Det norske aksjemarkedet har lagt bak seg flere år med solid avkastning. Siden 2017 har Hovedindeksen på Oslo Børs steget med nærmere 70 prosent. Men selv om markedet kan skilte med en svært imponerende utvikling, har shorting vist seg å være en lønnsom strategi for majoriteten av shorterne. Samlet sett har de hatt en nettogevinst på nærmere 2,8 milliarder kroner siden starten av 2017. Dette inkluderer aktive og avsluttede shortposisjoner, der de avsluttede posisjonene står for rundt 1,5 milliarder. Det viser Kapitals gjennomgang av data fra Finanstilsynets shortregister, aggregert av nettstedet shortnordic.com. Datagrunnlaget, som strekker seg tilbake til begynnelsen av 2017, gjelder posisjoner lik eller over 0,5 prosent av de utestående aksjene i hvert selskap, så oversikten er altså ikke uttømmende.
– Sensasjonelt, sier investor og tidligere sjefstrateg Peter Hermanrud når han får høre hvor mye investorene har tjent på å shorte aksjer på Oslo Børs de siste fem årene.
25 prosent er shortet
I løpet av de siste årene har stadig flere fått øynene opp for shorting av norske aksjer. Det bekrefter både tallene Kapital har gjennomgått og eksperter.
– Shorting har blitt mer populært den siste tiden. Mitt inntrykk er at interessen tok seg spesielt opp i 2021, sier Hermanrud, som er mangeårig vinner av Kapitals analytikerkåring.
Shorting har blitt mer populært den siste tiden. Mitt inntrykk er at interessen tok seg spesielt opp i 2021.Peter Hermanrud
Kapitals gjennomgang viser at aksjene til 88 av selskapene på Oslo Børs er blitt shortet i løpet av de fem siste årene. Dette utgjør 25 prosent av børsens 348 noterte selskaper. I slutten av februar 2021 hadde Kapital en tilsvarende gjennomgang av shortaktiviten på Oslo Børs, og siden den gang har aksjene til ytterligere 16 av børsens aksjer blitt shortet.
Veddemålene mot markedet har betalt seg for majoriteten av shorterne. Så langt har shortposisjoner i 49 av de 88 selskapene investorene har shortet aksjer i gitt gevinst, mens 39 har påført shorterne et tap. Den totale gevinsten utgjør over 4,8 milliarder kroner, mens det totale tapet er på drøyt to milliarder kroner.
Den store gevinsten overrasker Hermanrud.
– Markedet har steget kraftig siden 2017, og da ville jeg ha tippet at shorterne hadde tapt penger disse årene. Men shorterne her er store tunge aktører. Mange privatinvestorer har kjøpt dyre aksjer i tech og grønne selskaper med luftige planer uten evne til å levere over de siste årene. Dette har skapt boblepriser etter min mening. Det har nok de store investorene sett, og derfor har de shortet, sier Hermanrud.
Cashet inn på Norwegian
10 av selskapene på Oslo Børs har alle sørget for en tresifret netto-milliongevinst til shorterne siden starten av 2017, hvorav Norwegian Air Shuttle , Subsea 7 og Kahoot står for de største summene. Shorthistorikken deres strekker seg tilbake til januar 2017 for de to førstnevnte og august 2021 for sistnevnte.
Aker BP , Schibsted og Kongsberg Automotive har på sin side påført investorene de største nettotapene. De to sistnevnte ble shortet allerede i januar 2017, mens Aker BP først dukket opp i shortoversikten i mars 2020, da aksjen falt med over 60 prosent i løpet av noen uker. Siden bunnpunktet mot slutten av mars 2020 har Aker BP-shorterne fått svi, for kursen har steget med godt over 300 prosent.
Shortposisjoner for 9,7 mrd.
I skrivende stund er aksjene til 30 av selskapene på Oslo Børs shortet av 33 ulike aktører. Shorterne sitter på totalt 51 aktive shortposisjoner, ettersom flere av dem har gått short i mer enn ett selskap. Verdiene av alle de aktive shortposisjonene utgjør nå rundt 9,7 milliarder kroner.
Et nærmere dypdykk i tallene til de 30 aksjene som nå er shortet viser at to tredjedeler av posisjonene foreløpig har en verdiøkning for shorterne, mens resten har et verdifall. Blant de aktive shortposisjonene står foreløpig Autostore Holdings , Nel og Scatec for de største verdiøkningene på henholdsvis 261 millioner, 139 millioner og 52 millioner. Shortposisjonene i Aker Bp , Rec Silicon og Mpc Container Ships har derimot påført shorterne et verdifall på henholdsvis 98 millioner, 21 millioner og 20 millioner.
