Apple-konsernet setter på sin side opp et program til en verdi av 90 milliarder dollar, eller rundt 855 milliarder kroner. Dette volumet er såpass massivt at det til sammenligning tilsvarer nesten 80 prosent av markedsverdien til norske EquinorEqnr, det største selskapet på Oslo Børs målt etter markedsverdi.
Også Microsoft og Amazon har tilbakekjøpsfullmakter for inneværende år, selskaper som sitter på netto kontantposisjoner på henholdsvis hundre og litt over seksti milliarder dollar. Apple og Alphabet har også tilgang på enorme netto kontantsummer, ifølge den britiske næringslivsavisen, klart støttende for de høye tilbakekjøpsvolumene man nå ser blir iverksatt, samt for andre potensielle runder litt lenger frem i tid.
Heller tilbakekjøp enn dividender
Initiativene kommer for å støtte opp under en presset aksjonærmasse, gitt årets omfattende kursfall. Samtidig følger de et historisk spor, da amerikanske teknologiselskaper typisk over tid har vært mer innstilte på fleksible tilbakekjøpsordninger, fremfor store utbytteprogrammer. Dette fordi man helst vil unngå å skape forventninger blant egne eiere om at rause utbyttegrader er av permanent art. Tilbakekjøp gir som nevnt en direkte positiv signaleffekt, men gir også aksjonærstøtte ved at det blir færre tilgjengelige aksjer på børs, med andre ord at fortjenesten pr. aksje skyter fart. Dermed blir selskapene også billigere, ved at P/E-multiplene blir redusert.
Bakteppet med et tilbakekjøpsprogram i de størrelsesordnene vi her snakker om, er knyttet til at det kan gi investorene signaler om at man ikke finner interessante eksterne investerings- eller oppkjøpsmuligheter. Det kan igjen tolkes som at teknologibransjen som sådan går inn i en periode med jevnt over lavere veksttakt enn før, og at selskapene dermed heller tilgodeser aksjonærene her og nå med cash enn å investere i fremtidige aksjonærvennlige prosjekter. Samtidig er børsene i helspenn, drevet av økende makrofrykt. Valutamarkedene preges av dollarhungrige aktører, som gambler på en råsterk dollar når den amerikanske sentralbanken fremover setter i gang serien med økte styringsrenter. Den sterke dollarkursen fikk nylig Microsoft til å nedjustere sine topp- og bunnlinjeprognoser for inneværende kvartal.
Men disse ankepunktene til tross, de omfattende tilbakekjøpene innen en utbombet amerikansk teknologisektor skal man som investor ikke hoppe bukk over, og heller se på som et positivt aksjevink fra verdenes mektigste teknologiledere.
