<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Bankkjempe som tåler ruskevær

Kommer banktapene til å øke i en tid med klart økte renter? Ikke utenkelig. Likevel mener vi at den gode underliggende bankdriften, en sterk balanse og en alt i alt sterk norsk økonomi samlet sett forsvarer at DNB-aksjen nå er et godt kjøp.    

Internasjonal støtte: DNB og toppsjef Kjerstin R. Braathen nyter bred tillit i internasjonale investorkretser, klart støttende også for selskapets aksjekurs.   Foto: Thomas Bjørnflaten / Finansavisen
Investeringsanbefalinger

Det har ikke vært helt DNB-eiernes år så langt i 2022, gitt en kursavkastning, korrigert for vårens utbytte på 9,75 kroner pr. aksje, på rundt en prosent. Også de svenske forretningsbankene har hatt et tøft børsår. Særlig er investorfrykten på vei opp for at økte renter, kraftig stigende energikostnader samt mer usikre nasjonale som internasjonale konjunkturutsikter vil kunne gi økte utlånstap i tiden som kommer, både blant husholdningene og bedriftene. 

Dette tror vi er et for pessimistisk scenario. Hos DNB   ser man heller ingen grunn til å heve noe varselflagg, tvert imot. For i andrekvartalsrapporten kommer det frem at banken kunne føre inn netto tilbakeføringer av tapsavsetninger i løpet av kvartalet på litt over 200 millioner kroner, hovedsakelig fra bedriftskunder innen olje, gass og offshore. Og ved resultatfremleggelsen rådet ellers optimismen, knyttet til både norsk økonomi som sådan og til den generelle bankdriften. 

– Igjen viser norsk økonomi seg robust i møte med internasjonal uro. Norsk næringsliv holder farten oppe, og den høye aktiviteten gjenspeiler seg på tvers av alle bankens områder, uttalte DNB-sjef Kjerstin Braathen. 

Norsk næringsliv holder farten oppe, og den høye aktiviteten gjenspeiler seg på tvers av alle bankens områder.
DNB-sjef Kjerstin Braathen

Vi faller altså ned på en kjøpsanbefaling på DNB-aksjen, støttet i første rekke av en norsk økonomi som står fjellstøtt, preget av rekordlav arbeidsledighet og der et norsk næringsliv, med særlig olje- og gassektoren i førersetet, fortsetter å levere sterke selskapsresultater. De stigende rentene betyr også at DNBs rentenetto øker, noe som fremover gir rammer for bedrede bunnlinjer og økte utbytter. 

Sterk vekst i rentenettoen  

De pågående renteøkningene, samt en generell volumvekst på utlånssiden, har gitt fornyet drivstoff til bankens hovedinntektsmotor, det vil si rentenettoen. I den siste kvartalsrapporten heter det nettopp at lønnsom volumvekst og positive effekter fra reprising som følge av den økte styringsrenten bidro til at bankens netto renteinntekter økte med litt over to milliarder, eller rundt 22 prosent, fra andrekvartal 2021, og med en milliard, det vil si litt over ti prosent, fra førstekvartal i år. I sum endte kvartalet med et driftsresultat før nedskrivninger og skatt på 9,8 milliarder, opp fra 7,6 milliarder målt mot samme kvartal i fjor. Så vel resultat pr. aksje som egenkapitalavkastning var klart høyere enn på samme tid i fjor, og banken forblir solid målt ved en ren kjernekapitaldekning på 18 prosent. 

Halvåret sett under ett har DNB    generert en fortjeneste pr. aksje på 9,62 kroner, opp fra 7,66 kroner pr. aksje på samme tid i fjor. I prosent representerer dette en økning på over 25 prosent. Og antar man en tilnærmet lik fortjenesteprofil nå i tredje- og fjerdekvartal som i andre halvår, kan det dermed ligge an til en samlet fortjeneste pr. DNB-aksje tett opp mot 20 kroner for 2022. Dette vil i så fall gi rom for attraktive utbytter også for inneværende år – dividender  båret frem ikke bare av god underliggende bankdrift, men også i lys av bankstyrets klare ambisjon om å øke det årlige kontantutbyttet, kombinert med potensielle tilbakekjøpsprogrammer – alt for å tekkes dets eiere. 

Forventer et stødig eiendomsmarked 

Som nevnt innledningsvis har svenske forretningsbanker gjennomgående utviklet seg svakt så langt i 2022. Handelsbanken og SEB, eksempelvis, er ned med rundt henholdsvis ni og fjorten prosent, mens Nordea-kursen har falt vel ni prosent. Dette er altså børsbevegelser langt svakere enn målt mot hvordan DNB-kursen har gått, og henger særlig sammen med frykt for at det svenske boligmarkedet vil svekkes ytterligere. I Norge ser man imidlertid fortsatt et robust boligmarked, og at det skal få seg en real knekk, utløst av de pågående renteøkningene som følge av en inflasjonsrate som nå ligger på nær syv prosent, er et scenario Norges Bank ikke har tro på. Deres siste prognoser antyder bare et forsiktig boligprisfall. Sentralbanken tror de fleste husholdninger fint tåler de økte rentene, særlig på grunn av den lave arbeidsledigheten – støttende for god lønnsvekst fremover, som igjen sikrer husholdningene en gradvis romsligere privatøkonomi, mener banken. 

