– Hva betyr tid for deg?
– Tid er den eneste virkelige kapitalen et menneske har – den er lik for alle. Den har jeg ikke råd til å miste. Derfor prøver jeg å få mest mulig ut av hver eneste dag. Som et konkurransemenneske har jeg også alltid vært opptatt av tid. Når du konkurrerer, handler det jo som regel om å gjøre noe på kortest mulig tid, så sant du ikke for eksempel er høydehopper. Det preger også min hverdag. Jeg “tidsoptimaliserer” alt.
– Hva bruker du tid på?
– Akkurat nå handler det meste om å bygge opp teknologiselskapet Aize. Og hvorfor bruker jeg eller alle her i organisasjonen så mye tid på akkurat det? Jo, fordi vi jobber mot å optimalisere tid. Med software kan du redusere tidsbruken på store og komplekse prosjekter som er kostnadsbesparende og gjør at de kundene vi jobber med blir mer effektive og konkurransedyktige. Privat bruker jeg tid med sønnen min på halvannet år og familien.
– Er tid penger?
– Nei, ikke i mitt tilfelle. Ikke fordi jeg har en masse penger, eller fordi det ikke er relevant. For meg handler det mer om å skape noe. At man lykkes. Og lykkes man, får man anerkjennelse både fra seg selv og omverden. Data er derimot penger.
For meg handler det mer om å skape noe. At man lykkes. Og lykkes man, får man anerkjennelse både fra seg selv og omverdenen.
Småbarnsfar + startups = ekstremsport
Jarle Skrebergene er leder av storsatsningen til Kjell Inge Røkke og Aker, teknologiselskapet Aize. Det skal ta Aker inn i en ny tid – fra olje og sement til tech og fornybart. Aize utvikler programvare som muliggjør en heldigital gjennomføring av komplekse industriprosjekter i tett samarbeid med plattformselskapet Cognite. Ideen bak Aize ble etablert to dager etter at Norge stengte ned i mars 2020, og selskapet har i dag 110 ansatte. Aizes første flaggskipsprosjekt er digitaliseringen av feltutviklingen av den sørlige delen av NOAKA-feltet i Nordsjøen. På et senere tidspunkt står fornybarprosjekter for tur. Selskapet eies av Aker, Aker BP og ledende medarbeidere.
– Hvordan er Norge tidsmessig når det gjelder teknologi?
– Jeg synes digitaliseringen av samfunnet har kommet langt. Digitaliseringen av industrien har derimot kommet relativt kort. Det er mye enklere for oss som privatpersoner å bruke teknologi i hverdagen. Det krever en helt annen teknologi for å endre store arbeidsprosesser innenfor industrien.
– Hvordan har coronatiden vært?
– Vi har brukt tiden godt. På grunn av lite reising har vi fått mer effektive arbeidsuker. I Aize jobber vi med å utvikle en teknologi som gjør det mulig å samle informasjon fra alle underleverandører og alle stakeholdere i et prosjekt. Tenk deg at du som journalist og dine kolleger skal samhandle på en artikkel. Tidligere var det vel gjerne slik at dere jobbet i hvert deres word-dokument, før det ventet en tidkrevende øvelse for å få bitene til å passe sammen til slutt. Klart det er mer tidsbesparende og kvalitetsfremmende om alle jobber i samme dokument i real time, slik de fleste tekstbehandlingsverktøy nå legger til rette for. På samme måte etablerer vi programvare som muliggjør at en ingeniør i Aker Solutions, en ingeniør i Aker BP eller en ingeniør hos en underleverandør jobber på samme prosesstegning i real time. Ved å gjøre dette kutter man ut veldig mye tidssløseri.
– Hvor mye jobber du?
– Mye. Når du bruker så mye tid på jobb og et prosjekt, blir dette mer en livsstil. Det er godt å ha kommet til den erkjennelsen. Da er det lettere å akseptere at man bruker så mye tid på det man kaller jobb.
Når du bruker så mye tid på jobb og et prosjekt, blir dette mer en livsstil. Det er godt å ha kommet til den erkjennelsen.
– Hvordan fungerer det i kombinasjon med å være småbarnsfar?
– Ha-ha. Dette er det nærmeste vi småbarnsforeldre kan komme ekstremsport. Kombinasjonen av å være småbarnsfar, samt å lede en oppstartsbedrift i et miljø hvor vi ønsker å oppnå resultater relativt raskt, er en ekstremøvelse i form at tiden ikke strekker til. Hvis det stresser deg, får du problemer. Da må du etablere klare morgenrutiner og klare ettermiddagsrutiner, og ha en partner som er enig i disse rutinene – ellers blir det dårlig stemning.
