<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

– Tiden er selve livet

– Jeg har alltid søkt etter å leve sakte, sier tidligere kleskonge og nå nesten-milliardæren som misliker å sløse med tiden.

Ola Mæle Foto: Privat
Portrett

Artikkelen ble først publisert i Kapital nr. 16/2018.

– Hva betyr tid for deg?

– Det er i alle fall ikke penger.

– Så ditt tidligere ordtak om at den som har mest penger til slutt, har vunnet ...

– Det var ikke mitt ordtak, og det ble nok sagt med ironi. Hvis vi fikk valget på slutten om å få mer tid, eller mer penger, er valget veldig enkelt for de fleste. Tiden er selve livet.

Elsker sakte-TV

På 1970- og utover var han sentral i oppstarten av kleskjeder som Bik-Bok, Poco Loco og Voice of Europe, og under jappetiden på 1980-tallet var han hele Norges motekonge. I dag styrer Ola Mæle en betydelig portefølje av investeringer innen handel, eiendom og skog. Han er fortsatt aktiv i klesbransjen gjennom sin eierandel i Follestad-kjeden og nye kolleksjoner som Urban Pioners. I tillegg eier Mæle 670.000 mål skog i Trøndelag, et område han er i ferd med å utvikle. Formuen hans er nylig verdsatt til 950 millioner kroner.

Opptatt av å finne roen

– Hva bruker du tiden din på?

– Å finne roen. Jeg elsker å gå på jakt. Være ute i skogen og på fjellet. Være der det ikke er dekning, ingen laptoper eller datamaskiner. Når du sitter timevis i naturen, går tiden sakte. Det er godt for sjelen å slippe alle de ytre påvirkninger vi får inn hele tiden.

Jeg elsker å gå på jakt.

– Hva gjør du når du ikke er på jakt?

– Vel, noen hevder at jeg er på jakt hele tiden ...

– Hvilket forhold har du til tid?

– Jeg har et meget bevisst forhold til tid. Jeg er ekstremt opptatt av at tiden nettopp skal gå sakte. Derfor er det viktig for meg å ikke leve et hektisk liv, men et avslappet, balansert og rolig liv. Jeg har faktisk alltid søkt etter å leve sakte. Så jeg er bevisst på å ikke stresse heseblesende rundt. Derfor elsker jeg sakte-TV, som da Hurtigruten gikk på skjermen.

– Så du har sjelden dårlig tid?

– Jeg er en flegmatisk type. Det har jeg alltid vært, noe jeg har tilfelles med min far og min eldste bror Harald. Et flegma som kan drive omgivelsene til vanvidd av og til ... Og ja, jeg har sjelden dårlig tid.

– Kommer du ofte for sent?

– Mine venner hevder det. Jeg er nok i overkant avslappet.

– Hva om andre sløser med din tid og kommer for sent?

– Jeg er avslappet både på min tid og på andres. Mange sier at tiden går, men for meg kommer den i form av nye dager, nye muligheter og nye opplevelser. På godt og vondt. Så er håpet for oss som tror at det ikke stopper, når plutselig den siste dag er kommet, at tiden fortsetter å komme i en eller annen form. Det er liksom lettere slik.

Mange sier at tiden går, men for meg kommer den i form av nye dager, nye muligheter og nye opplevelser.

Et liv etter døden

– Så du tror på evig tid?

– Ja, jeg er så heldig at jeg tror på et liv etter døden. Det har mye med tid å gjøre.

– Jeg fortrekker heller å tro at vi fortsetter i en annen dimensjon, enn å tro at alt blir helt svart. Det er mange interessante modeller der i form av sjelevandring og gjenfødelse. Jeg er jo prestesønn, og min far var en moderne og liberal prest av sin samtid. Han var en av svært få prester på 1950-tallet som viet tidligere skilte, og døpte barn født utenfor ekteskapet. Bibelen skulle leses mellom linjene. Det var en god bok skrevet av festlige karer med en hang til et glass rødvin. Budskapet kunne oppsummeres i to setninger. Du skal ikke ha andre guder enn meg, og det andre var du skal elske din neste som deg selv.

