Børsåret 2022 har hatt en tøff åpning, uansett hvilket aksjemarked man titter på. Oslo Børs vaker i skrivende stund rundt nullpunktet, til tross for galopperende energipriser som i sin tur sender mange av børsgigantenes inntjeningspiler himmelhøyt. På kontinentet er det langt fra noen børsjubel å spore, og den brede europeiske hovedindeksen STOXX Europe 600 Index er så langt i år ned med rundt åtte prosent. På Wall Street har investorene i 2022 tapt milliarder av dollar, etter at den ledende børsindeksen S&P 500 har ramlet med rundt tolv prosent.
Børsutviklingen styres av flere forhold, særlig av stigende inflasjons- og rentefrykt og kinesiske makrotall som slett ikke beroliger investorene, mens det geopolitiske bildet er mer urovekkende enn på flere år. Investorene tar derfor ned sin aksjeeksponering, og det på bred basis.
Men i det amerikanske opsjonsmarkedet er det nå en overvekt av investorer som tror på lettere børsvær, i det minste litt frem i tid. Flere derivatmeglere mottar nemlig nå kjøpsordre på ymse kjøpsopsjoner. Kanskje fordi investorene lytter til prognoser fra Det internasjonale pengefondet (IMF), som spår at inflasjonstoppen nås inneværende kvartal både i USA og i EU, noe som kan gi rammer for en lavere renteøkningstakt internasjonalt?
SKEW-indeksen antyder mer optimisme
Innovative krefter i finans- og meglerbransjen har opp gjennom årene utarbeidet flere signalindekser, det med tanke på å gi investorene et bedre beslutningsgrunnlag. Noen vet man har forholdsvis stor påvirkningskraft på deres disposisjoner, som den velkjente VIX-indeksen - en såkalt skrekkindeks, og som på folkemunne gjerne kalles for en stemningsindikator. I bunn og grunn måler den kun selve volatiliteten på S&P 500-indeksen, altså hvor store børssvingningene er, men også hvor høye de forventes å bli.
Om VIX-indeksen ligger over 30 oppfattes markedet som volatilt, mens en indeks under 20 illustrerer et mer rolig marked. I skrivende stund ligger den på 32, og har siden årsskiftet således steget med over 90 prosent. Det er et sjeldent høyt indeksløft over såpass kort tid, og harmonerer godt med hvordan det underliggende markedet på Wall Street har utviklet seg, nettopp i takt med de voldsomme børssvingningene man har sett på S&P 500-indeksen i 2022. En VIX-indeks på rundt 30 er likevel nær en halvering målt mot hva den eksempelvis lå på i mars 2020, da pandemiutbruddet var et faktum.
Men den såkalte SKEW-indeksen, som lever en langt mer anonym tilværelse enn hva VIX-indeksen gjør, gir nå holdepunkter om et bedre børsklima. Indeksen måler fordelingen mellom kjøps- og salgsopsjoner på aksjer som inngår i S&P 500-indeksen. En økende etterspørsel etter salgsopsjoner, typisk for å sikre aksjeporteføljer mot kursfall, drar SKEW-indeksen oppover. Omvendt faller indeksen når investorene kjøper større mengder kjøpsopsjoner, noe som altså vitner om en økende fremtidsoptimisme.
SKEW-indeksen beveger seg stort sett i intervallet mellom 100 og 150. Et høyere indeksnivå kan også tolkes som at investorene mener sannsynligheten for et ekstremt, og ukjent, utslag på S&P 500-indeksen (tail-risk) har økt.
I dag ligger indeksnivået på litt over 130. Dette er klart lavere enn man for eksempel så tidligere i vår. Målt mot nivået ved årsskiftet er SKEW-indeksen også ned, med et fall på rundt 13 prosent. Etterspørselen etter kjøpsopsjoner på S&P 500-indeksen er altså økende.
Har verdens desidert mest toneangivende børsindeks likevel nådd bunnen, tross den brede rentefrykten?
Flere motiver
At SKEW-indeksen nå har kommet ned på langt mer behagelige nivåer, illustrerer ikke bare at interessen for kjøpsopsjoner skyter fart. Det lavere indeksnivået drives også av at investorer velger å ta gevinst på sine salgsopsjoner, som altså har steget i verdi i takt med siste tids nedtur for S&P 500-indeksen. Med andre ord forventer flere at en aksjebunn kan være nådd, da verdien av en salgsopsjon faller i takt med stigende kurs på det underliggende verdipapiret, det vil si aksjen.
Flere opsjonsinvestorer velger altså å bygge derivatposisjoner rettet mot et potensielt oppsving på Wall Street – kanskje inspirert av nylig sluppet data fra Goldman Sachs? Den amerikanske investeringsbanken viser til at siden årsskiftet er det blitt gjennomført tilbakekjøp av egne aksjer på Wall Street til rekordhøye 320 milliarder dollar, vel 3.000 milliarder kroner. Tilbakekjøp er som kjent et kraftfullt signal fra selskapsledelsen om at ens aksjekurs er for lavt priset i forhold til fundamentale betraktninger.
Én tolkning av den fallende SKEW-kurven er at man i opsjonsmarkedet tror det er mindre sannsynlig at såkalte sorte svaner, dvs. brå og uventede rystelser, vil slå inn mot Wall Street i tiden som kommer. Dette øker risikovilligheten blant aktørene i det amerikanske opsjonsmarkedet, selv om investeringsbanker som Citi – som i likhet med IMF forventer at inflasjonstoppen nå er i ferd med å nå toppen – spår et samlet fall for S&P 500-indeksen innen utgangen av 2023 på rundt 20 prosent.
Fra pandemiutbruddets start, dvs. fra rundt midten av mars 2020 til slutten av mars samme år, knelte børsene. Men i opsjonsmarkedet falt samtidig SKEW-indeksen kraftig, og flere investorer sikret seg derfor rimelige kjøpsopsjoner som i etterkant ga eventyrlige gevinster i takt med den massive oppturen man så på Wall Street resten av 2020 og i 2021.
Igjen faller SKEW-indeksen, midt under en stormfull periode på Wall Street, akkurat som i mars 2020.