– Hva bruker du mest tid på som leder i en start-up-bedrift som Aize?
– For at Aize skal lykkes er vi avhengig av at alle på laget er omforent om hvor vi skal og hva vi skal utvikle. Jeg bruker mye tid på en-til-en-samtaler, slik at jeg forstår hva ledere og ansatte i Aize er gode på og hva som motiverer dem. Vi er på mange måter toppidrettsutøvere på en litt annen arena. Det er det som motiverer slike som oss her. Vi legger jo ned mesteparten av vår våkentid i å skape resultater, bare litt andre typer resultater. Det handler om å få ut potensialet sitt, akkurat som idrettsutøvere. Vi er sånn sammensatt i Aize at vi prøver å få ut det beste av oss selv. I Aize skal du få lov til å være god på det du er god på. Min jobb er å legge til rette for dette.
Vi er på mange måter toppidrettsutøvere på en litt annen arena. Det er det som motiverer slike som oss her.
– Du skal ansette 100 mennesker i løpet av året. Hva ser du etter?
– Initiativrike folk som jobber hardt for å oppnå målene sine. Jeg er jo spesielt svak for mennesker som ikke har kommet til noe gratis her i livet. Som regel har slike individer også opparbeidet spisskompetanse på for eksempel programmering, ledelse eller domeneekspertise. Samtidig er personlige egenskaper også avgjørende. At du kan samarbeide med andre, at du oppfører deg ålreit og er hel ved. Nå driftes jo selskapet av tre karer fra det trauste innlandet som har fått janteloven inn med morsmelka, så en viss dose ydmykhet verdsettes også.
Handler om prioriteringer
Skrebergenes mors er sykepleier, noe han mener har påvirket ham som menneske og lært ham å ha omsorg.
– Jeg kan nok i hverdagen fremstå som kynisk, men det er fordi tidsbruken krever det. Å være kynisk er ikke en negativ egenskap, det handler om å prioritere, men å være medmenneskelig tror jeg er viktig når du skal bygge opp en god kultur i en startup. Det å føle seg sett i organisasjonen er uvurderlig og en motivasjonsfaktor. I tillegg må du ha et veldig målrettet fokus, og være trygg på deg selv og de veivalg du tar.
Å være kynisk er ikke en negativ egenskap, det handler om å prioritere.
– Du er blitt kalt Røkkes “wonderboy”?
– Ha, ha. I så fall er jeg en av mange wonderboys og wonderwomen. Vet du, jeg er oppvokst i en familie hvor det å være et vidunderbarn ikke er noe mål i seg selv. I vår familie var det mer et mål å være arbeidsom, fokusert og god med andre. Som liten var jeg ekstremt aktiv, og det meste handlet om idrett – og faktisk tid. Jeg kommer fra Nordlia, en liten bygd på Toten. Jeg har enkelte ganger sagt litt flåsete at skulle du ut av redet, måtte du enten bli god i idrett eller ta deg fagbrev. Jeg gjorde begge deler. Faren min var ingeniør, så det var naturlig for meg å gå i den retningen.
– Har du behov for egen tid?
– Ja, jeg elsker egen tid. Da trener jeg. Å være leder handler også om å få tid til å tenke. Det gjør jeg best når jeg trener eller enda bedre: når jeg dusjer etterpå. Da kommer mye av modningsfasen og ideene som jeg har grublet på hele dagen.
– Ser du mye på klokken?
– Ja, men ikke for å se på tiden. Det er for å sjekke emailene som kommer inn.
– Hva slags klokke har du på armen?
– Dette er en GARMIN Fenix 6 sportsklokke. Den er perfekt, fordi da slipper jeg å skifte klokke når jeg skal på trening.
– For du tidsoptimaliserer alt?
– Selvfølgelig! Problemet er at klokken er koblet til mobilen. Hver gang det kommer inn en epost eller melding dirrer det i klokken, og jeg får en “preview” på hva som skjer. Det har sine fordeler og ulemper. Som at hvis er jeg midt i en treningsøkt og det kommer en melding fra Kjell Inge, da bør man vel ta en rask titt, ikke sant? Det er forstyrrende i treningen, men det er noen mennesker hvor jeg stopper og alltid tar telefonen.
Som at hvis er jeg midt i en treningsøkt og det kommer en melding fra Kjell Inge, da bør man vel ta en rask titt, ikke sant?
– Eier Røkke tiden din?
– Jeg eier min egen tid, men jeg tror det er mange som tror de eier den. Jeg har én hellig time i døgnet. Den er fra klokken 21.30 til 22.30. Da er det ingenting annet som skjer annet enn at jeg og samboeren min har en time sammen.
– Klarer du å si imot Røkke?