Nel har i lengre tid vært en populær shortkandidat. Regner vi inn tapene og gevinstene på de avsluttede posisjonene så langt historikken strekker seg tilbake, har shorterne imidlertid et nettotap på 74 millioner kroner.
– En livsfarlig sektor å shorte
I år har mange av de såkalte brune selskapene, dvs. oljeselskapene, gjort et realt comeback på børsen. Kapitals gjennomgang viser at over halvparten av selskapene som i skrivende stund har shortede aksjer er i industri- eller energisektoren. Sistnevnte sektor er imidlertid “helt feil” å shorte i år, ifølge analysesjef John Olaisen i ABG Sundal Collier, som mener at det fortsatt er mer å hente på aksjer i energisektoren.
– Hva tenker du om å shorte energiselskaper fremover?
– Det tror jeg er livsfarlig. Nå forbedrer nærmest alt innen energi seg veldig, og denne bedringen tror jeg vil fortsette, sier Olaisen.
Han får støtte av Hermanrud:
– Jeg tror man skal være forsiktig med å shorte selskaper innen olje og offshore. Investorer kan brenne seg veldig stygt hvis man går short i disse sektorene, sier investoren.
Jeg tror shorting av svensk eiendom kan bli en ordentlig fest for shorterne. I tillegg er mange av de grønne aksjene fortsatt veldig høyt priset.Peter Hermanrud
– Hva vil du anbefale investorer å shorte for tiden?
– Jeg tror shorting av svensk eiendom kan bli en ordentlig fest for shorterne. I tillegg er mange av de grønne aksjene fortsatt veldig høyt priset, jeg tror flere skal falle enda mer tilbake, sier Hermanrud.
Børsens short-favoritter
Øverst på listen over Oslo Børs’ mest shortede aksjer tronet i starten av april seismikkselskapet PGS. I begynnelsen av mai var hele 6,3 prosent av selskapet shortet, ifølge Finanstilsynets shortregister. (Se tabellen over de mest shortede aksjene på Oslo børs pr. 3. mai.)
– Selskapet ble en shortfavoritt da de i prinsippet har kjempet mot konkurs i flere år. Ekstremt høy gjeldsbelastning og opp til flere refinansieringer har ført til at selskapet har falt kraftig i kurs, sier investeringsøkonom Mads Johannessen i Nordnet.
Shortingen av seismikkselskapet har imidlertid ikke vist seg å være en lukrativ affære. I starten av mai kom blant annet nyheten om en emisjon, og aksjekursen skjøt i været. I løpet av den siste måneden har aksjekursen til PGS steget med rundt 100 prosent.
– Rett etter at selskapet suksessfullt hentet penger i den rettede emisjonen, smalt aksjekursen opp. Dette er både en kombinasjon av “shortskvis” og ikke minst at investorer ser positivt på at selskaper klarer å hente frisk kapital. Om selskapet er et short eller long case fremover avhenger litt av markedet for letebåter, men ut fra signalene man får fra oljeselskaper og deres investeringsplan fremover, ville jeg vært forsiktig. Det vil etter all sannsynlighet bli igangsatt ny leting etter olje i lys av at EU og flere andre vil fase ut russisk olje innen året er omme, sier Johannessen.
Analysesjef Olaisen er også positiv til seismikkselskapet og tok PGS-aksjen opp fra hold til kjøp etter selskapsnyhetene i starten av mai.
Utenlandsk dominans
I løpet av de fem siste årene har 169 aktører hatt en eller flere shortposisjoner i aksjer på Oslo børs. Det er større utenlandske investeringshus som utgjør majoriteten av shorterne, men også et tosifret antall norske investeringshus og privatinvestorer er å finne i oversikten. Blant sistnevnte er Norges største fondsforvalter, DNB Asset Management, Kristian Gjertsen Lundkvists investeringsselskap, Middelborg Invest, Jan Petter Sisseners investeringsselskap, Ketil Skorstads Tigerstaden og Øystein Stray Spetalen.
I skrivende stund er imidlertid ingen av de nevnte shorterne å spore på listen over aktører med aktive shortposisjoner.
Olaisen, som er mangeårig vinner av Kapitals analytikerkåring, råder investorer til å være forsiktige med å shorte aksjer.
– Husk at nedsiden er stor hvis det går galt, derfor må man være forsiktig og mye mer på alerten enn når man går long. For på generell basis så går verden fremover, sier den erfarne analysesjefen.
