel. I tillegg til de ti prosentene skal vi også levere trådløst bredbånd i områder der Telia og Telenor har fiber, for å øke konkurransen i Norge. Det er viktig. Hvis du ser på markedsandelene for telekom, altså kombinasjonen av markedene mobil, bredbånd og telefoni, så ligger vi på 16 prosent. Vi er en mygg fortsatt. Men vi skal nok få bitt fra oss, slik som mygger kan, sier hun.
Offentlige bidrag: 3,6 prosent
Det er ikke alltid godt å vite om Nag snakker med hatten til styrelederen i IKT-Norge, eller direktøren i Lyse. Men hun er opptatt av statlig støtte til utbygging i de mest grisgrendte strøkene.
– Støtten har ligget på 250 millioner i året. Det er en fjert. Og er ikke viktige for Lyses utbygging, sier Nag, som til sammen har investert omtrent 14 milliarder kroner i bredbåndsutbygging.
Ser du på hva private telekom-aktører har investert i infrastruktur de siste årene, er offentlige bidrag 3,6 prosent. Hun tar på IKT-Norge-hatten.
– De 3,6 prosentene er viktige. Men støtten burde være en milliard kroner i året. Fordi det er områder som ingen privat aktør kan rettferdiggjøre å bygge ut. Norge ønsker spredt befolkning, og de må på nett. Myndighetene kan ikke for alvor lene seg på de offentlige, digitale løsningene før alle har tilgang til godt internett, sier hun.
Telenor og Telia ruller ut 5G i stor fart. Ice var godt i gang. Lyse akselererer utbyggingen nå.
Nag mener det ikke er smør på flesk at tre operatører dekker hele landet ved hjelp av fiber og 5G. Snarere tvert imot.
– Det blir veldig god konkurranse, eller et bikkjeslagsmål, om du vil. Det er bra for kundene, sier hun, med Lyse-hatten på.
Øyvind Husby. Adm.dir. i IKT Norge
“Toril har vært sentral i et av de mest vellykkede utbyggingsprosjektene av digital infrastruktur i Norge. Det var ikke så mange som trodde at Lyse/Altibox skulle lykkes da de startet i 2002, og i hvert fall ikke bli den største fiberaktøren i Norge. Toril er opptatt av å faktisk forstå kundebehovet. Dette har ligget bak den langsiktige strategien som har gjort at de lykkes. Hun har vilje til å ta risiko, og griper muligheter. Siste eksempelet er oppkjøpet av Ice. Toril har mye energi som smitter. Om det er møte eller fest – det er aldri stille der Toril er!”
Men spesielt viktig mener hun det er med tanke på den geopolitiske situasjonen.
– Usikkerheten setter fokus på robusthet i nettene. Robusthet kan bety sikkerhet mot dataangrep, men også fysisk sikkerhet. Med tre parallelle fibernett og tre parallelle mobilnett er samfunnet mer robust ved naturkatastrofer eller terroraksjoner, sier hun.
Lyses fiberkabler i stamnettet går mange steder i rørene til den gamle kraftindustrien. Telenors kabler går helt andre steder. Telebransjen har beredskapsmøter med myndighetene.
– Det i seg selv er en trygghet. Du kan tenke deg om alle skulle klare seg uten internett den neste måneden. Det ville lammet samfunnet.
– Et eget sted i helvete
Når hun ser arbeidslivet i retrospekt, er hun mest stolt over de fornøyde kundene og god internkultur i Lyse.
– Det er ikke gitt at TV- og internettkunder er fornøyde. Det ligger mye hardt arbeid bak, men vi jobber fortsatt hardt med brukervennligheten, og ønsker oss langt mer tilfredse kunder.
I undersøkelsen til EPSI har Altibox landets mest fornøyde TV- og bredbåndskunder 12 år på rad. Men konkurransen er ikke hard, bransjen ligger langt nede på statistikken.
– Det sies at det er et eget sted i helvete for bredbåndsleverandører. Bor du i et borettslag og noen har plassert wifien din bak en murvegg, har du dårlig dekning. Har du kjøpt en Google-boks på Elkjøp, er det ikke gitt hvem du skal ringe for å få hjelp. Det er en ullen bransje, sier hun.
Altibox jobber mye med innsikt for å kartlegge hva det er som irriterer kundene.
– Kundene tenker ikke på bransjen som bærekraftig. Der har vi et kommunikasjonsproblem. Men kundene er kanskje ikke så opptatt av å høre om det, heller, de vil bare at ruteren skal fungere.
Noe som ikke har fungert hos Altibox’ kunder er TV 2. I mars i år ble det brudd i forhandlingene, og i april mistet kundene tilgangen til TV 2s kanaler.
– Jeg er ikke så glad i å ta den diskusjonen i mediene. La meg si det slik: Jeg synes det er uforståelig at vi ikke klarer å bli enig med TV 2. Vi klarer å bli enig med alle andre. TV 2 har gått i svart hos alle de største distributørene unntatt Riks-TV, som de eier selv. TV 2 vil inkludere mange kanaler i grunnpakken og vil at kunden skal betale for alt. Det liker ikke kunden så godt. Det er det det egentlig handler om. Der står vi et stykke fra hverandre, og TV 2 vil ikke snakke med oss, sier hun.
– Sa jeg noe feil nå? spør hun kommunikasjonssjefen.
Han rister på hodet.
– Jeg har jo lyst til at vi skal sette oss sammen og forsøke å finne ut av det. Det er mitt sommerønske, sier hun.
Tilsvar fra Petter-Børre Furberg, adm.dir. i Telenor Norge
“Det er lenge siden vi ikke satset nok på fiber til privatkundemarkedet, og når Telenor skrur opp tempoet, så leverer vi sterkt. De siste tre årene har vi investert fem–seks milliarder kroner årlig, mye av det i fiber.
Det er fullstendig feil å si at vi har melket våre kobberkunder. Telenor er det første telekomselskapet i Europa som i stor skala gjør jobben med å fase ut kobbernettet, og i løpet av året er vi ferdige med denne krevende jobben. Vi måtte vente til vi kunne tilby kundene et fullgodt alternativ, og dette sørger vi for gjennom vår mobil- og fiberutbygging.”
Tilsvar fra Sarah C. J. Willand, direktør i TV 2
“Det Toril sier er ikke riktig – og det villeder kundene. Med de andre distributørene har vi fått til fremtidsrettede avtaler som gir kundene valgfrihet – uten at det koster mer enn pakkene fra Altibox. Vår dør er åpen, men da må Altibox også være åpne for å snakke om noe vi faktisk kan tilby.”