– En utrolig styrke med Aker-systemet er at vi alltid har “one team”-følelse. Det er veldig motiverende å ha en personlighet som Kjell Inge med på laget. Hans entusiasme og skaperglede smitter over på oss andre. Vi har gode diskusjoner i styremøter, og han er på ingen måte enerådende. Det er ikke slik at vår stemme ikke blir hørt. Snarere tvert om. Vi har satt sammen en ledergruppe som utfyller hverandre, på samme måte som ellers i systemet. Kjell Inge har sin spisskompetanse, John Markus Lervik en annen, Øyvind Eriksen en tredje og Kalle Hersvik en fjerde. Aize er ikke en hierarkisk organisasjon. I Aize er det softwareutviklerne og produkteierne som er de store stjernene.
– Sløser du med andre tid ved å komme for sent?
– Det hender dessverre. Jeg liker virkelig ikke det. Det er det eneste jeg blir stresset av.
– Hva om andre kommer sent til deg?
– Det går greit, men si ifra. Kan ikke ha én regel for meg selv og en annen for andre.
– Dveler du ved tid?
– Nei, jeg ser meg sjelden bakover. Klart at det er enkelte ting i livet man skulle ønske man hadde gjort annerledes. Jeg har alltid et behov for optimalisering – tror alltid ting kan gjøres bedre. Det kan iblant være en litt slitsom måte å leve på.
Jeg har alltid et behov for optimalisering – tror alltid ting kan gjøres bedre. Det kan iblant være en litt slitsom måte å leve på.
– Har yngre mennesker større forståelse av teknologi?
– Uten tvil. Jeg ser på guttungen min på et og et halvt år. Han bruker iPad så det suser.
– Du, hvor kommer egentlig navnet Aize fra?
– Det er Kjell Inge og Magne Furuholmen som har æren for det, faktisk. Det uttales som engelske “ace”. Men er en sammensetning av “Ai”, som representerer “articifial intelligence”; “Z”, som representerer den tredje dimensjonen i 3D; og “e”, som representerer elektroner.
– Har du noen tidstyver?
– Mange. Du må stoppe opp noen ganger i løpet av en dag. Da sjekker jeg for eksempel sportsnyhetene eller Instagram.
Aldri følg strømmen
– Hva irriterer deg mest?
– Når andre kaster bort tiden min. Det kan være alt fra folk som kjører under fartsgrensen eller at jeg for eksempel sitter i møter hvor vi ikke klarer å avslutte, fordi alle må ha siste ordet.
– Har du tvilt på deg selv?
– Mange ganger, men ikke så mye at det hemmer meg. Var det ikke en som sa at man trenger styrke for å være helt sikker, og man trenger mot for å tvile?
– Det heter seg at all suksess kommer med en pris?
– Ja, det ville vært naivt å si noe annet. Klart at jobber man mye, så stjeler det tid fra familien min, moren min, søsteren min og muligheten til å dyrke egne interesser. Sånn er det.
– Hva er det beste rådet du har fått?
– Vær deg selv, og ikke gå på akkord med deg selv – noe annet vil i dette gamet bli gjennomskuet.
– Hvis du skulle gi et råd til ungdom som står på startstreken til livet?
– Aldri følg strømmen. Gå dine egne veier. Stak ut din egen kurs. En kurs du selv har tro på. Hvis du hele tiden går på akkord med deg selv, havner du aldri i balanse. Da blir tidsbruk et problem, og prioriteringer blir utfordringer. Gjør du derimot det motsatte, kommer du i balanse. Da blir jobb kanskje en livsstil. Man må jobbe ekstremt hardt hvis man skal lykkes. Før jeg skulle møte deg, tenkte jeg over om det var noen hendelser som har preget mitt liv. Min far døde i 2017 av kreft. Da innser man hvor sårbart livet er. Faren min var syk i flere omganger, men ting har jo en tendens til å gå bra. Denne gangen gjorde det ikke det. Da tenker du: Oi, jeg har dårlig tid. Jeg må sørge for å leve livet mitt slik jeg vil, og slik jeg mener det er fornuftig. Nå de målene jeg har satt meg og det jeg har lyst til å oppnå i livet.
Aldri følg strømmen. Gå dine egne veier. Stak ut din egen kurs. En kurs du selv har tro på.
Min tid
Siden 2018 har Kapital hvert nummer invitert kjente mennesker til å fortelle hva tid betyr for dem og hva de bruker den til. Er tiden noe som kommer eller er tiden noe som går? Hvor ofte ser de på klokken og hva slags tidsmåler bruker de, et påkostet armbåndsur eller får mobilen duge?
Les alle artiklene i Min tid-serien her
