Norske sparebanker fortjener høyere prising

Gjestekommentar: Terje Nyborg og Erlend Brenne, NEF Kapitalforvaltning

Styringsrenten ble kuttet fra en til 0,25 prosent og deretter til null. I etterkant av nedstengningen av landet og de etterfølgende tiltakene slapp frykten markedet, og bankene løftet seg i takt med at økonomien bedret seg og arbeidsledigheten sank.

For øyeblikket er styringsrenten hevet gradvis til 0,75 prosent, og forventningene (rentebanen) til Norges Bank er ytterligere syv rentehevinger til 2,5 prosent i løpet av 2023. I et marked med svakt stigende renter vil bankenes marginer normalt sett øke. Rentenettoen er hovedinntektskilden til bankene. Bankene setter normalt sett utlånsrenten opp i takt med styringsrenten, mens innskuddsrenten i mindre grad endres. Dette gir høyere marginer, og høy inntjening gir solide utbytter.

Forvalter Erlend Brenne i Nef Kapitalforvaltning. Nef Kapitalforvaltning / Nef Kapitalforvaltning

Flere vil vurdere tilleggsutbytte

I perioden under pandemien fikk norske banker midlertidige utbyttebegrensninger. Det medførte lavere utbytter og følgelig mer egenkapital. De begrensningene opphørte i fjor høst, og vi forventer solide utbytter fremover. Bankene har i dag mer kjernekapital enn de trenger. Bankenes soliditet målt i kjernekapital har steget fra i underkant av ti prosent rundt finanskrisen til nærmere 20 prosent i dag. Dette fordi norske myndigheter var tidlig ute og påla de norske bankene å styrke kjernekapitalen. Vi forventer derfor at noe av dette utbetales til aksjonærene. Et eksempel er Sparebank 1 SR-BankSrbnk som tidligere denne måneden fikk fullmakt til å betale ut tilleggsutbytte til aksjonærene dersom forholdene skulle tilsi det. Vi tror flere banker vil vurdere denne muligheten.

De fleste bankene har levert solide utbytter over tid. En observasjon som viser hvordan bankene leverer attraktive utbytter over tid, men samtidig har god inntjening, er Melhus Sparebank. Rundt år 2000 kostet egenkapitalbeviset rundt 100 kroner. De har delt ut rundt ti kroner hvert år, til sammen rundt 230 kroner, og handles likevel i dag for rundt 160 kroner.

Bankene var tidlig ute under pandemien og tok relativt godt i med hensyn til lånetapene. Selv om enkelte sektorer har slitt noe, har vi sett tilbakeføringer av tap gjennom hele 2021. I tiden fremover ser tapene ut til å være normaliserte (moderate), og noen næringer som tidligere har slitt, som olje og offshore, vil dra nytte av de høye energiprisene vi ser for tiden.

Grafikk: NEF Kapitalforvaltning

God kostnadskontroll

Et usikkerhetsmoment i alt det positive er kostnadene til bankene. Inflasjonen er opp, både her hjemme og ikke minst globalt. Høyere priser på både matvarer, strøm og drivstoff samt økte renter fører til at folk har mindre å rutte med. Knapphet på arbeidskraft og forventninger om høyere lønn kan bidra til økte kostnader for mange bedrifter, også for bankene. Bankene har likevel hatt god kostnadskontroll og vært flinke til å drive effektivt.

Et ofte glemt argument er markedet bankene opererer i. I Norge har vi relativt forutsigbare rammevilkår, sunne statsfinanser, stabil økonomi, høy kjøpekraft og lav arbeidsledighet. Dette gir gode forutsetninger for bankene til å levere gode resultater.

Bankene leverer egenkapitalavkastning på rundt 12 prosent for de større bankene. Til tross for dette er prisingen til norske sparebanker relativt moderat i forhold til det generelle markedet. Ser man på egenkapitalbevisindeksen siden de første egenkapitalbevisene (grunnfondsbevis) ble notert i 1998, har en krone investert gitt rundt 17 kroner i dag, mens Oslo Børs i samme periode ville gitt seks kroner.

Vi tror fortsatt at norske sparebanker vil være et attraktivt sted å investere i de neste årene. God egenkapitalavkastning, solide banker og moderate tap i kombinasjon med høyere renter gjør at fremtiden ser lys ut. Norske banker fortjener høyere prising.