At DNB-kursen hevder seg bedre enn sine svenske kolleger, noe vi tror den fortsatt vil gjøre, skyldes at særlig utenlandske investorer – som troner høyt på eierlistene til alle de nordiske bankkolossene – har stor tiltro til norsk økonomi som sådan, herunder boligmarkedet. Derfor er også sentralbankens signaler noe denne investorkategorien garantert merker seg, og som bidrar til at DNB-kursen står så godt i kurs som den relativt sett gjør. Og Kjerstin Braathen selv legger ikke skjul på at utlendingenes lojalitet er viktig opp mot DNB-kursen: 

– Capital, som er en av de største porteføljeforvalterne i verden, har valgt å gå ut av europeisk finans, men har valgt å beholde oss, uttalte hun i forbindelse med fremleggelsen av andrekvartalstallene. 

Capital, som er en av de største porteføljeforvalterne i verden, har valgt å gå ut av europeisk finans, men har valgt å beholde oss.
DNB-sjef Kjerstin Braathen

Næringseiendom er en sårbar aktivaklasse ved raskt stigende renter. Ved utgangen av andrekvartal utgjorde DNB   sin portefølje av lån til næringseiendom ti prosent av bankens samlede kredittportefølje. Men finansdirektør Ida Lerner påpekte ved resultatfremleggelsen at bankens næringseiendomsportefølje er robust, da 75 prosent av eksponeringen er mot lavrisikokunder. 

– Når det har vært resesjoner eller finansielle kriser tidligere, har næringseiendom påvirket bankenes tapsavsetninger ganske så betydelig. Men sammenlignet med tidligere har vi helt andre forventninger til egenkapital fra kundene, og vi har helt andre nivåer på belåningsgrad i dag enn tidligere. I tillegg til dette sikrer de store aktørene store deler av renteeksponeringen, noe som er positivt, og de aller fleste har standard leiekontrakter som innebærer at man får inflasjonsjustert leieinntektene, la Lerner også til.

Maner til forsiktighet    

– Vi har en hold-anbefaling på DNB   med kursmål 180. Vi er forsiktige med norske banker inkludert DNB   på grunn av høyere relativ prising mot de nordiske sammenlignbare bankene. Vi tror at konsensusforventningene om gode inntekter og moderate kostnader er for optimistiske, sier Jan Erik Gjerland, analytiker i ABG Sundal Collier, til Kapital. 

Samtidig tror han lånelysten blant husholdningene vil avta i takt med økte renter og at investeringsboomen for næringslivet kommer ned. Dette kan lede til press på utlånsmarginene. Gjerland mener investorene bør eie DNB-aksjen når den handles under bokførte verdier og ta gevinst når man er på over 1,3x P/BV, særlig om man ser at egenkapitalavkastningen varierer med makroøkonomien og sykluser. 

– På dagens prising ( et sted mellom 1,2–1,3x P/BV, red.anm.) finner vi andre banker enn DNB   med bedre direkteavkastning og totalavkastning (inkludert tilbakekjøp av aksjer) og vi ville bare eid DNB-aksjen i dag om man tror at verden skal bli bedre igjen fra nå av, og unngått den og heller vurdert andre banker som allerede har priset inn en resesjon, mener han.

Vi har en hold-anbefaling på DNB med kursmål 180. Vi er forsiktige med norske banker inkludert DNB på grunn av høyere relativ prising mot de nordiske sammenlignbare bankene.
Jan Erik Gjerland, ABG Sundal Collier

Hos Arctic Securities er tonen mer optimistisk. Meglerhuset opererer med en kjøpsanbefaling på DNB-aksjen med kursmål 220.  

– Generelt mener vi at banksektoren er attraktivt priset. DNB   er i en sterk posisjon til å dra nytte av gjennomførte og forventede renteøkninger fra Norges Bank, og vi forventer sterk vekst i rentenetto kommende kvartaler. Banken er solid kapitalisert selv etter oppkjøpet av Sbanken. Vi forventer også at tapene skal opp fra svært lave nivåer, og selv om det åpenbart er noe usikkerhet her, tror vi dette for det meste er reflektert i estimatene. I sum forventer vi en god inntjeningsvekst pr. aksje kommende år, samtidig handles aksjen på attraktive multipler. Videre ser vi for oss en direkteavkastning for 2022 på 5,4 prosent, og økende i 2023, sier Joakim Svingen, analytiker i Arctic Securities. 

Generelt mener vi at banksektoren er attraktivt priset. DNBDnb er i en sterk posisjon til å dra nytte av gjennomførte og forventede renteøkninger fra Norges Bank, og vi forventer sterk vekst i rentenetto kommende kvartaler.
Joakim Svingen, Arctic Securities

En viss uenighet hersker altså blant analytikerne. Likevel mener vi DNB-aksjen i dag gir investorene en god balanse mellom risiko og avkastningspotensial, og banken settes dermed på Kapitals liste over anbefalte selskaper.