Den amerikanske inflasjonskampen fortsetter med uforminsket styrke. Med en årlig prisstigningstakt på rundt åtte prosent, i stor grad som følge av et svært stramt arbeidsmarked preget av et høyt og stigende lønnspress, ventes en serie nye renteøkninger. Men de allerede høye amerikanske rentene har i sin tur trigget investorenes interesse for å plassere overskuddslikviditet særlig i amerikanskutstedte rentepapirer, i seg selv med på å øke den kommersielle etterspørselen etter dollar. Og det er nettopp denne type dollaretterspørsel flere internasjonale hedgefond tror vil fortsette i lang tid fremover, hvilket gjør at de nå inngår omfattende veddemål i forventning om ytterligere dollarappresieringer.
Dollar – en trygg havn
For data fra det amerikanske statistikkbyrået US Commodities and Trading Commission, gjengitt i Financial Times, viser at andelen blant kvantitative hedgefond med rene makro- og valutamandater nå øker sine dollarposisjoner ytterligere, selv etter at dollarkursen er opp med rundt 18 prosent målt mot et utvalg av seks andre representative valutaer. Fondene disponerer vel 360 milliarder dollar i forvaltningskapital, tilsvarende rundt 3.700 milliarder kroner, altså en samlet krigskasse som åpenbart kan tvinge frem nye, store dollarbevegelser. Valutastrateger den britiske næringslivsavisen har vært i kontakt med, peker på at de store dollarveddemålene ikke bare kobles mot troen på nye renteøkninger. Etter all sannsynlighet bunner de også i en økende frykt blant hedgefondene for at europeisk økonomi nå går inn i en resesjon, samtidig som den høye dollarkursen vil skape omfattende statsfinansielle utfordringer for mange fremvoksende økonomier i lys av deres høye statsgjeld, typisk finansiert i dollarutstedte rentepapirer. Disse økonomiene lider også av at en sterk dollar kan hemme den globale etterspørselen etter mange av deres råvarebaserte eksportprodukter, siden de noteres i dollar.
Ny trippelhevning venter
Men de voldsomme dollarveddemålene bunner likevel i en klar hovedtese om at den amerikanske sentralbanken på ingen måte er ferdig i sin rentesetting. Inflasjonen forblir et problem, selv om en sterk egenvaluta i seg selv burde dempet de importdrevne prisimpulsene. Hedgefondene tenker altså at innenlandske utfordringer i USA, i det alt vesentlige opp mot et arbeidsmarked preget av strukturelle svakheter der et stadig avtagende arbeidstilbud vil trigge lønnsveksten i mange år fremover, vil være førende for den amerikanske pengepolitikken og med dertil økte styringsrenter. Og hedgefondene er ikke alene i sine renteantagelser – i et nytt analysenotat spår Nordea Markets at den amerikanske sentralbanken vil sette renten markert høyere. Meglerhuset forventer at banken hever renten med nye 75 basispunkter i november, den fjerde trippelhevningen på rad, før tempoet senkes til 50 basispunkter i desember. Rentetoppen nås ikke før styringsrenten ender på fem prosent, et nivå som i første rekke sikrer bedre balanse i arbeidsmarkedet, skriver Nordea Markets videre.
Også mot norske kroner har det vært en formidabel dollarstyrkelse; på ett år har kronekursen svekket seg med rundt 25 prosent mot dollar, selv i en tid med raskt stigende norske renter. Ytterligere dollaroppganger ligger det altså nå an til, spekulerer et bredt utvalg internasjonale hedgefond i – i det minste godt nytt for norske USA-eksportører. Mens Norges Bank i så fall bare må stålsette seg for nye makrorapporter som viser at den importerte inflasjonen bare biter seg mer og mer fast.