– Ser du mye på klokken?

– Nei.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Ulysse Nardine-klokke. En sporty og røff dykkeklokke. Jeg hadde en helt lik før, men den la jeg på taket av bilen da jeg skulle fylle bensin etter en jakttur. Så kjørte jeg av gårde og så den aldri mer igjen. Jeg var mer klokkeinteressert før, det er jeg ikke lenger. Nå har jeg kun et par plastklokker jeg har fått av Torstein Tvenge, i grønt, gult, oransje og rødt.

Nå har jeg kun et par plastklokker jeg har fått av Torstein Tvenge, i grønt, gult, oransje og rødt.

– Hvorfor akkurat denne?

– En klokke signaliserer jo litt hvem du er. Denne er røff, maskulin og viser kanskje fritid? Så det er vel slik jeg ønsker å fremstå – som en sporty kar med sans for jakt, sport og friluftsliv. Det er stor forskjell mellom å gå med en Rolex, en stram Patek Philippe eller en Omega. Da er du mer formell. Går du med en plastklokke, er du uformell.

Det er stor forskjell mellom å gå med en Rolex, en stram Patek Philippe eller en Omega. Da er du mer formell. Går du med en plastklokke, er du uformell.

– Er denne dyr?

– Denne er mitt smykke, og ingen billig klokke. 60.000 tenker jeg. Jeg har også en fin dressklokke fra Omega – den er svart og passer fint til dress og smoking. En klokke er også et investeringsobjekt på lik linjen, med kunst og smykker.

Alt har sin tid

– Sløser du med tid?

– Hvis jeg ikke tar beslutninger, føler jeg at jeg sløser med tiden. Hvis jeg bare lar ting vente og de sklir ut i tid, blir jeg irritert på meg selv. Jeg tror det er sunt å ta beslutninger, men ikke i opphisset tilstand. Jeg ser meg heller ikke tilbake når beslutningen er fattet, ellers blir livet uutholdelig. Det er det jeg mener med at tiden kommer. Man kan hele tiden forbedre det man har gjort – gå nye veier, men man kan ikke gå rundt og angre på alt.

– Hvis du kunne snudd klokken tilbake, er det noen tidsperiode du skulle opplevd på nytt?

– Jeg synes bare livet blir bedre og bedre, jeg. Det er ikke noe skummelt å bli voksen, men det er tre ting som er viktig. Holde seg i form, trene og leve sunt. Det er bensin for sjelen. Så må man virke og gjøre interessante ting, enten det er å fly på fjelltopper, lese bøker eller bygge bedrifter. Det å være i evig utvikling tror jeg er veien til et evig og godt liv. Så til det siste: å ha en god relasjon til sine nære. Kjæreste, ektefelle, familien eller venner er viktig. Det har jeg.

– Så du er et lykkelig menneske?

– Jeg er glad, jeg! Jeg spurte min far, sognepresten, om veien til lykken da jeg var ung. Da svarte han at meningen med livet var å søke balanse. Ikke for mye eller for lite av noe. Den gylne middelvei. Det har jeg hatt med meg. Vi har vel alle en hang til det for det blir lett for mye. Stresse, jobbe, eller gjøre noe for lite. Jeg er flink til å ikke angre eller gnage med det jeg kunne gjort bedre. Jeg prøver heller å ta med meg erfaringen til neste hinder. Så til spørsmålet ditt: Ja, livet har fart vel med meg. Men det er aldri bare roserødt. Det er jo utfordringer og problemer.

– Og det ...

– Elendigheten? Haha. Det er en annen og lengre spalte. Alt har sin tid, er et godt ordtak. For å bli lykkelig tror jeg man må være åpen, bevare sin vitalitet, ha evne til å godta endringer og hele tiden søke utvikling. Jeg er veldig redd for å forfalle. Jeg innbiller meg at når man slutter å virke, begynner man også å dø på en måte. Da begynner du på slutten.↔■