Markedene er mer ruglete enn på lenge idet noen av landets skarpeste finanshoder trekker frem sine favoritter for det neste året. Vinnerne av de ti sektorene i Kapitals kåring av Norges beste analytikere har blitt bedt om å komme med to anbefalinger hver fra sine respektive områder. De fleste kom oss i hende mot slutten av uke fire, noen slengere i begynnelsen av uke fem – eventuell markedsutvikling etter dette er ikke hensyntatt.
I år er det enkelte av analytikerne som maner til en viss forsiktighet, men de fleste har likevel kunnet peke på noe de mener er verdt å investere i. For 2022 har vi fått inn 18 kjøpsanbefalinger og to hold. Disse har blitt skrudd sammen til en fiktiv portefølje av strategi- og trippelvinner Bengt Jonassen i ABG Sundal Collier, som også er den beste eiendomsanalytikeren og som også gikk helt til topps i kategorien industri og materialer.
Lavere aksjevekt
Jonassen er blant dem som mener at investorene burde utvise økt aktsomhet i dagens situasjon.
– Vi tenker at man skal være mer forsiktig enn man normalt sett er. Så kan man definere hva det vil si å være forsiktig, det er opp til hver enkelt. Noen investorer og eiere har i sine mandater at de skal være fullinvestert på ethvert tidspunkt, og da burde man kanskje ha større eksponering mot aksjer eller sektorer med defensive kvaliteter, som for eksempel oppdrett. Er man en investor med absolutte krav, burde man kanskje tenke lavere vekt mot aksjemarkedet enn man normalt sett har, sier han.
Vi tenker at man skal være mer forsiktig enn man normalt sett er. Så kan man definere hva det vil si å være forsiktig, det er opp til hver enkelt.Analytiker Bengt Jonassen i ABG Sundal Collier
I forbindelse med fjorårets portefølje beholdt daværende strategitopp Peter Hermanrud en femtedel av “forvaltningskapitalen” i kontanter. Lignende grep er ikke gjort i år, men Jonassen gir følgende forslag:
– Hvis normalporteføljen er 60/40 i aksjer og renter, så ville jeg kanskje sagt 40/60 istedenfor.
“Rødt lys” for olje
Det har ikke vært uten utfordringer å skru sammen porteføljen. Flere av de anbefalte selskapene er ikke notert på Oslo Børs’ hovedindeks, to av dem er sågar utenlandske, noe som gjør det krevende å vekte dem mot en referanseindeks. Jonassen har løst oppgaven ved å ta utgangspunkt i markedsverdien av selskapenes aksjer i fri flyt, summert den opp og brukt dette som investeringsutvalg. Deretter har han over- og undervektet enkelte av aksjene, og dermed de ulike sektorene, etter eget markedssyn.
Dette er langt på vei en videreføring av tankegangen bak ABG Sundal Colliers ukentlige anbefalinger om hvilke sektorer de mener kundene bør ha mer eller mindre eksponering mot. Eksempelvis har meglerhuset “rødt lys” på olje og gass, og mener at man bør undervekte dette, men “grønt lys” i oljeservice, noe som tilsier overvekt.
Dette kan muligens synes overraskende, all den tid aktørene i olje- og gassektoren har gjort det skarpt den siste tiden og aksjene har fått fornyet popularitet. Men Jonassen ser fremover og stiller spørsmål ved om det er resten av verdikjedens tur til å oppleve gode tider.
– Olje- og gasselskapene har opplevd superprofitt. Spørsmålet nå er om de vil holde det samme investeringsnivået etter at oljeprisen har steget fra ti til 90 dollar fatet. Det tror vi ikke noe på. Vi tror investeringsnivået kommer opp, og det vil bety økt omsetning for oljeserviceselskapene, sier han.
Muligheter i fisk og shipping
ABG er ellers nøytrale til det meste, men anbefaler overvekt på den nevnte oppdrettssektoren.
– Hvis en tenker seg at tjenesteforbruket er holdt tilbake av covid-19, noe vi tror, så vil økt reiseaktivitet, flere restaurantbesøk og mer hotellovernattinger gi en positiv etterspørselsimpuls, og det er typisk høymarginsalg for sjømatselskapene. I tillegg synes tilbudssiden å være veldig bra under kontroll, man kan til og med argumentere for negativ tilbudsvekst i andre halvår 2022. Så hvis vi får full gjenåpning til sommeren, kan man tenke seg at lakseprisanslagene til analytikerne er for lave, og dermed at også inntjeningsestimatene er for lave, sier strategen.
En siste sektor han finner det verdt å trekke frem er shipping. Her mener Jonassen at spesielt to segmenter fortjener å vektes opp.
– I de fleste shippingsegmentene er det stor motvilje mot å investere i nye skip, fordi man er usikre på hva slags brenselssystemer som kommer til å være gjeldende gjennom skipenes levetid. På 20 år kan det skje store forandringer i hvordan bildet ser ut, på grunn av enten ny teknologi eller nye energibærere, og da risikerer man å sitte igjen med stor residualrisiko. Om man ser på tilbudskurven på den eksisterende flåten, er den lav i stort sett alle segmenter – spesielt innen bilfrakt og i tørrbulk, der den er på det laveste på 20 år. Med normal etterspørselsvekst er det grunnlag for å tro at rateforventningene er for lave, sier han.
Inntektsdrevet oppgang
De siste årene har ført med seg et skifte i fokus fra såkalte vekstaksjer til verdiaksjer, og spesielt førstnevnte har fått juling siden årsskiftet. Men Jonassen mener at verdiaksjer ikke nødvendigvis er noe sted å gjemme seg dersom markedene skulle bli rammet av ytterligere uroligheter. Han påpeker at mange av dem er sykliske, og dermed har hatt unormalt høy inntjening.
– Det er ikke sikkert at verdiaksjer er bedre enn andre i et to års perspektiv, fordi inntjeningen kan falle dersom verden endrer seg. Jeg har ikke noen bestemt oppfatning om det vil skje, men det vi vet om verdiaksjer, er at de følger den økonomiske syklusen i større grad enn andre, fordi inntjeningen svinger mer i takt med den, sier han.
Et av de store temaene i finansmarkedene så langt i år, det fremtidige nivået på verdens styringsrenter, har han ikke noen formening om. Men han er uansett klar på at det ikke er hold i tanken om at aksjemarkedene har blitt løftet unaturlig høyt av det lave rentenivået de siste par årene.
– Det er en stor illusjon. Mange tror sentralbankene har blåst opp aksjer, men de siste to årenes oppgang i aksjemarkedet har vært hundre prosent inntektsdrevet, både i Norge, på S&P 500 og Nasdaq. Det har ingenting med sentralbankene å gjøre. Selskapene har tjent veldig mye mer de siste to årene, og verdsettelsen er lavere enn den var for to år siden om man ser på fremoverskuende pris/inntjening.
